Arbeiderne har blitt borte fra norsk film, og de få som dukker opp er stereotypiske fremstillinger – det er middelklassen som dominerer. Dette mener filmviter Tonje Skar Reiersen i en artikkel i Klassekampen i dag.

Reiersen skal forelese om «arbeideren i skandinavisk samtidsfilm» under Møllebyen Litteraturfestival i Moss seinere i august.

– Dette er ikke noe man tematiserer i den norske filmbransjen i det hele tatt. Man snakker jo om mangfold i forhold til kjønn og etnisitet, men jeg opplever ikke at det er bevissthet om klasse, sier Reiersen.

Hun mener ensrettingen stammer fra det faktum at norske regissører har lik bakgrunn.

– Jeg tror det helt enkelt henger sammen med hvem som lager film i Norge. Regissørene har ganske lik bakgrunn og utgjør en homogen gruppe. Den eneste filmen jeg kan huske å ha sett fra Groruddalen, er «Babycall», og hvor er regissør Pål Sletaune vokst opp? Jo, han er fra Veitvet. Så hvis du skal ha større mangfold i norsk film, trenger du regissører fra andre klasser enn den veldannede, kultiverte middelklassen.

En løsning på den ensidige tematikken kan muligens finnes hos de regionale filmsentrene.

– Det hadde vært gøy, for vi trenger andre fortellinger i Norge. Jeg tror at de regionale filmsentrene har en viktig jobb å gjøre der, med å tiltrekke seg forskjellige grupper og vise dem at det er mulig, mener Reiersen.

Kilde: Klassekampen.