Som erfaren Rushblogg-leser er du selvsagt helt oppdatert på det mange har omtalt som en kommende 3D-revolusjon. (Hvis ikke, les her) I helga får vi det første hint av hva dette kan innebære, når Norge første digitale 3D-visning finner sted i Oslo, Bergen og Trondheim. Anledningen er Disneyanimasjonen Familien Robinson; den første film som er produsert for dette formatet. Filmen har førpremiere på lørdag og søndag, og du kan lese mer om dette her.
Men du reagerer kanskje på at jeg kaller filmen for den første film produsert i 3D. Du har da vitterlig sett forferdelige Haisommer 3-D fra 1983, og vært i flere fornøyelsesparker med lignende visninger!
Produsenter, distributører og en hel del andre har de siste to-tre årene desperat misjonert sine budskap om hvordan det nye 3D-formatet har ingenting til felles med det gamle, at vi må glemme de teite brillene og den halvkjipe opplevelsene vi tidligere har forbundet med dette. Riktignok er brillene der fortsatt, men nå er de blitt datastyrte maskiner med avansert teknologi. Men kan vi tro på dette? Store navn som James Cameron, Peter Jackson, Robert Zemeckis og Steven Spielberg kommer alle med 3D-produksjoner i årene som kommer, og noen av de vil til og med kun vises på denne måten. Men selv om dette legitimerer Hollywoods storsatsing, sier det egentlig lite mer enn at nerderegissørene har funnet seg et nytt leketøy.
– Vi er veldig usikre på dette formatet, og det er viktig å starte i riktig ende. Det kan fort bli tivoli om det gjøres feil! Lars Dybwad-Holmboe i Oslo Kinematografer er blant nøkkelpersonene når 3D-formatets fremtid skal avgjøres her til lands. – Familien Robinson er den første digitale 3D-visningen, men det altfor tidlig å snakke om dette vil bli et satsingsområde for kinoene. Riktignok kan slike visninger bli et trumfkort for kinoene, spesielt fordi dette er noe du ikke kan få hjemme, men det innebærer også nye utgifter for oss og distributørene. Til Familien Robinson har vi skaffet til veie 300 av de nye brillene, men det hadde ikke vært mulig å skaffe til veie nok for en hel visning i eksempelvis Colosseum 1 (som tar 900 besøkende, red.anm).
Dybwad-Holmboe rører ved den kanskje største utfordringene ved nylanseringen av 3D, nemlig kostnadene. Som nevnt, er ikke lenger brillene en 10 øres-dings du kaster etter endt visning, men en sofistikert maskin som koster atskillig mer i innkjøp. Hvem skal ta denne regningen? Og hvordan vil dette påvirke vår mulighet til å faktisk få se de filmene som Hollywood produserer for formatet? –Beowulf er en annen storproduksjon som er laget for 3D-visning, og som etter planen skal ut på norske kinoer 23. november. Men vi vet ikke om den da vil vises i 3D. Både vi og Warner er usikre. Buena Vista derimot tilbyr de norske kinoene å kjøre Tim Burtons Et Førjulsmareritt i 3D denne vinteren, og den skal vi ta.
Den andre store utfordringen med 3D er å overbevise publikum om at dette er noe annet enn det de forbinder med overnevnte fornøyelsesparker. Målsetningen bør vel være at et verktøy på linje med surround eller cgi-animasjon. Det bør ihvertfall ikke resultere i at samtlige filmer baserer seg på at publikum skal skvette av å få ting slengt i ansiktet mens de gomler popkorn. Skal 3D bli et verktøy, må filmskaperne innlemme det i historiefortellingen slik man gjør med eksempelvis nevnte surround. Med aktører som Jackson og Spielberg på banen, er dette kanskje på riktig vei. Men hvem skal ta det første virkelig store skrittet her til lands?
Hvem skal forberede oss på å se James Camerons Avatar i 3D om to år?
