Til tross for at filmbransjen i flere år har satt kjønnsfordeling på agendaen, er det ikke flere kvinner som søker om å få lage film. – Vi undrer på hvorfor vi ikke får inn flere søknader fra kvinner, sier Ivar Køhn.
Til tross for at filmbransjen i flere år har satt kjønnsfordeling på agendaen, er det ikke flere kvinner som søker om å få lage film. – Vi undrer på hvorfor vi ikke får inn flere søknader fra kvinner, sier Ivar Køhn.
Til tross for at filmbransjen i flere år har satt kjønnsfordeling i norsk film på agendaen, er det ikke flere kvinner som søker om å få lage film. – Vi undrer på hvorfor vi ikke får inn flere søknader fra kvinner, sier Ivar Køhn.
Og nå den kvinnelige andelen regissører, produsenter og manusforfattere økes til 40 prosent innen 2010. Gjør den ikke det, vil regjeringen innføre kvotering.
I fjor var det 16,9 prosent kvinner som søkte om å få lage langfilm. Med en så lav andel kan et pålegg om kvotering bli problematisk.
– Hvis det blir en betingelsesløs kvotering blir det jo vanskelig. Derfor må vi prøve å få andelen opp. Vi kommer til å fokusere på å få i gang tiltak som gjør det mer attraktivt for kvinner å jobbe med film. Skjevheten mellom antallet kvinnelige og mannlige filmskapere har ikke bare å gjøre med at kvinner blir stengt ute, men at det å lage film ikke ses som et attraktivt yrkesvalg for kvinner, sier avdelingsdirektør for utvikling og produksjon i Norsk Filminstitutt, Ivar Køhn, til ABC Nyheter.
I år er det bare to norske kvinnelige regissører som har vist spillefilm på kino, og bare Eva Sørhaug debuterte – med filmen Lunsj. Til neste år er tallene bedre. Fem av elleve regissører er kvinner, men bare Katja Eide Jacobsen debuterer som spillefilmregissør.
– Det er flere menn som debuterer hvert år enn kvinner. Jeg syntes at det er synd. På sikt hvis vi skal få opp andelen, og få en sunn konkurranse så bør det være flere kvinner som debuterer. Det er synd hvis vi ikke får nye kvinnelige filmskapere inn. Da vil vi om noen år ha like store problemer igjen, sier Køhn.
Også ved den norske filmskolen i Lillehammer er det lave antallet kvinnelige søkere en bekymring.
– Problemet ligger i å få kvinner til å søke. Kvinner har tydeligvis en høyere terskel for å søke seg inn på filmstudiet enn menn, sier dekan og leder ved filmskolen Malte Wadman. Han tror at noe av årsaken til den lave andelen søkere kommer av at mange jenter ikke føler seg flinke nok.
Wadman forteller at mens prosentandelen kvinner som søker er lav øker andelen kvinner når søkerne tas inn til intervju, og den øker igjen når studieplassene tildeles. Nå ligger andelen kvinnelige studenter på mellom 35 og 40 prosent. Utfordringen er å gjøre terskelen lavere slik at flere jenter søker mener Wadman.
Ser man på tallene fra Norsk filminstitutt viser de noe av det samme. Antallet kvinner som får støtte er høyere enn prosentandelen som har søkt.
Det er likevel ikke slik at andelen kvinner som ueksamineres fra Lillehammer gjenspeiles i antall søknader Norsk Filmfond får inn. Det er langt flere mannlige filmstudenter fra filmskolen som har kommet med langfilmer enn det er kvinner. Køhn er usikker på hvor systemet svikter, men han tror at nøkkelen til å møte regjeringens mål ligger i å bli flinkere til å finne og dyrke frem talentfulle kvinner som lager film.
– Jeg er ganske optimistisk. Jeg tror at det finnes mange kvinnelige filmskapere som vi kan få frem. Det er flere dyktige filmskapere fra filmskolen som ikke har kommet opp på det store lerretet, og det er en utfordring for oss. Men jeg håper vi vil se endringer, sier Køhn.
Foto: Filmweb, 8 kvinner
Til tross for at filmbransjen i flere år har satt kjønnsfordeling på agendaen, er det ikke flere kvinner som søker om å få lage film. – Vi undrer på hvorfor vi ikke får inn flere søknader fra kvinner, sier Ivar Køhn.
Til tross for at filmbransjen i flere år har satt kjønnsfordeling i norsk film på agendaen, er det ikke flere kvinner som søker om å få lage film. – Vi undrer på hvorfor vi ikke får inn flere søknader fra kvinner, sier Ivar Køhn.
Og nå den kvinnelige andelen regissører, produsenter og manusforfattere økes til 40 prosent innen 2010. Gjør den ikke det, vil regjeringen innføre kvotering.
I fjor var det 16,9 prosent kvinner som søkte om å få lage langfilm. Med en så lav andel kan et pålegg om kvotering bli problematisk.
– Hvis det blir en betingelsesløs kvotering blir det jo vanskelig. Derfor må vi prøve å få andelen opp. Vi kommer til å fokusere på å få i gang tiltak som gjør det mer attraktivt for kvinner å jobbe med film. Skjevheten mellom antallet kvinnelige og mannlige filmskapere har ikke bare å gjøre med at kvinner blir stengt ute, men at det å lage film ikke ses som et attraktivt yrkesvalg for kvinner, sier avdelingsdirektør for utvikling og produksjon i Norsk Filminstitutt, Ivar Køhn, til ABC Nyheter.
I år er det bare to norske kvinnelige regissører som har vist spillefilm på kino, og bare Eva Sørhaug debuterte – med filmen Lunsj. Til neste år er tallene bedre. Fem av elleve regissører er kvinner, men bare Katja Eide Jacobsen debuterer som spillefilmregissør.
– Det er flere menn som debuterer hvert år enn kvinner. Jeg syntes at det er synd. På sikt hvis vi skal få opp andelen, og få en sunn konkurranse så bør det være flere kvinner som debuterer. Det er synd hvis vi ikke får nye kvinnelige filmskapere inn. Da vil vi om noen år ha like store problemer igjen, sier Køhn.
Også ved den norske filmskolen i Lillehammer er det lave antallet kvinnelige søkere en bekymring.
– Problemet ligger i å få kvinner til å søke. Kvinner har tydeligvis en høyere terskel for å søke seg inn på filmstudiet enn menn, sier dekan og leder ved filmskolen Malte Wadman. Han tror at noe av årsaken til den lave andelen søkere kommer av at mange jenter ikke føler seg flinke nok.
Wadman forteller at mens prosentandelen kvinner som søker er lav øker andelen kvinner når søkerne tas inn til intervju, og den øker igjen når studieplassene tildeles. Nå ligger andelen kvinnelige studenter på mellom 35 og 40 prosent. Utfordringen er å gjøre terskelen lavere slik at flere jenter søker mener Wadman.
Ser man på tallene fra Norsk filminstitutt viser de noe av det samme. Antallet kvinner som får støtte er høyere enn prosentandelen som har søkt.
Det er likevel ikke slik at andelen kvinner som ueksamineres fra Lillehammer gjenspeiles i antall søknader Norsk Filmfond får inn. Det er langt flere mannlige filmstudenter fra filmskolen som har kommet med langfilmer enn det er kvinner. Køhn er usikker på hvor systemet svikter, men han tror at nøkkelen til å møte regjeringens mål ligger i å bli flinkere til å finne og dyrke frem talentfulle kvinner som lager film.
– Jeg er ganske optimistisk. Jeg tror at det finnes mange kvinnelige filmskapere som vi kan få frem. Det er flere dyktige filmskapere fra filmskolen som ikke har kommet opp på det store lerretet, og det er en utfordring for oss. Men jeg håper vi vil se endringer, sier Køhn.
Foto: Filmweb, 8 kvinner