Kampen om konsulentordningen

Kampen om konsulentordningen

Aage Aaberge krever en evaluering av konsulentsystemet. Yngve Sæther og Maria Ekerhovd ønsker også en gjennomgang, men frykter en snik-markedstilpasning av konsulentfilmen. Kampen om støttesystemet er i gang i forkant av NFIs utarbeiding av nye forskrifter.

I Danmark har det danske filminstituttet en stund hatt definerte kvalitetskriterier og retningslinjer som filmkonsulentene skal forholde seg til når de behandler søknader. Først fikk spillefilmen det, denne våren fikk dokumentaren det samme. Det er ingen sjekkliste, hevder DFI selv, men et utgangspunkt for dialog med søkerne, også med mål om å skape større gjennomsiktighet. Her hjemme holder Norsk filminstitutt på å gå gjennom konsulentsystemet i kjølvannet av filmmeldingen, og avdelingsdirektør Sveinung Golimo i produksjonsavdelingen kan bekrefte at de vurderer tilsvarende løsninger.

– Vi er kjent med DFIs arbeid på dette området og ser også behov for å være tydeligere rundt våre vurderings- og prioriteringskriterier, forteller han til Rushprint. Vi er i prosess med å ansette fem nye konsulenter (én for langfilm/tv-drama, to for dokumentar og to for manusutvikling). Forslag til nye forskrifter er akkurat utarbeidet og sendt ut på høring. Når alle de nye konsulentene er på plass i begynnelsen av 2017, legges det opp til en prosess rundt å drøfte og definere arbeidsprosessene deres. Hvorvidt dette skal nedfelles i et dokument slik DFI har gjort, har vi ikke tatt stilling til.  Men vi ønsker å bli tydeligere og skape større forståelse for det arbeidet som gjøres.

aageaaberge - versjon 2

Etterlyser en evaluering

Produsent i Nordisk film, Aage Aaberge (Kon-Tiki, Den tolvte mann), har i flere år gitt uttrykk for at konsulentene trenger en tydeligere stillingsinstruks, og mener at det også kan ha noe for seg med en klarere presisering av enkelte kvalitetskriterier. Han har studert utlysningen av de nye konsulentstillingen i NFI og mener de er symptomatiske for denne utydeligheten.

– Det står blant annet at du som konsulent skal tilrettelegge for at det blir utviklet og produsert ”et bredt og variert tilbud av audiovisuelle produksjoner av høy kunstnerisk og kulturell kvalitet”, som skal ha ”potensiale til å utfordre og nå et stort publikum både nasjonalt og internasjonalt.” Videre heter det at konsulenten skal ”bidra til en likestilt og bærekraftig bransje”. Det er jo nesten umulig å oppnå alt dette. Hva er ”kulturell kvalitet” og ”bærekraftig bransje”? Hvordan skal konsulenten kunne ha både høye kunstneriske mål og samtidig nå et stort publikum? Det er klart at denne utlysningen er ikke presis nok. Det minner mer om sekkebetegnelser av floskler man kan putte litt ymse inn i selv. Jeg synes nesten litt synd på de som har disse jobbene, fordi det nesten er umulig å levere etter de kriteriene slik de er formulert. Kravene til kvalifikasjoner er innsikt i filmproduksjon generelt, og kunnskap om produksjon av spillefilm, tv-drama og dokumentarfilm, de skal i tillegg kjenne markedet for film og tv-drama, ha bred kunnskap om audiovisuelle produksjonsformer og nye plattformer, evne til nytenkning og ispirasjon… Etter 35 års erfaring i bransjen så vet jeg i hvert fall ikke om jeg kvalifiserer til en sånn jobb.

Aaberge etterlyser en grundig evaluering av hele konsulentordningen.

– Det er aldri i min tid som produsent blitt gjort en ordentlig evaluering av konsulentsystemet, mens vi som produserer film blir evaluert hele tiden. I løpet av mine 35 år i bransjen har vi sett en haug med konsulenter komme og gå, og fortsatt lurer jeg på om de kanskje sitter for kort tid. Det er i hvert fall verd å diskutere. Det tar gjerne 3-4 år å utvikle et filmprosjekt og få det realisert og ut til publikum. Det er omtrent så lenge som en konsulent sitter i sin stilling.

Konsulentfilmen svikter

Aaberge tror hele bransjen er inneforstått med at man må ha en todeling av måten man tildeler midlene på, slik at man ivaretar både børs og katedral. Men han mener noe bør gjøres med den smalere, kunstneriske ambisiøse filmen som sliter på kino.

– Konsulentfilmen stiller ekstremt store krav til konsulentsystemet og får nesten like mye tilskudd til lansering som markedsfilmer. Det er en myte at konsulentfilmen ikke blir markedsført og solgt riktig, og at det er derfor publikum uteblir. Jeg tror rett og slett filmene i for liten grad fenger publikum.

– Selvfølgelig skal vi ha helt andre krav til konsulentfilmen enn til markedsfilmen. Det ligger i premissene. Men om filmene ikke selger 10 000 kinobilletter, da har vi et problem. Selv om du lager smalere og kunstnerisk ambisiøs film, må du likevel kunne definere hva som er målgruppen. Der svikter det i stor grad, ikke minst i vurderingen av hvilke prosjekter som får tilskudd.

Dette er noe han mener kunne vært tydeliggjort gjennom for eksempel kvalitetskriterier for den typen filmen.

– Ikke en sjekkliste, nødvendigvis, men noe som kan tvinge filmskaperne til å tenke over hva de holder på med. Det er ikke skadelig å tvinge filmskapere av konsulentfilmer til å reflektere over hvem som til syvende og sist skal se filmen.

Den danske varianten av kvalitetskriterier har ikke ledet til at de lager dårligere filmer, snarere tvert imot, mener han.

– Se på Vinterbergs Jakten, for eksempel. En strålende film som nesten er en sjangerfilm. De setter tydelig navn på hva de driver med og hva de ønsker å oppnå. Og der slurver vi ofte. Vi har en voldsom fortelleriver og glede, og så glemmer vi å stille noen helt fundamentale spørsmål.

Yngve Sæther
Yngve Sæther

Frykten for mer byråkrati

Produsent i Motlys, Yngve Sæther (Oslo 31.August, Alt det vakre), er ikke enig i Aaberges oppfatning om hva konsulentfilmen kan lære av markedsfilmen.

– Jeg mener at konsulentfilmene skal stå i sterk kontrast til markedsfilmene. Konsulentsystemet vil fungere best når det ikke pålegges for mange føringer. Tenker man for mye repertoar, at man skal oppfylle noen kriterier, så ender man fort opp med å velge de nest beste filmene. Og da har man tapt, slik jeg ser det.

Han er tilhenger av en gjennomgang av ordningen som kan bidra til større åpenhet og diskusjon om hva vi vil med konsulentordningen. Men han er på sin side betenkt over den byråkratiseringen som ordningen har vært utsatt for så lenge han har fulgt den.

– En stor del av jobben til konsulentene handler allerede om å oppfylle en god del kriterier og krav. De siste 15 årene har systemet spist opp mer og mer av konsulentenes frihet. Jo flere føringer og agendaer de må ta hensyn til, jo flere føringer legger filmskaperne på seg selv. Jeg tror vi maler oss selv inn i et hjørne på den måten. Alle slike føringer og agendaer er i utgangspunktet kunstfiendtlige. Med flere føringer, kan man unnskylde seg med at man må følge hensyn som er pålagt en. Om konsulenten kan begrunne med at han eller hun går for den beste filmen, ut i fra kunstneriske kriterier, så bør det være gjennomsiktig nok.

Likevel ser han forbedringspotensiale og etterlyser et større fokus på regissøren.

– Det ville vært bra om prosjektene som er shortlistet hos konsulenten får en tydelig og grundig tilbakemelding. Av og til får man avslag uten å forstå helt hva konsulenten mener var svakheten ved prosjektet. Man får bare høre at man har prioritert annerledes.

– Om nye retningslinjer leder til enda flere føringer, så er jeg skeptisk til det. Men om det handler om en bevisstgjøring som kan få fram nye filmfortellere, så er det positivt. Kvalitet er ekstremt vanskelig å lage kriterier for. Du kan ikke byråkratisere deg fram til en metode som fanger opp talentene.

– Jeg synes at regissørens visjon blir altfor lite tatt hensyn til. Den største trusselen mot konsulentfilmen er at markedstenkningen har sneket seg inn i litt for mange ledd i NFI. Og dette går opp til departementsnivå. Klimaet i dag er sånn at om du lager en kunstnerisk film som koster mye, så kan du glemme å få laget filmen slik regissøren ønsker å lage den (I nyeste utgaven av Rushprint kan du også lese om regissørenes etterlysning av større bevissthet rundt regikonsept).

Maria Ekerhovd - versjon 2
Maria Ekerhovd

Snik-markedstilpasning?

Produsent i Mer Film, Maria Ekerhovd (Mot Naturen, Dirk Ohm), deler Sæthers bekymring for en ”snik-markedstilpasning” av konsulentfilmen. Hun etterspør også en større tydelighet på hva konsulentenes mandat er.

– Hvilke kriterier skal de forholde seg til? Veldig ofte begrunnes ikke avslag med annet enn at et annet prosjekt fikk prioritet. Når så lite konkret er formulert om konsulentenes arbeid, er det en fare for at man kan begynne å ta hensyn til føringer som ikke nødvendigvis er uttalt offisielt, og som det filmpolitisk ikke er tatt noen diskusjon på.

Ekerhovd er tilhenger av konsulentsystemet slik det i hovedsak er i dag.

– Jeg har ingen tro på komiteer eller automatiske ordninger for produksjonsstøtte til ”konsulentfilmen”, jeg tror det er viktig med en konsulent som tar ansvar for sine valg. Men det er avhengig av at konsulentene er kvalifisert og at de kan bestemme fritt utifra hvilke prosjekter de anser som de beste. Verste scenario med et vurderingsskjema er jo at et prosjekt scorer på alle kriteriene, men like fullt forblir et dårlig prosjekt.

Det viktigste for Ekerhovd er derfor ikke innføring kvalitetskriterier, men at man har tydelige konsulenter med integritet.

– Konsulenter som tør å gå ut i det offentlige rom og fortelle hva de velger å prioritere. Og en avdelingsdirektør og direktør på toppen som er tydelig på det samme. Om det foreligger andre føringer enn at konsulenten skal baserer sine valg på kunstneriske vurderinger, så er det viktig at det kommer på bordet. Det er viktig at konsulentene selv innser verdien av å engasjere seg i dette. I det øyeblikket det ikke er en diskusjon begynner det å bli skummelt. Hovedproblemet er likevel fortsatt at konsulentene har så lite penger at handlingsrommet deres er blitt mindre. Om de i tillegg skal forholde seg til stadig nye føringer, så blir i hvert fall ikke de beste prosjektene alltid valgt. Og det er svært betenkelig.

NFI melder at neste fase av prosessen er å utarbeide søknadsveiledning for de forskjellige tilskuddsordningene. Den nye søknadsveiledningen skal være klar ved årsskiftet da nye forskrifter trår ikraft og NFI får nye nettsider. NFI planlegger også informasjonsmøter i løpet høsten der bransjen både kan få informasjon og anledning til å stille spørsmål til våre konsulenter og saksbehandlere.

Denne artikkelen står på trykk i den nye utgaven av Rushprint. Der kan du også også lese om regissørenes etterlysning av større bevissthet rundt regikonsept.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Kampen om konsulentordningen

Kampen om konsulentordningen

Aage Aaberge krever en evaluering av konsulentsystemet. Yngve Sæther og Maria Ekerhovd ønsker også en gjennomgang, men frykter en snik-markedstilpasning av konsulentfilmen. Kampen om støttesystemet er i gang i forkant av NFIs utarbeiding av nye forskrifter.

I Danmark har det danske filminstituttet en stund hatt definerte kvalitetskriterier og retningslinjer som filmkonsulentene skal forholde seg til når de behandler søknader. Først fikk spillefilmen det, denne våren fikk dokumentaren det samme. Det er ingen sjekkliste, hevder DFI selv, men et utgangspunkt for dialog med søkerne, også med mål om å skape større gjennomsiktighet. Her hjemme holder Norsk filminstitutt på å gå gjennom konsulentsystemet i kjølvannet av filmmeldingen, og avdelingsdirektør Sveinung Golimo i produksjonsavdelingen kan bekrefte at de vurderer tilsvarende løsninger.

– Vi er kjent med DFIs arbeid på dette området og ser også behov for å være tydeligere rundt våre vurderings- og prioriteringskriterier, forteller han til Rushprint. Vi er i prosess med å ansette fem nye konsulenter (én for langfilm/tv-drama, to for dokumentar og to for manusutvikling). Forslag til nye forskrifter er akkurat utarbeidet og sendt ut på høring. Når alle de nye konsulentene er på plass i begynnelsen av 2017, legges det opp til en prosess rundt å drøfte og definere arbeidsprosessene deres. Hvorvidt dette skal nedfelles i et dokument slik DFI har gjort, har vi ikke tatt stilling til.  Men vi ønsker å bli tydeligere og skape større forståelse for det arbeidet som gjøres.

aageaaberge - versjon 2

Etterlyser en evaluering

Produsent i Nordisk film, Aage Aaberge (Kon-Tiki, Den tolvte mann), har i flere år gitt uttrykk for at konsulentene trenger en tydeligere stillingsinstruks, og mener at det også kan ha noe for seg med en klarere presisering av enkelte kvalitetskriterier. Han har studert utlysningen av de nye konsulentstillingen i NFI og mener de er symptomatiske for denne utydeligheten.

– Det står blant annet at du som konsulent skal tilrettelegge for at det blir utviklet og produsert ”et bredt og variert tilbud av audiovisuelle produksjoner av høy kunstnerisk og kulturell kvalitet”, som skal ha ”potensiale til å utfordre og nå et stort publikum både nasjonalt og internasjonalt.” Videre heter det at konsulenten skal ”bidra til en likestilt og bærekraftig bransje”. Det er jo nesten umulig å oppnå alt dette. Hva er ”kulturell kvalitet” og ”bærekraftig bransje”? Hvordan skal konsulenten kunne ha både høye kunstneriske mål og samtidig nå et stort publikum? Det er klart at denne utlysningen er ikke presis nok. Det minner mer om sekkebetegnelser av floskler man kan putte litt ymse inn i selv. Jeg synes nesten litt synd på de som har disse jobbene, fordi det nesten er umulig å levere etter de kriteriene slik de er formulert. Kravene til kvalifikasjoner er innsikt i filmproduksjon generelt, og kunnskap om produksjon av spillefilm, tv-drama og dokumentarfilm, de skal i tillegg kjenne markedet for film og tv-drama, ha bred kunnskap om audiovisuelle produksjonsformer og nye plattformer, evne til nytenkning og ispirasjon… Etter 35 års erfaring i bransjen så vet jeg i hvert fall ikke om jeg kvalifiserer til en sånn jobb.

Aaberge etterlyser en grundig evaluering av hele konsulentordningen.

– Det er aldri i min tid som produsent blitt gjort en ordentlig evaluering av konsulentsystemet, mens vi som produserer film blir evaluert hele tiden. I løpet av mine 35 år i bransjen har vi sett en haug med konsulenter komme og gå, og fortsatt lurer jeg på om de kanskje sitter for kort tid. Det er i hvert fall verd å diskutere. Det tar gjerne 3-4 år å utvikle et filmprosjekt og få det realisert og ut til publikum. Det er omtrent så lenge som en konsulent sitter i sin stilling.

Konsulentfilmen svikter

Aaberge tror hele bransjen er inneforstått med at man må ha en todeling av måten man tildeler midlene på, slik at man ivaretar både børs og katedral. Men han mener noe bør gjøres med den smalere, kunstneriske ambisiøse filmen som sliter på kino.

– Konsulentfilmen stiller ekstremt store krav til konsulentsystemet og får nesten like mye tilskudd til lansering som markedsfilmer. Det er en myte at konsulentfilmen ikke blir markedsført og solgt riktig, og at det er derfor publikum uteblir. Jeg tror rett og slett filmene i for liten grad fenger publikum.

– Selvfølgelig skal vi ha helt andre krav til konsulentfilmen enn til markedsfilmen. Det ligger i premissene. Men om filmene ikke selger 10 000 kinobilletter, da har vi et problem. Selv om du lager smalere og kunstnerisk ambisiøs film, må du likevel kunne definere hva som er målgruppen. Der svikter det i stor grad, ikke minst i vurderingen av hvilke prosjekter som får tilskudd.

Dette er noe han mener kunne vært tydeliggjort gjennom for eksempel kvalitetskriterier for den typen filmen.

– Ikke en sjekkliste, nødvendigvis, men noe som kan tvinge filmskaperne til å tenke over hva de holder på med. Det er ikke skadelig å tvinge filmskapere av konsulentfilmer til å reflektere over hvem som til syvende og sist skal se filmen.

Den danske varianten av kvalitetskriterier har ikke ledet til at de lager dårligere filmer, snarere tvert imot, mener han.

– Se på Vinterbergs Jakten, for eksempel. En strålende film som nesten er en sjangerfilm. De setter tydelig navn på hva de driver med og hva de ønsker å oppnå. Og der slurver vi ofte. Vi har en voldsom fortelleriver og glede, og så glemmer vi å stille noen helt fundamentale spørsmål.

Yngve Sæther
Yngve Sæther

Frykten for mer byråkrati

Produsent i Motlys, Yngve Sæther (Oslo 31.August, Alt det vakre), er ikke enig i Aaberges oppfatning om hva konsulentfilmen kan lære av markedsfilmen.

– Jeg mener at konsulentfilmene skal stå i sterk kontrast til markedsfilmene. Konsulentsystemet vil fungere best når det ikke pålegges for mange føringer. Tenker man for mye repertoar, at man skal oppfylle noen kriterier, så ender man fort opp med å velge de nest beste filmene. Og da har man tapt, slik jeg ser det.

Han er tilhenger av en gjennomgang av ordningen som kan bidra til større åpenhet og diskusjon om hva vi vil med konsulentordningen. Men han er på sin side betenkt over den byråkratiseringen som ordningen har vært utsatt for så lenge han har fulgt den.

– En stor del av jobben til konsulentene handler allerede om å oppfylle en god del kriterier og krav. De siste 15 årene har systemet spist opp mer og mer av konsulentenes frihet. Jo flere føringer og agendaer de må ta hensyn til, jo flere føringer legger filmskaperne på seg selv. Jeg tror vi maler oss selv inn i et hjørne på den måten. Alle slike føringer og agendaer er i utgangspunktet kunstfiendtlige. Med flere føringer, kan man unnskylde seg med at man må følge hensyn som er pålagt en. Om konsulenten kan begrunne med at han eller hun går for den beste filmen, ut i fra kunstneriske kriterier, så bør det være gjennomsiktig nok.

Likevel ser han forbedringspotensiale og etterlyser et større fokus på regissøren.

– Det ville vært bra om prosjektene som er shortlistet hos konsulenten får en tydelig og grundig tilbakemelding. Av og til får man avslag uten å forstå helt hva konsulenten mener var svakheten ved prosjektet. Man får bare høre at man har prioritert annerledes.

– Om nye retningslinjer leder til enda flere føringer, så er jeg skeptisk til det. Men om det handler om en bevisstgjøring som kan få fram nye filmfortellere, så er det positivt. Kvalitet er ekstremt vanskelig å lage kriterier for. Du kan ikke byråkratisere deg fram til en metode som fanger opp talentene.

– Jeg synes at regissørens visjon blir altfor lite tatt hensyn til. Den største trusselen mot konsulentfilmen er at markedstenkningen har sneket seg inn i litt for mange ledd i NFI. Og dette går opp til departementsnivå. Klimaet i dag er sånn at om du lager en kunstnerisk film som koster mye, så kan du glemme å få laget filmen slik regissøren ønsker å lage den (I nyeste utgaven av Rushprint kan du også lese om regissørenes etterlysning av større bevissthet rundt regikonsept).

Maria Ekerhovd - versjon 2
Maria Ekerhovd

Snik-markedstilpasning?

Produsent i Mer Film, Maria Ekerhovd (Mot Naturen, Dirk Ohm), deler Sæthers bekymring for en ”snik-markedstilpasning” av konsulentfilmen. Hun etterspør også en større tydelighet på hva konsulentenes mandat er.

– Hvilke kriterier skal de forholde seg til? Veldig ofte begrunnes ikke avslag med annet enn at et annet prosjekt fikk prioritet. Når så lite konkret er formulert om konsulentenes arbeid, er det en fare for at man kan begynne å ta hensyn til føringer som ikke nødvendigvis er uttalt offisielt, og som det filmpolitisk ikke er tatt noen diskusjon på.

Ekerhovd er tilhenger av konsulentsystemet slik det i hovedsak er i dag.

– Jeg har ingen tro på komiteer eller automatiske ordninger for produksjonsstøtte til ”konsulentfilmen”, jeg tror det er viktig med en konsulent som tar ansvar for sine valg. Men det er avhengig av at konsulentene er kvalifisert og at de kan bestemme fritt utifra hvilke prosjekter de anser som de beste. Verste scenario med et vurderingsskjema er jo at et prosjekt scorer på alle kriteriene, men like fullt forblir et dårlig prosjekt.

Det viktigste for Ekerhovd er derfor ikke innføring kvalitetskriterier, men at man har tydelige konsulenter med integritet.

– Konsulenter som tør å gå ut i det offentlige rom og fortelle hva de velger å prioritere. Og en avdelingsdirektør og direktør på toppen som er tydelig på det samme. Om det foreligger andre føringer enn at konsulenten skal baserer sine valg på kunstneriske vurderinger, så er det viktig at det kommer på bordet. Det er viktig at konsulentene selv innser verdien av å engasjere seg i dette. I det øyeblikket det ikke er en diskusjon begynner det å bli skummelt. Hovedproblemet er likevel fortsatt at konsulentene har så lite penger at handlingsrommet deres er blitt mindre. Om de i tillegg skal forholde seg til stadig nye føringer, så blir i hvert fall ikke de beste prosjektene alltid valgt. Og det er svært betenkelig.

NFI melder at neste fase av prosessen er å utarbeide søknadsveiledning for de forskjellige tilskuddsordningene. Den nye søknadsveiledningen skal være klar ved årsskiftet da nye forskrifter trår ikraft og NFI får nye nettsider. NFI planlegger også informasjonsmøter i løpet høsten der bransjen både kan få informasjon og anledning til å stille spørsmål til våre konsulenter og saksbehandlere.

Denne artikkelen står på trykk i den nye utgaven av Rushprint. Der kan du også også lese om regissørenes etterlysning av større bevissthet rundt regikonsept.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY