Nyhetsbrev RSS


– Nyskapningen hemmes

Den økonomiske krisen har rammet TV-kanalenes satsning på eksterne produksjoner. Bransjen frykter nå at TV-kanalene vil ta færre sjanser, og at det vil gå utover nyskapningen i norsk TV.

 

 

– Nyskapningen hemmes

Mens vi venter på nyskapningen innen tv-drama: Her Anders Danielsen Lie og Anders Baasmo Christiansen i "Koselig med peis" som sannsynligvis kommer på NRK til høsten.

Generalsekretær i Norske Film og TV-produsenters forening, Leif Holst Jensen, påpeker at selv om de store økonomiske innstramningene kom i fjor, ser vi fortsatt effekten av finanskrisen i TV-bransjen.

      – Markedet er usikkert. Norge er heldigvis et rikt land, så vi har kommet bedre ut av det enn mange andre. Men med en så stor nedgang i annonseinntekter som for eksempel TV2 har opplevd, vil det berøre bransjen. Vi ser at beslutningene sitter lengre inne hos TV-kanalene nå enn før. Avgjørelsene om innkjøp kommer tettere på produksjonen. Vi er urolige over situasjonen. Det er allerede noen selskap som har kastet inn håndkleet fordi de ikke får det til å gå rundt. Kanalene tar dessuten færre sjanser, noe som gjør resultatet mindre nyskapende. Resultatet er mer import av programmer fra utlandet i stedet for at vi satser på å lage nyskapende TV i Norge som vi kan selge til utlandet.

      Men hvem blir hardest rammet av den dårlige økonomien?

      – Det har alltid vært tøft for dokumentaristene, og det vil det nok fortsette å være. Men det er snakk om en liten del av bransjen økonomisk sett. Den store delen handler om underholdning – og der er det mye usikkerhet. Om noen av de store reality-satsingene forsvinner vil det merkes godt i bransjen.

      Han legger til at det også er veldig usikkert for dramaproduksjonen. Situasjonen blir ekstra vanskelig på grunn av reglene rundt produktplassering og reklameavbrudd, mener han. Det er strengere regler for reklameavbrudd for drama enn underholdning og sport, og reglene for produktplassering er strengere i Norge enn de fleste andre sammenlignbare land. Dette gjør at det blir vanskeligere å tjene penger på annonseinntekter i dramaserier enn innen andre sjangere som sport og underholdning.


       –Hvis en TV-kanal må velge mellom å sende et underholdningsprogram til 1,5 millioner eller en dramaproduksjon til 2,5 millioner, og dramaproduksjonen i tillegg gir lavere reklameinntekter, da blir valget enkelt. Vi ønsker at dramaproduksjon skal ha like konkurransevilkår med sammenlignbare land og med de andre TV-sjangrene. Det er ingen grunn til at vi skal gjøre det vanskeligere for oss selv enn nødvendig. Hvis vilkårene blir for tøffe legger heller produsentene produksjonene til andre land og omgår på den måten de norske produktplasseringsreglene. Jeg hadde ikke trodd at jeg noen gang skulle sitte og argumentere for reklameavbrudd på TV, men alternativet er jo at pengene går til underholdning og sport i stedet for drama.

Petter Wallace leder eksternredaksjonen i NRK. Han understreker at kanalens satsning på eksterne produksjoner vil holde seg på samme nivå som tidligere – selv om kanalen fortsatt vil være den minste innkjøperen av eksterne produksjoner i det norske markedet.

– Vi har en selvpåført forpliktelse som går på det at 10 % av det totale produksjonsbudsjettet skal gå til eksterne produksjoner. I 2009 lå vi på akkurat 10 %, i 2010 regner vi med å gå over. NRK bruker 140-160 millioner i året på eksterne produksjoner, vi regner med å ligge rundt der også i årene fremover. I år kommer vi nok til å ligge litt over, hvor mye er vanskelig å si fordi det er så mange andre faktorer som spiller inn. For eksempel kan det hende vi velger å produsere noe eksternt som opprinnelig var tenkt som en intern produksjon og at midlene til ekstern produksjon dermed øker.

      NRK produserer det meste selv og vil fortsette med det i overskuelig fremtid, tror Wallace.

      –Bransjen utvikler seg først og fremst ved å tilfredsstille de andre tre kanalenes behov. Det vil si at de er sterke på underholdning og faktaunderholdning, men har mindre kompetanse innen kulturprogrammer og dessverre etter hvert også på dokumentar. Det farger hva vi kjøper inn. Vår oppgave er å kjøpe inn de beste programmene.

       –I dag fordeler innkjøpet seg ganske jevnt på fem kategorier; barneprogrammer, underholdning, faktaunderholdning, dokumentar og drama. Ca. 20% i hver kategori. I tillegg kjøper vi inn kulturdokumentarer, naturprogrammer, livssynsprogrammer og spesialprogrammer for døve, men det utgjør veldig lite av helheten.

      Wallace sier at NRKs storsatsninger på Melodi Grand Prix og OL ikke vil påvirke satsningen på eksterne produksjoner.


      –Når NRK har tunge utgiftsår så satser vi mer på mellomåra. Men fordi vi ligger så langt i forkant med bestillingene, så vil ikke det påvirke vår satsning på eksterne produksjoner. Det betyr bare at det vil bli lengre tid mellom produksjon og sending. Satsningen på eksterne produksjoner holder seg jevn, selv om sendingene fordeles ujevnt.

      Eksternredaksjonen ble opprettet i april 2009 for å håndtere alt innkjøp av eksterne produksjoner. Redaksjonen ledes av Petter Wallace, og består ellers av fem prosjektsjefer med ansvar for hver sin sjanger.

      –NRK har produsert det meste selv, derfor har organisasjonen vært veldig rettet mot produksjon. Vi har et behov for å kunne tappe inn i bransjen og utnytte potensialet som ligger der, derfor ble denne redaksjonen opprettet. Før var det vanskelig for eksterne produsenter å vite hvem man skulle henvende seg til i NRK. Nå går alt gjennom oss. Vi vurderer prosjektene og avgjør hva som skal kjøpes inn. Vurderingen gjøres i samarbeid med det interne produksjonsmiljøet for å unngå overlappinger, men det er til slutt vi som tar avgjørelsen.

      –Bransjen har vært veldig flinke til å komme til oss med ideer til produksjoner. Vi får nå tilbud på produksjoner vi ikke hadde fått før.


«Kommenter denne artikkelen»

RUSHBLOGG

Carl Th. Dreyer møter filmstudenter

Skuespillerne klare for «Viktoria»

Anna Odell lager film om mobbing

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer