Cates utallige ansikter

5. oktober 2007 av Eirik Smidesang Slåen

Cate Blanchett har i løpet av de siste ti årene levert en rekke solide, men samtidig uhyre varierte roller. I løpet av denne perioden har hun klatret helt i teten av sin skuespillergenerasjon. I et brutalt crescendo har hun blitt publikumsyndling, og vist seg som en sjelden stabilitet i enhver film hun signerer på å gjøre. Men det er først i høst og il våren at Cate virkelig etablerer seg som superstjerne, og det med fire roller så forskjellige at man har vanskelig for å tro at det lar seg gjøre. LA Times har i dag et større intervju med henne om nettopp dette.

Cate er om noen uker norgesaktuell i Elizabeth: The Golden Age, der hun igjen kles opp i enorme parykker og kjoler for å gjenta gjennombruddsrollen sin som Dronning Elizabeth 1., denne gangen med undertittelen kvinne, kriger, dronning. Spennet kunne ikke være større til rollen som eksentrisk og mumlende Bob Dylan i I’m Not There noen måneder senere. Og overgangen er like stor til rollen som Indys nemesis i Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull, her som russisk machotorturist komplett med både øyelapp og sverd.

Til slutt avrunder hun det hele med den kvinnelige hovedrollen i David Finchers The Curious Case of Benjamin Button; som kona til en mann som aldres baklengs i det som er neste års kanskje mest besnærende filmprosjekt. Ja, også glemte jeg at hun sannsynligvis skal innom studio å gjøre stemmen til Mrs. Fox i dette animasjonsprosjektet. Man kan miste pusten av mindre..