Vi trenger en løsning nå!

Vi trenger en løsning nå!

Det ser ut som om Netflix kjøpte akkurat nok norske titler til å kunne lansere seg i Skandinavia med passe rett rygg, for så å gi blanke etter at kundene var om bord. Marius Øfsti lanserer her forslag til løsning på norsk films mest akutte problem akkurat nå.

Norsk film står på randen av en krise. Dersom filmen forsvinner for publikum når den forsvinner fra kino, vil den ikke bare miste inntekter, men også legitimitet. Og det er ikke et problem bransjen er i stand til å løse på egen hånd.

For ett år siden undersøkte jeg på vegne av Rushprint tilbudet av norsk film i det nye digitale hjemmemarkedet. Den gang var det med en oppfatning av at norsk film ikke var tilgjengelig etter at den hadde forlatt kinoene. Resultatet av undersøkelsen var derimot forsiktig optimistisk. Filmene finnes, de er bare spredd på så mange tjenester at de oppleves som utilgjengelige. Dessuten mangler mange filmer fra de største tjenestene, som Netflix og iTunes.

Siden den gang har det vært enkelte oppturer. Børning og Jul i Flåklypa ble i hvert fall massivt markedsført på de ulike digitale kanalene, og Børning fikk gode digitale seertall. Filmen ble også siden massivt markedsført av Viaplay på deres strømmetjeneste, en hyggelig oppmerksomhet fra en tjeneste som fortsatt har et svært dårlig utvalg av norske filmer. Og med svært dårlig utvalg så mener jeg fire norske filmer.

For alle andre titler enn Børning ser det mørkere ut nå enn i fjor.

Da bemerket jeg at det så ut som om Netflix ikke hadde kjøpt inn ny norsk film siden lanseringen i 2012, nå virker det som de filmene som er der skal ut (jf. vårt intervju med Vibeke Skistad).

Det ser med andre ord ut som om Netflix kjøpte akkurat nok titler til å kunne lansere seg i Skandinavia med passe rett rygg, for så å gi blanke etter at kundene var om bord.

Både NFI og Filmweb ga inntrykk av at ting skulle skje da vi sist satte fokus på dette på rushprint.no, men det har ikke skjedd mye. At HBO signaliserer at de vil kjøpe mer norsk film, er positivt, men i skrivende stund er markedsandelen til HBO mye lavere enn den Netflix kan vise til.

Når jeg snakket med et knippe bransjeaktører i fjor, ble det nevnt at «noen» jobbet med «noe» som kunne lette levering og klarering for norske filmer, etter modell av musikkbransjens Phonofile som jeg tidligere har omtalt i Rushprint i rosende ordelag. Det er lite som tyder på at det har vært noen utvikling av betydning siden den gang. (Forresten, TV 2, husker dere Phonofile, som dere var med på å sette i gang? Det var en god idé, ikke sant?)

En felles tjeneste for levering av norsk film til «alle» de viktige strømmeleverandørene er et viktig skritt i riktig retning.

Jeg er dessverre redd for at det ikke er noe bransjen er i stand til å få på plass selv, og at det dermed trengs et initiativ også på politisk nivå.

Videre vil det ikke være tilstrekkelig å levere en rent teknisk tjeneste når det er rettigheter og inntekter som er den egentlige utfordringen. Om en slik løsning tvert imot løftes opp på politisk nivå, kan det også være mulig å knytte det til mål og incentiver for å få vist norsk film.

Det burde være mulig å knytte for eksempel etterhåndsstøtten mer dynamisk opp mot hvor og hvordan filmene faktisk blir sett. Kanskje kan også en slik felles digital distribusjonssentral brukes til å klarere internasjonale rettigheter og, slik etterhåndsstøtten også gjør i dag, kompensere/belønne rettighetssalg. Kanskje er det også en mulig metode norsk film kan møte det fryktede felles EU-markedet for rettigheter med. Hva om norsk film kunne møte Europa med NRKbeta doktrinen: «Den eneste måten å ha kontroll på innholdet ditt er å være den beste tilbyderen av det.»

Alt dette kommer likevel til kort om de internasjonale tjenestene, og særlig deres norske avdelinger, takker nei til norsk film.

Muligens kan pillen sukres ved at norske distributører og produsenter kan kompenseres av det offentlige ved salg av film, slik at de kan godta (enda) dårligere betaling, men det er ikke en langsiktig strategi.

Norsk film trenger to ting for å nå fram til publikum hjemme:

En portal der folk ser film på sine Apple- og Smart-tv-er, chromecaster, tableter, xboxer og playstationer, som tilbyr all ny norsk film raskt og til en høy pris. Det bør gjerne være i form av et vindu der filmen bare er tilgjengelig for kjøp, før den er tilgjengelig for leie. Norske tilbydere av nett og nettbasert innhold burde stå langt fram i køen for å få lov til å etablere dette. Om de ikke klarer det på egen hånd, og det ser ikke sånn ut nå, bør de oppfordres til dette fra politisk hold. Jeg antar at det finnes et repertoar av pisk og gulrot som kan legge til rette for dette.

Det andre norsk film trenger for å vinne posisjon i hjemmet, er en tjeneste som sikrer tilgang til alle eldre og ikke så nye norske filmer, igjen på de stedene der folk faktisk ser film. Dette kan enten løses gjennom Filmbib, en mer tilgjengelig utgave av Filmarkivet, eller for den saks skyld NRK. Distributører og produsenter må sikres inntekter, men om det gjøres gjennom en «Spotify-modell», støtteordninger eller andre løsninger, er sekundært.

Dersom slike løsninger ikke kommer på plass, blir det kritisk for norsk film. Ikke bare i hjemmet.

Om publikum opplever norsk film som borte når den forlater kinosalen, vil det kunne føre til en legitimitetskrise for hele bransjen.

Hvorfor skal det offentlige bruke penger på å finansiere filmer som er borte et halvt år etter premieren?

Marius Øfsti er universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Han er mer en gjennomsnittelig opptatt av filmdistribusjon.

1 kommentar til Vi trenger en løsning nå!

  1. Films of Norway as har brukt flere år på å finne teknisk løsning, samt kartlegge hvilke rettigheter som eies av hvem. Det nærmer seg lansering i USA og vi utvikler gjerne konseptet i samarbeid med myndigheter (eller andre) til også å gjøre tjenesten tilgjengelig i Norge (eventuelt andre land).
    Ta gjerne kontakt på mail; geir@filmsofnorway.com eller på tlf 92011690

Legg igjen en kommentar

Vi trenger en løsning nå!

Vi trenger en løsning nå!

Det ser ut som om Netflix kjøpte akkurat nok norske titler til å kunne lansere seg i Skandinavia med passe rett rygg, for så å gi blanke etter at kundene var om bord. Marius Øfsti lanserer her forslag til løsning på norsk films mest akutte problem akkurat nå.

Norsk film står på randen av en krise. Dersom filmen forsvinner for publikum når den forsvinner fra kino, vil den ikke bare miste inntekter, men også legitimitet. Og det er ikke et problem bransjen er i stand til å løse på egen hånd.

For ett år siden undersøkte jeg på vegne av Rushprint tilbudet av norsk film i det nye digitale hjemmemarkedet. Den gang var det med en oppfatning av at norsk film ikke var tilgjengelig etter at den hadde forlatt kinoene. Resultatet av undersøkelsen var derimot forsiktig optimistisk. Filmene finnes, de er bare spredd på så mange tjenester at de oppleves som utilgjengelige. Dessuten mangler mange filmer fra de største tjenestene, som Netflix og iTunes.

Siden den gang har det vært enkelte oppturer. Børning og Jul i Flåklypa ble i hvert fall massivt markedsført på de ulike digitale kanalene, og Børning fikk gode digitale seertall. Filmen ble også siden massivt markedsført av Viaplay på deres strømmetjeneste, en hyggelig oppmerksomhet fra en tjeneste som fortsatt har et svært dårlig utvalg av norske filmer. Og med svært dårlig utvalg så mener jeg fire norske filmer.

For alle andre titler enn Børning ser det mørkere ut nå enn i fjor.

Da bemerket jeg at det så ut som om Netflix ikke hadde kjøpt inn ny norsk film siden lanseringen i 2012, nå virker det som de filmene som er der skal ut (jf. vårt intervju med Vibeke Skistad).

Det ser med andre ord ut som om Netflix kjøpte akkurat nok titler til å kunne lansere seg i Skandinavia med passe rett rygg, for så å gi blanke etter at kundene var om bord.

Både NFI og Filmweb ga inntrykk av at ting skulle skje da vi sist satte fokus på dette på rushprint.no, men det har ikke skjedd mye. At HBO signaliserer at de vil kjøpe mer norsk film, er positivt, men i skrivende stund er markedsandelen til HBO mye lavere enn den Netflix kan vise til.

Når jeg snakket med et knippe bransjeaktører i fjor, ble det nevnt at «noen» jobbet med «noe» som kunne lette levering og klarering for norske filmer, etter modell av musikkbransjens Phonofile som jeg tidligere har omtalt i Rushprint i rosende ordelag. Det er lite som tyder på at det har vært noen utvikling av betydning siden den gang. (Forresten, TV 2, husker dere Phonofile, som dere var med på å sette i gang? Det var en god idé, ikke sant?)

En felles tjeneste for levering av norsk film til «alle» de viktige strømmeleverandørene er et viktig skritt i riktig retning.

Jeg er dessverre redd for at det ikke er noe bransjen er i stand til å få på plass selv, og at det dermed trengs et initiativ også på politisk nivå.

Videre vil det ikke være tilstrekkelig å levere en rent teknisk tjeneste når det er rettigheter og inntekter som er den egentlige utfordringen. Om en slik løsning tvert imot løftes opp på politisk nivå, kan det også være mulig å knytte det til mål og incentiver for å få vist norsk film.

Det burde være mulig å knytte for eksempel etterhåndsstøtten mer dynamisk opp mot hvor og hvordan filmene faktisk blir sett. Kanskje kan også en slik felles digital distribusjonssentral brukes til å klarere internasjonale rettigheter og, slik etterhåndsstøtten også gjør i dag, kompensere/belønne rettighetssalg. Kanskje er det også en mulig metode norsk film kan møte det fryktede felles EU-markedet for rettigheter med. Hva om norsk film kunne møte Europa med NRKbeta doktrinen: «Den eneste måten å ha kontroll på innholdet ditt er å være den beste tilbyderen av det.»

Alt dette kommer likevel til kort om de internasjonale tjenestene, og særlig deres norske avdelinger, takker nei til norsk film.

Muligens kan pillen sukres ved at norske distributører og produsenter kan kompenseres av det offentlige ved salg av film, slik at de kan godta (enda) dårligere betaling, men det er ikke en langsiktig strategi.

Norsk film trenger to ting for å nå fram til publikum hjemme:

En portal der folk ser film på sine Apple- og Smart-tv-er, chromecaster, tableter, xboxer og playstationer, som tilbyr all ny norsk film raskt og til en høy pris. Det bør gjerne være i form av et vindu der filmen bare er tilgjengelig for kjøp, før den er tilgjengelig for leie. Norske tilbydere av nett og nettbasert innhold burde stå langt fram i køen for å få lov til å etablere dette. Om de ikke klarer det på egen hånd, og det ser ikke sånn ut nå, bør de oppfordres til dette fra politisk hold. Jeg antar at det finnes et repertoar av pisk og gulrot som kan legge til rette for dette.

Det andre norsk film trenger for å vinne posisjon i hjemmet, er en tjeneste som sikrer tilgang til alle eldre og ikke så nye norske filmer, igjen på de stedene der folk faktisk ser film. Dette kan enten løses gjennom Filmbib, en mer tilgjengelig utgave av Filmarkivet, eller for den saks skyld NRK. Distributører og produsenter må sikres inntekter, men om det gjøres gjennom en «Spotify-modell», støtteordninger eller andre løsninger, er sekundært.

Dersom slike løsninger ikke kommer på plass, blir det kritisk for norsk film. Ikke bare i hjemmet.

Om publikum opplever norsk film som borte når den forlater kinosalen, vil det kunne føre til en legitimitetskrise for hele bransjen.

Hvorfor skal det offentlige bruke penger på å finansiere filmer som er borte et halvt år etter premieren?

Marius Øfsti er universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Han er mer en gjennomsnittelig opptatt av filmdistribusjon.

One Response to Vi trenger en løsning nå!

  1. Films of Norway as har brukt flere år på å finne teknisk løsning, samt kartlegge hvilke rettigheter som eies av hvem. Det nærmer seg lansering i USA og vi utvikler gjerne konseptet i samarbeid med myndigheter (eller andre) til også å gjøre tjenesten tilgjengelig i Norge (eventuelt andre land).
    Ta gjerne kontakt på mail; geir@filmsofnorway.com eller på tlf 92011690

Legg igjen en kommentar

MENY