Spørsmålet har surret rundt i hodet mitt den siste uka. For på tampen av det som har vært et uvanlig solid år er det snart på tide å oppsummere 2008. Dette ble året da jeg så La den rette komme inn på Opera-taket i Oslo, Ballast i Karlovy Vary, Klassen på nye Ringen kino i Oslo, Tulpan i Cannes og There wil be blood på Berlinalen. Samtlige filmer er verdig stemplet årets beste film i mine øyne. Allikevel har det etterhvert gått opp for meg at ingen av disse når opp til Christopher Nolans visjon The Dark Knight.
Opplevelsen av en film er mer enn det som skjer der og da. En et mesterverk krever oppmerksomheten din lenge etter at rulleteksten er ferdig. I så måte er eksempelvis Danny Boyles Oscar-favoritt Slumdog Millionaire bare en god film for meg. Rett og slett fordi jeg glemte den like etterpå. Men den mørke ridderen herjer fortsatt tankene mine på en måte ingen andre filmer har gjort i år. Og i disse Oscar-tider har Nolans film skapt hodebry for flere enn undertegnede. For vil det som ved første øyekast er en superheltfilm få den oppmerksomheten mange mener den fortjener 22. februar? Flere og flere melder seg ihvertfall på i kampen om å overvinne fordommene hos det konservative akademiet. 
The Dark Knight er en av årets mest kritikerroste, med oppsiktsvekkende 94% hos Rotten Tomatoes. Her i Norge fikk den for det meste 6ere, samt et par 5ere hist og pist. Hos IMDb ligger filmen på en 4. plass på deres liste over beste filmer noensinne; et snitt satt sammen av rekordstore 306.396 stemmer. Men disse tallene betyr i bunn og grunn ingenting for akademiet, som til syvende og sist lar seg styre av helt andre faktorer.
En (irriterende, men dessverre viktig) faktor er besøkstall. Riktignok har de smalere filmene markert seg sterkt i Oscar-sammenheng de senere år, men det er liten tvil om at publikumsbesøk er en medvirkende årsak for hvem som stikker av med de gjeveste gullmennene. Ihvertfall hva angår beste film, som jo tilfaller produsentene. I så måte er en samlet inntjening på 996.190.570 dollars et uttrykk for at disse har vist å selge filmen, og viktigere – at publikum har villet ha produktet. Samtidig er det et bevis på filmens store kommersialisme, noe akademiet også vet å rynke på nesen over.
Den andre store, og kanskje vel så kjipe, faktoren handler om sjanger. Det er liten tvil om at drama er den store Oscar-sjangeren, etterfulgt av thrilleren. Mange vil mene at The Dark Knights store styrke ligger i at den nettopp makter å ta tegneserieopphavet til et høyere nivå, andre igjen vil mene at filmen i bunn og grunn bare er en sofistikert actionfilm. Kanskje er det derfor Warner Bros sin kampanje for å få filmen nominert, så til de grader har fokusert på nettopp filmens skuespillere, manus og regi, fremfor de mer typiske sjangerkategoriene foto og lyd. Dette siste har også engasjert kritikerne, og som vi snart skal se et eksempel på – fansen.
Varietys Justin Chang skriver følgende om filmens Oscar-sjanser, og tar utgangspunkt i skuespillerkategoriene: Judging by how often the Academy has nominated a performance in a fantasy epic or a superhero movie over the past 80 years, you’d think that wearing a cape and giving a decent performance were somehow mutually exclusive, men fortsetter med but it may be time for the Academy to start taking this work as seriously as the actors and filmmakers have.
Entertainment Weeklys Mark Harris er enda tydeligere i sine uttalelser – Over the course of its run, this column has never made an official endorsement, but with interest so exceptionally high in one of the candidates, and the vote approaching, it’s time to take a stand: I would like The Dark Knight to get a Best Picture Oscar nomination.
Slike artikler er selvsagt gull verdt for kampanjen, men WB har også fått støtte fra kanskje uventet hold. Fansen bidro sterkt i å bygge opp en massiv hype for produksjonen allerede et år før den ble sluppet, noe jeg har skrevet flere omtaler av tidligere, men nå har de også blandet seg inn i produksjonsselskapets Oscar-kampanje. Dark Campaign kaller de nettstedet der alt har sitt opphav. Her samles sitater, artikler og mer som underbygger filmens potensielle kandidatur, ja, de har sågar laget sin egen Facebook-side. På toppen av det hele har de klippet sammen en montasje av anmeldersitater, musikk og noen av de mer ikoniske scenene:
Dette har igjen vekket oppmerksomheten til atter andre aktører, og gjort at det etterhvert har blitt et enormt nettverk av nettsteder som omtaler, og ikke minst legitimerer filmen som en mulig Oscar-kandidat. InContention trekker frem det kanskje viktigste poenget i så m
åte; The site invites the casual Internet reader to dive back in and remember that this is still one of the most powerful films of the year, mens The Awards Circuit sin blogg påpeker movements like this one only point it in the right direction.
Og deri ligger hele poenget med slike kampanjer, nemlig å minne medlemmene i akademiet, i kritikergruppene og alle de andre som snart skal begynne å dele ut priser, om filmens eksistens, om dens posisjon blant fans og mer normale kinogjengere, om de strålende anmeldelsene den fikk og så videre. I sum bidrar alt dette til å fremme kandidaturet til det som forhåpentligvis blir den første store Oscar-vinnende superheltfilmen.
Do I really look like a guy with a plan? You know what I am? I’m a dog chasing cars. I wouldn’t know what to do with one if I caught it. You know, I just… do things.
