Stedet der kongen sa nei

Stedet der kongen sa nei

Det er ikke tilfeldig at Movies on War er plassert på Elverum, forteller Mona Pedersen. Til årets festival kommer Erik Poppe for å vise smakebiter fra «Tre døgn i april – Kon­gens nei», mens dokumentarprofiler som Erling Borgen, Nina Grünfeld og Andrei Nekrasov åpner opp nye sider ved vår krigshistorie.

– Det var på Elverum at kong Haakon sa nei og Erik Poppes Tre døgn i april – Kon­gens nei er spilt inn. Derfor blir det helt naturlig at Poppe tar turen innom for å vise hva kinopublikummet har i vente, sier Mona Pedersen, leder av Norges kanskje mest unike nisjefestival, Movies on War på Elverum.

Til årets program kan Pedersen også skilte med dokumentarprofiler som Erling Borgen, Nina Grünfeld og Andrei Nekrasov. Sistnevnte jages ikke bare av Putin, men av Sundance og Berlin som begge vil ha hans nyeste film «Magnitsky-listen» (der Piraya film er norsk produsent). Her tar han for seg drapet på skat­tead­vokaten Sergei Mag­nit­sky og de påføl­gende poli­tiske etterdønningene. Nekrasov har mark­ert seg som en sterk kri­tiker av Putins poli­tikk, og kom til Norge i jan­uar 2011 under beskyt­telse av friby-nettverket. For Pedersen og MoW er dette fokuset på ytringsfrihet i dagens Russland viktig.

– Vi skal ha en debatt i tilknytning til Russland-tematikken: Hvor går Putins Russland. Der medvirker Nekrasov, men også Morten Jentoft kommer fra Moskva for å delta i panelet, sammen med Lars Rowe fra Fridtjof Nansens Institutt og Inna Sangazhieva fra Helsingfors-komiteen.

Mona april 14
Foto av Anna Løvlund

Å være en nisjefestival og en publikumsfestival som ønsker å trekke lokalbefolkningen på Elverum, har sine utfordringer.

– Det er enklere å trekke publikum på fiksjonsfilmene enn på de kritiske dokumentarene. Vi har et relativt smal tema å forholde oss til, som likevel rommer mye. Det er en utfordring å parre publikum med det filmtilfanget vi har. I år har det vært enklere å knytte fiksjonsfilmer opp mot tematikken. Der venter vi på noen avklaringer som blir Norgespremierer om de går i boks. Kroatiske Høy Sol får premiere hos oss. En fantastisk film som berører forsoningstematikk i forhold til Balkan, samtidig som den viser krigens konsekvenser på enkeltmenneskets nivå. Ninas Barn var en film regissøren Nina Grünfeld presenterte på MoW i fjor. Det at Nina følger opp med å komme tilbake for å presentere filmen er helt naturlig, selv om den allerede har hatt tv-premiere.

Tre døgn i april – Kon­gens nei er et godt eksempel på hvordan Annen verdenskrig fortsetter å hjemsøke norsk film.

– På ene siden skyldes det kanskje en mangel på dramatiske hendelser i tiden siden. På andre siden ser vi at barnebarn-generasjonen har begynt å interessere seg for krigen og da er det andre historier som kommer fram. Det ser man over et bredt felt, enten det er innen litteraturen eller filmen. Personlig kunne jeg ønske meg innen fiksjonsfilmen flere nyanserte skildringer som viser oss andre sider ved krigsårene. De kjente historiene som vi er stolte av er vel og bra, men jeg håper interessen også vekkes blant filmskaperne for de skamfulle og mindre ærerike kapitlene. Her er det de kritiske dokumentarene som har brutt nye grunn. Vi har i år lagt opp til en debatt etter visningen av den originale Kampen om Tungtvannet-filmen fra 1948. Da skal vi diskutere hvordan alle disse dramatiseringene av krigshendelsene påvirker historieoppfatningen vår.

MoW er basert på mye engasjement, forteller Pedersen. Festivalen har trange budsjetter og jobber tappert for å få mest mulig ut av den drøye halve millionen de har å rutte med.

– Vi er inne i vårt femte år og har hele tiden diskusjoner om hvordan vi kan ta dette videre, også i forhold til samarbeidspartnere, inkludert den kulturelle skolesekken. Vi har ikke landet på noe, men er i den prosessen. Men så langt har vi vært mest opptatt av å gjennomføre festivalen og forankre den lokalt.

Tyskernes bombing av Elverum under krigen er selvsagt noe som preger lokalbefolkningen. Derfor har Pedersen i år valgt å bringe den lokale krigshistorien enda nærmere – på godt og vondt.

– Elverum er en festningsby fra gammelt av og fortsatt en sentral forsvarskommune. Derfor er det viktig for oss å vise noe av denne lokale forankringen i programmet. I år er det jo litt spesielt siden Tre døgn i april – Kon­gens nei er spilt inn i området. Vi ønsker å vise en større del av Elverums krigshistorie.

Når hun skal beskrive lokalbefolkningens relasjon til festivalen, må hun tenke seg litt om. Hvor bevisst er de sin egen historie i forhold til krigen?

– Godt spørsmål. Min opplevelse er at det har gått fra dyp skepsis til noe mer omfavnende. Det er nok knyttet en ambivalens til egen historie. Elverum-regionen var ikke bare stedet der kongen sa nei, det var blant annet her NS hadde sitt største fotfeste. Elverum folkehøgskole var også der Rikshirden holdt til og startet den første norske SS-skolen ble startet i 1941, for så etter krigen å bli interneringsleir for «tyskertøser». Jeg opplever at man er iferd med å åpne seg. Men det er nok slik Ketil Kern sa det da han var her med sin historie om å være etterkommer av en nazistfamilie: hverdagen går som vanlig, men under overflaten finnes det noen sår. Og det er disse sårene vi pirker litt borti, med vinklingen på det lokale.

 

Andre viktige begivenheter under festivalen:

  • Kvelden før den store åpnings­forestill­in­gen er det duket for fes­ti­val­for­spill på Hamar i Norsk Jern­bane­mu­se­ums gamle hov­ed­bygn­ing. Hit kommer Erling Bor­gen for å pre­sen­tere sin nye film «Hakeko­rsets prof­itører». I fil­men gransker han hvor­dan norske myn­digheter og pri­vate bedrifter utnyt­tet de om lag 130 000 slavear­bei­dere som kom til Norge under 2.verdenskrig.
  • Da kri­gen brakte tyske bombe­fly inn over Elverum la de hele sen­trum i ruiner.  Arkitek­turhis­toriker Anne-Kristine Kro­n­borg og programskaper Tor Berge­bakken vil under festivalen ta oss med tilbake til etterkrigsti­dens Elverum. Da fre­den kom i 1945 startet gjenopp­byg­gin­gen for fullt. Hvilke valg hadde man? Hva slags byutvikling fikk man når hele sen­trum måtte bygges opp igjen fra grun­nen av? Gjennom eksklu­sive his­toriske filmer og bilder får vi et unikt innblikk i Elverum før og etter krigen.
  • En vinner av festivalens idékonkurransen, eller piche-konkurranse, vil bli kåret, der vinneren får 100 000 kroner som gis av Film 3. Nytt av året er en publikumspris.

Legg igjen en kommentar

Stedet der kongen sa nei

Stedet der kongen sa nei

Det er ikke tilfeldig at Movies on War er plassert på Elverum, forteller Mona Pedersen. Til årets festival kommer Erik Poppe for å vise smakebiter fra «Tre døgn i april – Kon­gens nei», mens dokumentarprofiler som Erling Borgen, Nina Grünfeld og Andrei Nekrasov åpner opp nye sider ved vår krigshistorie.

– Det var på Elverum at kong Haakon sa nei og Erik Poppes Tre døgn i april – Kon­gens nei er spilt inn. Derfor blir det helt naturlig at Poppe tar turen innom for å vise hva kinopublikummet har i vente, sier Mona Pedersen, leder av Norges kanskje mest unike nisjefestival, Movies on War på Elverum.

Til årets program kan Pedersen også skilte med dokumentarprofiler som Erling Borgen, Nina Grünfeld og Andrei Nekrasov. Sistnevnte jages ikke bare av Putin, men av Sundance og Berlin som begge vil ha hans nyeste film «Magnitsky-listen» (der Piraya film er norsk produsent). Her tar han for seg drapet på skat­tead­vokaten Sergei Mag­nit­sky og de påføl­gende poli­tiske etterdønningene. Nekrasov har mark­ert seg som en sterk kri­tiker av Putins poli­tikk, og kom til Norge i jan­uar 2011 under beskyt­telse av friby-nettverket. For Pedersen og MoW er dette fokuset på ytringsfrihet i dagens Russland viktig.

– Vi skal ha en debatt i tilknytning til Russland-tematikken: Hvor går Putins Russland. Der medvirker Nekrasov, men også Morten Jentoft kommer fra Moskva for å delta i panelet, sammen med Lars Rowe fra Fridtjof Nansens Institutt og Inna Sangazhieva fra Helsingfors-komiteen.

Mona april 14
Foto av Anna Løvlund

Å være en nisjefestival og en publikumsfestival som ønsker å trekke lokalbefolkningen på Elverum, har sine utfordringer.

– Det er enklere å trekke publikum på fiksjonsfilmene enn på de kritiske dokumentarene. Vi har et relativt smal tema å forholde oss til, som likevel rommer mye. Det er en utfordring å parre publikum med det filmtilfanget vi har. I år har det vært enklere å knytte fiksjonsfilmer opp mot tematikken. Der venter vi på noen avklaringer som blir Norgespremierer om de går i boks. Kroatiske Høy Sol får premiere hos oss. En fantastisk film som berører forsoningstematikk i forhold til Balkan, samtidig som den viser krigens konsekvenser på enkeltmenneskets nivå. Ninas Barn var en film regissøren Nina Grünfeld presenterte på MoW i fjor. Det at Nina følger opp med å komme tilbake for å presentere filmen er helt naturlig, selv om den allerede har hatt tv-premiere.

Tre døgn i april – Kon­gens nei er et godt eksempel på hvordan Annen verdenskrig fortsetter å hjemsøke norsk film.

– På ene siden skyldes det kanskje en mangel på dramatiske hendelser i tiden siden. På andre siden ser vi at barnebarn-generasjonen har begynt å interessere seg for krigen og da er det andre historier som kommer fram. Det ser man over et bredt felt, enten det er innen litteraturen eller filmen. Personlig kunne jeg ønske meg innen fiksjonsfilmen flere nyanserte skildringer som viser oss andre sider ved krigsårene. De kjente historiene som vi er stolte av er vel og bra, men jeg håper interessen også vekkes blant filmskaperne for de skamfulle og mindre ærerike kapitlene. Her er det de kritiske dokumentarene som har brutt nye grunn. Vi har i år lagt opp til en debatt etter visningen av den originale Kampen om Tungtvannet-filmen fra 1948. Da skal vi diskutere hvordan alle disse dramatiseringene av krigshendelsene påvirker historieoppfatningen vår.

MoW er basert på mye engasjement, forteller Pedersen. Festivalen har trange budsjetter og jobber tappert for å få mest mulig ut av den drøye halve millionen de har å rutte med.

– Vi er inne i vårt femte år og har hele tiden diskusjoner om hvordan vi kan ta dette videre, også i forhold til samarbeidspartnere, inkludert den kulturelle skolesekken. Vi har ikke landet på noe, men er i den prosessen. Men så langt har vi vært mest opptatt av å gjennomføre festivalen og forankre den lokalt.

Tyskernes bombing av Elverum under krigen er selvsagt noe som preger lokalbefolkningen. Derfor har Pedersen i år valgt å bringe den lokale krigshistorien enda nærmere – på godt og vondt.

– Elverum er en festningsby fra gammelt av og fortsatt en sentral forsvarskommune. Derfor er det viktig for oss å vise noe av denne lokale forankringen i programmet. I år er det jo litt spesielt siden Tre døgn i april – Kon­gens nei er spilt inn i området. Vi ønsker å vise en større del av Elverums krigshistorie.

Når hun skal beskrive lokalbefolkningens relasjon til festivalen, må hun tenke seg litt om. Hvor bevisst er de sin egen historie i forhold til krigen?

– Godt spørsmål. Min opplevelse er at det har gått fra dyp skepsis til noe mer omfavnende. Det er nok knyttet en ambivalens til egen historie. Elverum-regionen var ikke bare stedet der kongen sa nei, det var blant annet her NS hadde sitt største fotfeste. Elverum folkehøgskole var også der Rikshirden holdt til og startet den første norske SS-skolen ble startet i 1941, for så etter krigen å bli interneringsleir for «tyskertøser». Jeg opplever at man er iferd med å åpne seg. Men det er nok slik Ketil Kern sa det da han var her med sin historie om å være etterkommer av en nazistfamilie: hverdagen går som vanlig, men under overflaten finnes det noen sår. Og det er disse sårene vi pirker litt borti, med vinklingen på det lokale.

 

Andre viktige begivenheter under festivalen:

  • Kvelden før den store åpnings­forestill­in­gen er det duket for fes­ti­val­for­spill på Hamar i Norsk Jern­bane­mu­se­ums gamle hov­ed­bygn­ing. Hit kommer Erling Bor­gen for å pre­sen­tere sin nye film «Hakeko­rsets prof­itører». I fil­men gransker han hvor­dan norske myn­digheter og pri­vate bedrifter utnyt­tet de om lag 130 000 slavear­bei­dere som kom til Norge under 2.verdenskrig.
  • Da kri­gen brakte tyske bombe­fly inn over Elverum la de hele sen­trum i ruiner.  Arkitek­turhis­toriker Anne-Kristine Kro­n­borg og programskaper Tor Berge­bakken vil under festivalen ta oss med tilbake til etterkrigsti­dens Elverum. Da fre­den kom i 1945 startet gjenopp­byg­gin­gen for fullt. Hvilke valg hadde man? Hva slags byutvikling fikk man når hele sen­trum måtte bygges opp igjen fra grun­nen av? Gjennom eksklu­sive his­toriske filmer og bilder får vi et unikt innblikk i Elverum før og etter krigen.
  • En vinner av festivalens idékonkurransen, eller piche-konkurranse, vil bli kåret, der vinneren får 100 000 kroner som gis av Film 3. Nytt av året er en publikumspris.

Legg igjen en kommentar

MENY