#NotOK

#NotOK

Vi som er og har vært ledere i bransjen må spørre oss selv hva vi kan gjøre, skriver Leif Holst Jensen, dekan ved Westerdals, i kjølvannet av #MeToo-kampanjen.

Våre studenter og ansatte skal oppleve et studie- og arbeidsmiljø som er trygt og respekterer den enkeltes grenser. Den siste måneden har det vært et stort fokus på seksuelle trakasseringer og overgrep i mediebransjen, og mange har lest og diskutert innlegg i #MeToo-kampanjen.

Vi her på Westerdals har vært i løpende kontakt med bransjeorganisasjonene, produsentene, skuespillerne, dramatikerne, filmarbeiderne og regissørene fra kampanjen startet. Vi stiller oss bak det forslag til handlingsplan for bekjempelse av seksuell trakassering som ble utarbeidet. Vi har nulltoleranse for uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering. Våre studenter skal ut og bidra til å forme fremtidens bransje, og de normer og holdninger de opplever i studietiden bør bidra til å bedre det ryktet som bransjen har i dag.

#MeToo-kampanjen fører til mange diskusjoner, og det trekkes frem historier som også strekker seg utenfor mediebransjen. Men det er den bransjen vi utdanner studentene til, og det er åpenbart at det er et skrikende behov for å bedre den. Det vi som institusjon kan og skal ta ansvar for er de normene vi har for studietiden, og som vi ønsker at videreføres i arbeidslivet. Bransjen er preget av korte kontrakter og relasjoner, og nettverk og sosial kompetanse er nesten like viktig som faglig kompetanse. Veldig fort handler det da om relasjoner der maktbalansen er skjev. Assymetriske forhold skal vi være spesielt klar over, også når studentene selv i fremtiden sitter med makten til å påvirke andres arbeidsoppgaver og fremtid. Bevissthet og trygghet er avgjørende, og den massive mediedebatt vi har nå må vi ta med oss inn i utdanningene, og inn i arbeidslivet.

Vi lever i en tid der kroppsfokus og seksualitet er påtrengende, og preger også mye i mediebildet. Vi skal jobbe i en bransje der vi forteller historier som tar for seg alle aspekter av menneskelig eksistens, inkludert seksualiteten. Derfor er vi helt avhengige av åpenhet og tillit mellom faglig stab og studenter. Vi må kunne snakke om ideer, manus, opptakssituasjoner, klipp, lyd og effekter, om troverdighet og motiver uten at det skaper problemer eller ubehagelige situasjoner mellom studenter, eller mellom studenter og ansatte. Vi trenger å kunne snakke om hva som er akseptabelt, vi trenger normer og åpenhet. Men det skal aldri gå på tvers av egne, private grenser. Vi trenger tillit.

Selv opplevde jeg for noen uker siden at en av mine kollegaer i Europa åpent skrøt av at han har sex med sine studenter, og at de vil ha sex med ham. En mann på nærmere seksti. Det er neppe snakk om annet enn ett assymetrisk forhold. Jeg sa at han umiddelbart ville blitt sagt opp hos oss hvis han hadde det, og hadde slike holdninger. Diskusjonen ble opphetet, han så ingen betenkeligheter, og så ingen grunn til at vi skulle drøfte #MeToo i vårt internasjonale nettverk av filmskoler. Hans holdning gjør det enda mer aktuelt.

Det blir nok bedre, men ikke av seg selv. Vi har snakket med studenttillitsvalgte og ønsker å drøfte dette åpent med studentene. Samtidig sier studentene at vi ikke skal overdrive fokus på #MeToo, de opplever det ikke så relevant i studiesituasjonen. De har ment at vi ikke trenger seminarer på skolen om dette. Våre studenter skal vite at de kan si fra, og være trygge på at vi tar enhver situasjon alvorlig. Dersom studentene og ansatte opplever noe som trakassering må det tas med de tillitsvalgte og de lærerne dere har fortrolighet med, eller med verneombud og HR-ansvarlige. Vi vil umiddelbart vurdere hver eneste henvendelse og reagere på det som skjer. Det er ikke sikkert at alt har vært gjort rett tidligere. Vi som er og har vært ledere i bransjen må spørre oss selv hva vi kan gjøre.

Vi på Westerdals kommer til å følge opp dialogen med bransjeorganisasjonene, og vi vil følge opp sammen med de andre film- og medieutdanningene. Vi kommer til å ta dette opp i relevante emner i utdanningen, blant annet når vi snakker om etikk og bransjekunnskap.

Vi tar ansvar for studentene og for fremtidens mediebransje. Vi må.

Leif Holst Jensen er dekan for Westerdals Oslo school of Arts, Communication and Technolgy (avdeling for Film, TV og spill).

Sorry, comments are closed for this post.

#NotOK

#NotOK

Vi som er og har vært ledere i bransjen må spørre oss selv hva vi kan gjøre, skriver Leif Holst Jensen, dekan ved Westerdals, i kjølvannet av #MeToo-kampanjen.

Våre studenter og ansatte skal oppleve et studie- og arbeidsmiljø som er trygt og respekterer den enkeltes grenser. Den siste måneden har det vært et stort fokus på seksuelle trakasseringer og overgrep i mediebransjen, og mange har lest og diskutert innlegg i #MeToo-kampanjen.

Vi her på Westerdals har vært i løpende kontakt med bransjeorganisasjonene, produsentene, skuespillerne, dramatikerne, filmarbeiderne og regissørene fra kampanjen startet. Vi stiller oss bak det forslag til handlingsplan for bekjempelse av seksuell trakassering som ble utarbeidet. Vi har nulltoleranse for uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering. Våre studenter skal ut og bidra til å forme fremtidens bransje, og de normer og holdninger de opplever i studietiden bør bidra til å bedre det ryktet som bransjen har i dag.

#MeToo-kampanjen fører til mange diskusjoner, og det trekkes frem historier som også strekker seg utenfor mediebransjen. Men det er den bransjen vi utdanner studentene til, og det er åpenbart at det er et skrikende behov for å bedre den. Det vi som institusjon kan og skal ta ansvar for er de normene vi har for studietiden, og som vi ønsker at videreføres i arbeidslivet. Bransjen er preget av korte kontrakter og relasjoner, og nettverk og sosial kompetanse er nesten like viktig som faglig kompetanse. Veldig fort handler det da om relasjoner der maktbalansen er skjev. Assymetriske forhold skal vi være spesielt klar over, også når studentene selv i fremtiden sitter med makten til å påvirke andres arbeidsoppgaver og fremtid. Bevissthet og trygghet er avgjørende, og den massive mediedebatt vi har nå må vi ta med oss inn i utdanningene, og inn i arbeidslivet.

Vi lever i en tid der kroppsfokus og seksualitet er påtrengende, og preger også mye i mediebildet. Vi skal jobbe i en bransje der vi forteller historier som tar for seg alle aspekter av menneskelig eksistens, inkludert seksualiteten. Derfor er vi helt avhengige av åpenhet og tillit mellom faglig stab og studenter. Vi må kunne snakke om ideer, manus, opptakssituasjoner, klipp, lyd og effekter, om troverdighet og motiver uten at det skaper problemer eller ubehagelige situasjoner mellom studenter, eller mellom studenter og ansatte. Vi trenger å kunne snakke om hva som er akseptabelt, vi trenger normer og åpenhet. Men det skal aldri gå på tvers av egne, private grenser. Vi trenger tillit.

Selv opplevde jeg for noen uker siden at en av mine kollegaer i Europa åpent skrøt av at han har sex med sine studenter, og at de vil ha sex med ham. En mann på nærmere seksti. Det er neppe snakk om annet enn ett assymetrisk forhold. Jeg sa at han umiddelbart ville blitt sagt opp hos oss hvis han hadde det, og hadde slike holdninger. Diskusjonen ble opphetet, han så ingen betenkeligheter, og så ingen grunn til at vi skulle drøfte #MeToo i vårt internasjonale nettverk av filmskoler. Hans holdning gjør det enda mer aktuelt.

Det blir nok bedre, men ikke av seg selv. Vi har snakket med studenttillitsvalgte og ønsker å drøfte dette åpent med studentene. Samtidig sier studentene at vi ikke skal overdrive fokus på #MeToo, de opplever det ikke så relevant i studiesituasjonen. De har ment at vi ikke trenger seminarer på skolen om dette. Våre studenter skal vite at de kan si fra, og være trygge på at vi tar enhver situasjon alvorlig. Dersom studentene og ansatte opplever noe som trakassering må det tas med de tillitsvalgte og de lærerne dere har fortrolighet med, eller med verneombud og HR-ansvarlige. Vi vil umiddelbart vurdere hver eneste henvendelse og reagere på det som skjer. Det er ikke sikkert at alt har vært gjort rett tidligere. Vi som er og har vært ledere i bransjen må spørre oss selv hva vi kan gjøre.

Vi på Westerdals kommer til å følge opp dialogen med bransjeorganisasjonene, og vi vil følge opp sammen med de andre film- og medieutdanningene. Vi kommer til å ta dette opp i relevante emner i utdanningen, blant annet når vi snakker om etikk og bransjekunnskap.

Vi tar ansvar for studentene og for fremtidens mediebransje. Vi må.

Leif Holst Jensen er dekan for Westerdals Oslo school of Arts, Communication and Technolgy (avdeling for Film, TV og spill).

Sorry, comments are closed for this post.

MENY