Sekvens fra "Stellas verden"

”Stellas verden” er en uvanlig oppvekstskildring om barn på terskelen til ungdomstid og klassereise. Den franske regissøren Sylvie Verheyde har ikke bare skrevet og regissert filmen, men hun synger også i denne spesielle scenen fra hovedpersonens lek sammen med en ferievenninne. I sin anmeldelse av filmen i Aftenposten skriver Rushprints redaktør Kjetil Lismoen: ”Verheyde har basert filmen på første delen av sin egen klassereise fra en fattige provinsby til toppen av fransk film- og teaterliv. Det kunne fort blitt en sentimental affære om fortidens bitre tårer som er sukret av suksessens sødme. Men hun unngår disse fallgruvene ved å skildre Stellas reise med stor ømhet og en tiltalende barskhet. Leora Barbara i hovedrollen er en åpenbaring. Hennes vakre ”pokeransikt” passer perfekt til Stellas sosiale dobbeltliv og den drømmende, sanselige kvaliteten som preger filmstilen til Verheyde. Den kan iblant minne om barne- og ungdomsskildringene i Sofia Coppolas ”Virgin Suicides” eller Céline Sciammas ”Vannliljer”, men Verheydes visjon av barnas verden er mer hverdagslig og mindre uutgrunnelig. Barna forholder seg dessuten til den søttitallsestetikken som omgir dem som om den var en organisk del av hverdagen, og ikke bare en unnskyldning for å spille gamle poplåter.”

Sekvens fra "Stellas verden"

”Stellas verden” er en uvanlig oppvekstskildring om barn på terskelen til ungdomstid og klassereise. Den franske regissøren Sylvie Verheyde har ikke bare skrevet og regissert filmen, men hun synger også i denne spesielle scenen fra hovedpersonens lek sammen med en ferievenninne. I sin anmeldelse av filmen i Aftenposten skriver Rushprints redaktør Kjetil Lismoen: ”Verheyde har basert filmen på første delen av sin egen klassereise fra en fattige provinsby til toppen av fransk film- og teaterliv. Det kunne fort blitt en sentimental affære om fortidens bitre tårer som er sukret av suksessens sødme. Men hun unngår disse fallgruvene ved å skildre Stellas reise med stor ømhet og en tiltalende barskhet. Leora Barbara i hovedrollen er en åpenbaring. Hennes vakre ”pokeransikt” passer perfekt til Stellas sosiale dobbeltliv og den drømmende, sanselige kvaliteten som preger filmstilen til Verheyde. Den kan iblant minne om barne- og ungdomsskildringene i Sofia Coppolas ”Virgin Suicides” eller Céline Sciammas ”Vannliljer”, men Verheydes visjon av barnas verden er mer hverdagslig og mindre uutgrunnelig. Barna forholder seg dessuten til den søttitallsestetikken som omgir dem som om den var en organisk del av hverdagen, og ikke bare en unnskyldning for å spille gamle poplåter.”

MENY