Om guder og mennesker – en uventet fransk kinosuksess

Dette tilbakeholdne, men effektive dramaet om noen cistercienser-munkers tro og tvil under krigshandlinger i Algerie må være årets mest overraskende kinosuksess i hjemlandet Frankrike. Så langt har tre millioner franskmenn sett filmen som vant juryprisen under filmfestivalen i Cannes. Men selv om regissør Xavier Beauvois i sitt uttrykk er nesten like asketisk som munkene i filmen, spiller det eksistensielle dramaet seg ut som en nervepirrende thriller. Munkenes dilemma er helt fundamentalt og satt på spissen: Skal de bli værende i krigssonen, i solidaritet med sivilbefolkningen og kanskje måtte ofre sine liv, eller skal de reise sin vei?

Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen skriver i sin anmeldelse i Aftenposten:

”Beauvois har basert filmens ytre historie på en virkelig hendelse som fant sted da sju franske katolske munker ble drept under uklare omstendigheter i 1996 i Algerie. Han gir ikke noe klart svar på hvem som sto bak henrettelsene, men dikter videre på munkenes eksistensielle dilemma. Han deler ikke nødvendigvis munkenes tro, men forsøker å se verden med deres øyne: Når munkene fortvilet roper på svar fra oven, lar Beauvois kamera panorere langsomt over trærne som for å lytte, og i den siste avgjørende scenen er det Jesu siste måltid som gjenskapes med overraskende høystemte virkemidler.

Vi får ikke vite mye om bakgrunnen til munkene, de er i starten til som ”Guds redskaper”, men gradvis trekker Beauvois dem ned på jorda og avdekker deres menneskelige skjørhet. Spesielt Luc, spilt av Michael Lonsdale, er en fascinerende miks av selvoppofrelse og tvisyn. Det er han som gir klarest uttrykk for den dobbelheten filmen skildrer religion med, når han henter fram et sitat fra Pascal: Det er når menneskene henfaller til ondskap av religiøs overbevisning at de gjør det mest uforbeholdent. På den måten trekkes filmen også inn i vår umiddelbare samtid, nesten 15 år etter at dramaet utspilte seg i den bortgjemte fjellandsbyen.”

Om guder og mennesker – en uventet fransk kinosuksess

Dette tilbakeholdne, men effektive dramaet om noen cistercienser-munkers tro og tvil under krigshandlinger i Algerie må være årets mest overraskende kinosuksess i hjemlandet Frankrike. Så langt har tre millioner franskmenn sett filmen som vant juryprisen under filmfestivalen i Cannes. Men selv om regissør Xavier Beauvois i sitt uttrykk er nesten like asketisk som munkene i filmen, spiller det eksistensielle dramaet seg ut som en nervepirrende thriller. Munkenes dilemma er helt fundamentalt og satt på spissen: Skal de bli værende i krigssonen, i solidaritet med sivilbefolkningen og kanskje måtte ofre sine liv, eller skal de reise sin vei?

Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen skriver i sin anmeldelse i Aftenposten:

”Beauvois har basert filmens ytre historie på en virkelig hendelse som fant sted da sju franske katolske munker ble drept under uklare omstendigheter i 1996 i Algerie. Han gir ikke noe klart svar på hvem som sto bak henrettelsene, men dikter videre på munkenes eksistensielle dilemma. Han deler ikke nødvendigvis munkenes tro, men forsøker å se verden med deres øyne: Når munkene fortvilet roper på svar fra oven, lar Beauvois kamera panorere langsomt over trærne som for å lytte, og i den siste avgjørende scenen er det Jesu siste måltid som gjenskapes med overraskende høystemte virkemidler.

Vi får ikke vite mye om bakgrunnen til munkene, de er i starten til som ”Guds redskaper”, men gradvis trekker Beauvois dem ned på jorda og avdekker deres menneskelige skjørhet. Spesielt Luc, spilt av Michael Lonsdale, er en fascinerende miks av selvoppofrelse og tvisyn. Det er han som gir klarest uttrykk for den dobbelheten filmen skildrer religion med, når han henter fram et sitat fra Pascal: Det er når menneskene henfaller til ondskap av religiøs overbevisning at de gjør det mest uforbeholdent. På den måten trekkes filmen også inn i vår umiddelbare samtid, nesten 15 år etter at dramaet utspilte seg i den bortgjemte fjellandsbyen.”

MENY