”Libanon” av Samuel Maoz vant gulløven under filmfestivalen i Venezia i fjor, og er den tredje israelske filmen om invasjonen av Libanon på 1980-tallet (i tillegg til ”Vals med Bashir” og ”Boufourt”). Men vi ser ikke mye til Libanon i filmen, det er isteden fire soldaters klaustrofobiske opplevelse av å befinne seg inne i en tanks som fortellingen effektivt nøstes rundt. Som soldatene i tanksen får vi ikke se mer av verdenen utenfor enn det vi kan skimte gjennom kikkertsiktet, eller kan høre av radiokontakten med medsoldater. Beskyttet av et tykt panser og avskåret fra virkeligheten forsøker de fire redde og uerfarne soldatene å ta riktige beslutninger som får betydning for liv og død. Men når panikken griper dem, og krigens meningsløse logikk trer i kraft, ser de ikke lenger noen mening utover å komme ut av det med livet i behold.
