Christopher Nolans ”Inception” er sommerens mest omtalte blockbuster og et teknisk mesterstykke. Men er filmen også det kunstneriske mesterverket som all hypen på nettet gir inntrykk av? I sin anmeldelse i Aftenposten skriver Rushprints redaktør Kjetil Lismoen: ”Inception er en av de filmene som fansen vil se et dusin ganger og komme opp med nye tolkninger av. Men jeg er ikke så sikker på om Nolan, som også har skrevet manus, er så opptatt av om filmen skal forstås i detalj. Han har åpenbart ikke satt seg fore å utforske våre drømmeliv i denne filmen, men å lage en hypnotisk actionfilm som utspiller seg i drømmer. Og det har han klart. Det er scener i denne filmen som får deg til å måpe, snarere enn å føle noe. Nolan er kanskje den eneste filmskaperen av påkostede actionfilmer i dag som det knyttes forventninger om storhet til, og hans nihilistiske Batmanfilm The Dark Knight var en fryktinngytende, briljant filmskapning. I likhet med den filmen er Inception i befriende grad blottet for teknisk lingo og høyteknologiske duppeditter. Her er ingen produktplassering de fleste actionfilmer i dag er stappfulle av, og det er en tidløshet ved filmens univers som kler den godt. Men Inception mangler noe av den galskapen som lå i de mørke avkrokene av The Dark Knight. Til å være en skildring av vårt drømmeliv er den bemerkelsesverdig ryddig og pyntelig. Noe av årsaken er DiCaprios begrensninger som skuespiller: Som i Shutter Island spiller han en kompleks mann med en avdød hustru som ikke lenger makter å skille drøm og virkelighet. Men vi kommer aldri under huden på ham, han skaper ikke den empatien vi gjerne skulle hatt med ham.”