For en liten tid tilbake skrev jeg en artikkel i papirutgaven av Rushprint om Pål Løkkeberg og vikingfilmen Sommeren 972, som han aldri fikk fullført. Jeg hadde fått tak i noen bilder fra førproduksjonen av vikingfilmen, men de kom ikke med i bladet. Men nå kan du se dem her på Rushblogg.
Mye var klart i 1970 til innspillingen av Sommeren 972, og filmstaben hadde til og med funnet innspillingssteder. Fotografen Halvor Næss ønsket at filmen skulle være møkkete og sølete. Meningen var å skyte den på Super 16-kamera. Bildene viser Løkkeberg som leter etter innspillingssteder i Ålesund. Jeg tror ikke bildene er publisert før.
Løkkeberg hadde som veldig ung teaterinstruktør gjort betydningsfulle oppsetninger, før han dro til Paris og tok filmutdannelse ved verdens ledende filmskole, IDHEC (Institut Des Hautes Etudes Cinématographiques). Men han skulle bare lage to spillefilmer, Liv (1967) og Exit (1970).
Løkkeberg neste prosjekt etter Exit skulle være Sommeren 972 som han skrev på sammen med selveste Jens Bjørneboe. Filmprosjektet bar i utgangspunktet undertittelen En jubileumsfilm over vold og drap i Norden. Manuset var basert på Håvard Isfjordings Saga.
Løkkeberg karakteriserte selv filmprosjektet som det ”suverent beste manus jeg noensinne har vært involvert i”. Til tross for at filmen var basert på en islandsk ættesaga, skulle den likevel ikke være historisk, men ”en tidløs film om mennesker på et kulturelt eksistensminimum, en brytningstid med klare paralleller til vår egen”, slik Løkkeberg formulerte det.
Men arbeidsprosessen tok lang tid, og Løkkeberg fikk ikke støtte av Statens Filmproduksjonsutvalg (som bestemte hvilke filmer som skulle lages). I den korte begrunnelsen for avslaget stod det blant annet at ”manuskriptet virket uferdig”. Det ble også påpekt i avslag at ”personskildringen virker svært diffus” og at ”det virker som om historien faller mellom to ”stilstoler”, den realistiske og den mytiske”.
En debatt fulgte, blant annet i filmtidskriftet Fant og i dagspressen, der Løkkeberg og Bjørneboe mente at utvalget hadde misforstått manuset ved å lese det som om det var en realistisk fortelling. De anklagde utvalget for å være ute av takt med tiden – det vil si de nye modernistiske strømningene som blåste over film-Europa med den nye franske bølgen.
Bildene tilhører Halvor Næss.
