Maria Lloyd har ved siden av Jo Strømgren vært ganske alene om å utforske dans i norsk film. Derfor er det oppløftende at støttegivere som Norsk filminstitutt ser verdien av å oppmuntre hennes filmskaping. Like før jul fikk Lloyd og produsenten True Fiction i overkant av én million kroner i produksjonstilskudd til kortfilmen DepenDANCE, der hun kombinerer dans og figurer for første gang i et fiksjonsunivers.
«En manusforfatter kjemper med sitt lille sorte monster mens hun skriver en historie om medavhengighet», heter det i omtalen av filmen.
”Filmen blander fiksjon med danse- og figurelementer, og regissøren vil med dette vil bygge en emosjonell konflikt hos hovedkarakteren og ta oss inn i hennes verden via flere fortellerplan. Maria Lloyd har laget flere vellykkede dansefilmer der hun har brukt fiksjonselementer i form av for eksempel animasjon, og dette er et spennende grep”, skrev vikarierende filmkonsulent Tone Johnsen i NFI da hun ga støtte til prosjektet.
Regissør og manusforfatter Maria Lloyd har markert seg både nasjonalt og internasjonalt med sine dansefilmer. Hun er utdannet skuespiller, og har 13 års erfaring som dette i London. Som regissør er dansefilm hennes bakgrunn og filmatiske ståsted, men hun ønsker altså nå å ta arbeidet sitt i en ny retning ved å bevege seg inn i fiksjonen. Hun skal for første gang bruke skuespillere og dialog framfor kun koreografi med dansere.
Lloyds forrige samarbeid med True Fiction, Blind danser, er vist i en rekke sammenhenger, blant annet på Kortfilmfestivalen i Grimstad og under CODA International dance festival. I filmen møter vi Lisa, en blind bibliotekar fra virkelighetens Oslo «som danser i hemmelighet mellom bokhyllene». Lloyd inviterte henne til å danse en duett med Said Gharbi, en profesjonell, blind belgisk danser – i en blanding av «fiksjon, pixillasjon og dokumentar».
Kortfilmen Salt ble i 2016 valgt ut til å vises på BBC Arts online, og den ble også vist på NRK, SVT og YLE. I filmen anvender Lloyd figurer laget av papir, skuespillere, stop frame-animasjon og live action, den har ingen dialog, musikk og rytmisk klipp er de bærende elementene. Filmen handler om en jente som vokser opp «med foreldre er så satte i sine gamle meninger at de krystalliseres til saltfigurer, jenta må reagere og finne sin egen vei for ikke å bli som dem og falle i de samme emosjonelle mønstrene som sine foreldre».
Om filmen og sin metode, forteller Lloyd:
«Handlingsdramaturgi er veldig dominerende innen filmverden, både i fiksjon og i dokumentar. Jeg ser ofte at svakheten i dansefilmer er repetisjon og at dramaturgien i en film på 7 til 15 minutter nesten ikke har en forandring eller forvandling. Dette var noe jeg ønsket å bevisst jobbe med i SALT ved å lage en klassiske handlingsdramaturgi med overraskelser….Jeg klippet også inn rytmiske stemninger og brukte bevisst stop frame animasjon med dansere og objekter som rykker og hakker for å skape en mer rytmisk fortelling og dramaturgi.
Og hun stiller spørsmålet: Er det mulig for visningsplatformene å strekke publikums grense for det abstrakte litt lengre?
”Jeg tror publikum, særlig den yngre teknologiske og visuelt avanserte generasjonen ønsker mer av det eksperimentelle og abstrakte så lenge de er med oss i starten av filmen”
