Bare så det er sagt: Å lage en liste som sorterer et stort mangfoldig filmår inn i en "Topp 10", er i seg selv en grusom handling. En lidelse å utelate så mye bra. I fjor tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe nytt for variasjonens skyld. Så jeg bestemte meg for også å føre en liste over alle filmer jeg så i 2008. Alle. Omtrent 190 spillefilmer og over 500 kortfilmer ble det. Det har vært et godt år, for å si det sånn. Men uansett; listetradisjon er listetradisjon, så her kommer mine 10 favorittfilmer fra 2008 (de fleste har hatt, eller vil få, norsk kinolansering. Les mer om retningslinjene på Eiriks Topp 10-sak.)
 
10. En julefortelling
Dette gnistrende franske familiedramaet ble faktisk min første kinoopplevelse i 2009, men siden filmen hadde premiere 26.12.08, så hører den hjemme på 2008-listen. Regissør Arnaud Desplechin begår en tematisk kullsort dødsmesse av et verk, som med humoristiske, varme karakterportretter i en familie full av feilbarlige mennesker skaper en dypt human filmopplevelse. På kino nå.

9. Klassen
Og når vi først er i Frankrike; Laurent Cantet ble tildelt en usedvanlig fortjent Gullpalme for Klassen. På overflaten er dette kanskje bare en uspektakulær, sosialrealistisk film om det franske skolesystemet – men briljansen i denne filmen ligger nettopp i hvor mye mer Cantet klarer å bruke disse beskjedne rammene til å fortelle sin dypt resonante historie med. På kino nå.

8. Il Divo
En stor overraskelse for meg. Italienske Paolo Sorrentino tar i Il Divo for seg den fengslende historien om den legendariske, beryktede karrierepolitikeren Giulio Andreotti – og forteller filmen sin med et svært sprengkraftig, dynamisk filmspråk. Il Divo er en dypt politisk film om den korrupte kulturen som har vært med å skape et Italia hvor historien som årets andre gode italienske film, Gomorra, forteller. Il Divo stikker dog langt dypere. Norsk distribusjon er uavklart.
 
7. Of Time and the City
Årets overlegent beste dokumentarfilm, laget av den idiosynkratiske britiske regissøren Terrence Davies. Filmen forteller – i mange visuelle, og intellektuelle lag – historien om den britiske byen Liverpool. Ved hjelp av enestående bruk av arkivbilder og fortellerstemme, trekker Davies oss inn – og får oss til å føle at også vi har et personlig forhold til Liverpool. Selv om jeg aldri har vært i byen, så har jeg vært der etter å ha sett Of Time and the City. Norsk distribusjon er uavklart.

6. Ballast (klikk for min anmeldelse)
Det virkelig uavhengige amerikanske filmmiljøet fikk en ny ledestjerne med Ballast og filmens debuterende regissør Lance Hammer i 2008. "En somber og alvorlig historie om familie, sorg og overlevelsesevne fortalt på en nøktern, observerende måte – men aldri et sekund kjedelig," skrev jeg etter å ha sett filmen i Karlovy Vary. Og den har bare vokst for meg siden da. Det er filmer som Ballast som gjør at amerikansk film opplever fremveksten av et nytt og variert uavhengig filmmiljø ved siden av Indiewood og Hollywood. (Dessverre ser ikke Ballast ut til å få norsk kinodistribusjon, selv om den ville vært en fullstendig perfekt Arthaus-film. Er det ikke nettopp en ny registemme som Lance Hammer Arthaus bør hente opp, slik de en gang hentet frem de ukjente belgiske Dardenne-brødrene?)

5. Paranoid Park
Hvis Gus van Sant nomineres til en Oscar for Milk i år, føler jeg at han også nomineres litt for Paranoid Park – som er årets mest poetiske narrative film. Særlig ved andre gjennomsyn slo det meg hardt hvor perfekt realisert visjon denne filmen har. Van Sant anvender alle filmspråkets vidunderlige muligheter til å bøye tid, rom og tanker for å forsterke og utdype et i utgangspunktet enkelt plott. Det er dessuten noe tidløst og moderne over Paranoid Park som gjør at jeg tror den vil holde seg usedvanlig godt, rent filmhistorisk. På DVD.

4. The Dark Knight
Tiårets mest fullstendig vellykkede mainstream publikumsfilm. Og ikke bare det: Christopher Nolan løfter med The Dark Knight hele Batman-myten og potensialet i superheltsjangeren til uante nivåer, i tillegg til at han oppdrar de brede publikumsmasser underveis. Årets mest sette film er også en av årets på mange måter mest kompliserte. Jeg gleder meg til å se hvordan The Dark Knight i årene som kommer vil synke inn som en riktig så betimelig kommentar på dette tiåret (som snart er over). På DVD.

3. Dykkerklokken og sommerfuglen
Filmen fremfor noen fra 2008 som fortjener adjektivet pustberøvende. Regissør Julian Schnabel beviser at han er en betydelig kunstner med denne filmen. Det er en historie om en mann som skriver en bok om sitt liv kun ved å blunke, og filmfortellingen er både livgivende og sår. Manuset og bildene frakter oss med store bevegelser inn og ut av hovedpersonens tankerom på en overbevisende måte, og filmen gikk svært emosjonelt inn på meg i all sin kraft. For det alene står den som et høydepunkt i 2008. På DVD.

2. There Will Be Blood
Årets virkelige mesterverk. Paul Thomas Anderson har ganske enkelt laget en umiddelbar klassiker som fungerer i absolutt alle ledd på alle må
ter. Det er en perfekt film. Så heldige vi er som fikk denne, har jeg tenkt. There Will Be Blood, i løpet av sin varighet og kompleksitet, har ikke én feil note. En symfoni om grådighet og vold i den amerikanske dannelseshistorien – fortalt med så rystende effekt at filmen ganske enkelt ikke forlater kroppen. På DVD.
 

1. La den rette komme inn
Men over alle disse ni filmene jeg nå har nevnt, plasserer jeg det som for meg har vært den mest fullstendige filmopplevelsen i 2008. La den rette komme inn er en komplett unik film. I løpet av året så jeg den totalt fire ganger på kino, og den vokste og utvidet seg for hvert gjennomsyn. Noen ganger er Tomas Alfredsons nydelige vennskaps- og kjærlighetshistorie mest synlig; andre ganger er det regissørens grufulle og foruroligende bilder og stemninger fra vampyruniverset som hjemsøker meg. Og hver eneste gang blir jeg berørt emosjonelt Oskar, Eli og deres historie. La den rette komme inn er i all enkelhet filmen som fulgte meg gjennom hele året 2008, og som også vil følge meg lengst – har jeg følelsen av. På kino.

Et fint filmår var det. Derfor fem hederlige omtaler: XXY, WALL-E, Into the Wild, In Bruges og Ploy.