En historisk epoke i det kommunale kinosystemet i Norge er over: Bystyret vedtok altså å la Byrådet selge sine aksjer i Oslo Kino. Det var som ventet Venstre, Høyre, KrF og Frp som stemte for et salg Oslo. Rødt, Ap, Miljøpartiet De Grønne og SV kjempet forgjeves mot.

Reaksjonen fra særlig filmmiljøet har vært kraftig. Mange viser til situasjonen i Sverige om SF skulle få kjøpt opp Oslo Kino, og frykter et mer ensrettet repertoar. Men frykten handler mest om at man vet hva man har, men ikke hva man får. Bransjeorganisasjonene har vært tydelige i sitt innlegg i Aftenposten.

I Aftenposten og DN spekuleres det i dag om hvilke aktører som kunne være interessert i kjøpe kinoselskapet. Tyske aktører som Cinemax er tidligere nevnt som mulige kandidater. Men de fleste holder SF som den mest sannsynlige kjøperen.

Om SF blir den endelige kjøperen, så vil det ganske sikkert aktualisere spørsmålet noen av oss har stilt en stund: hvorfor forsøker ingen å etablere en kino for noe smalere ”arthouse”-film i Oslo, slik som tilfellet er i Sverige og Danmark? At det er et tøft marked er det ingen tvil om, og nok til å avskrekke de som er bedagelig anlagt. Men ville aktører som f.eks Arthaus la seg lokke ut på det? Distributøren sonderte mulighetene for noen år siden, men la det på is. Kanskje vil den nye kinosituasjonen som åpner seg i Oslo aktualisere en slik satsing?