Københavns årlige filmfestival CPH PIX starter i dag. Festivalen har blandt annet fokus på nye danske talenter. Dem er det imponerende mange av, skriver Andreas Relster i Information.

Men man risikerer at de nye talentene forsvinner fordi bransjen ikke kan romme en mangfoldighet.

Alle som Information har vært i kontakt med, sier seg enig i Peter Aalbæks ord om at det går «problematisk godt» for dansk film.

Markedet favner ikke bredt nok ifølge Jacob Neiiendam, festivalsjef for CPH PIX, men begrenser i stedet for å utvikle filmkunsten. Dermed blir festivaler som CPH PIX enda viktigere som plattform, ikke bare for smale og kunstneriske filmer, men for alle de filmene som ikke passer inn i det man kaller «dansk film».

Jørgen Riis, lektor ved Film -og Medievidenskab ved Københavns Universitet, mener at bransjen er for fokusert på såkalte romertallsfilmer, mainstreamfilmer som ofte bygger på en historie man allerede kjenner. Som Nikolaj Arcel sier det i siste nummer av filmmagasinet Ekko: «Folkekomedier og barnefilm. Kjøkkenkrangler og skilsmisser».

-De store kommersielle filmene stjeler all oppmerksomheten som markedet ser ut nå, sier Riis. Selv med en ny generasjon med mange og mangfoldige talenter, er det brutale vilkår. Man får èn mulighet på kino, og hvis filmen ikke selger billetter, så får man ikke noen ny mulighet.

Auteurens tid er forbi. Det handler ikke om å uttrykke en personlig kunstnerisk ambisjon, men om å levere et salgbart produkt. Og festivalene blir helt avgjørende for de filmene som vil frem på egne premisser.

-Det er litt av en fallitterklæring. Og dette skjer til tross for at det er teknologisk mulig å gjøre tingene annerledes. Som for eksempel med en simultanpremiere på nettet for noen filmer. Noe som også kan være med til å skape en debatt omkring filmer som på den måten kan nå ut til et bredere publikum, sier Riis.

Festivalsjef Jascob Neiiendam undrer seg over at man i en tid hvor distribusjonsmulighetene aldri har vært bedre, holder fast i en holdback-avtale som kun fungerer for de store filmene som selger mange billetter. For den utvanner samtidig dansk film, slik at filmer med kant og personlighet ikke har en sjanse når det er billettsalget som avgjør.

-Det kan godt være at en film ikke selger så mange billetter, men det betyr ikke automatisk at det er en dårlig film. Akkurat som 500.000 solgte billetter ikke kan gjøre en film bedre enn den er. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng. Derfor blir det enda viktigere med festivaler hvor publikum ser film for filmens skyld, sier Jacob Neiiendam.

Nettopp koblingen mellom billettsalget og en films verdi er utganspunktet for en rapport som bransjeforeningen Danske Biografer nylig har publisert.

I rapporten (klikk på «Fra Formandens Bord, pdf-dokument) har DB notorisk undersøkt hvor mye enkelte regissører har fått i støtte, hvor mange billetter filmene har solgt, hvilke filmkonsulenter som står bak de store økonomiske sukssessene osv.

-Det er jo noe endimensjonalt sludder. Poenget med filmavtalen er å oppnå en bredde med både kunstneriske og mer populærkulturelle filmer. Derfor er billettsalget som det eneste kriterium helt meningsløst, sier Henrik Bo Nielsen, direktør for Dansk Filminstitutt.

Tilbake står en talentmasse som ikke nødvendigvis får mulighet for å lage film. Samtidig ser man flere eksempler fra utlandet på at man bruker sosiale medier og VOD i lanseringen.

Ifølge produsenten Peter Engel er festivalene en del av bransjens vanetenkning.

-Når man legger frem ideen, så vil man allikevel ikke. Da sier man alltid: Har den ikke vært på en festival? Den skal da på en festival! Vi er enda ikke klar til å prøve noe nytt når det virkelig gjelder, sier Peter Engel.

Man tenker for tradisjonelt i forhold de mulighetene man har i dag. Engel nevner Iron Sky som et eksempel på hva man kan oppnå hvis man ikke lar seg skremme av teknologiske endringer og ikke ignorerer internett.

-Alt blir jo hentet via nettet i dag. Det er bare å forsyne seg: Her er alle filmene du kan forestille deg, hva vil du se? Det er den virkeligheten både nye talenter og den etablerte bransjen må lære seg å bruke og akseptere så fort som mulig, sier Peter Engel.