Den svenske nye bølgen

ufrivillige rushprint

I november og desember viser Cinemateket høydepunker fra den vestsvenske filmscenen. Filmene som vises er blant annet Filmen jag inte pratar om längre, Farvel Falkenberg og Guidance.

Cinemateket begrunner fokuset på følgende måte:

«Det interessante i svensk film skjer nå i miljøet rundt produksjonsselskapene Fasad (Erika Wasserman, Jesper Ganslandt, Fredrik Wenzel, Henrik Hellström) og Plattform (Erik Hemmendorff – representert i Cannes i år som ”swedish producer in the move” og Ruben Östlund). Selskapene har en uttalt ”radikal” holdning i forhold til filmstøtte, produksjonssituasjon og distribusjon. Hälsningar från skogen ble f.eks lansert simultant på web og på kino og ble en stor suksess. Erik Hemmendorff fra Plattform mener at all film støttet av Svensk Filminstitutt burde være tilgjengelig for alle. Ruben Östlund har markert seg som en sterk kritiker av premissene i den svenske filmstøtten og særlig fokuset på manusets betydning. Produksjonen skal følge regissøren og ikke omvendt – en kritikk ikke ulik den vi har hørt i norske filmmiljøer hvor man mener produsenten har fått en for sterk posisjon.»

Den svenske nye bølgen

ufrivillige rushprint

I november og desember viser Cinemateket høydepunker fra den vestsvenske filmscenen. Filmene som vises er blant annet Filmen jag inte pratar om längre, Farvel Falkenberg og Guidance.

Cinemateket begrunner fokuset på følgende måte:

«Det interessante i svensk film skjer nå i miljøet rundt produksjonsselskapene Fasad (Erika Wasserman, Jesper Ganslandt, Fredrik Wenzel, Henrik Hellström) og Plattform (Erik Hemmendorff – representert i Cannes i år som ”swedish producer in the move” og Ruben Östlund). Selskapene har en uttalt ”radikal” holdning i forhold til filmstøtte, produksjonssituasjon og distribusjon. Hälsningar från skogen ble f.eks lansert simultant på web og på kino og ble en stor suksess. Erik Hemmendorff fra Plattform mener at all film støttet av Svensk Filminstitutt burde være tilgjengelig for alle. Ruben Östlund har markert seg som en sterk kritiker av premissene i den svenske filmstøtten og særlig fokuset på manusets betydning. Produksjonen skal følge regissøren og ikke omvendt – en kritikk ikke ulik den vi har hørt i norske filmmiljøer hvor man mener produsenten har fått en for sterk posisjon.»

MENY