Foto: Deeyah Khan fra opptakene i Charlottesville i «I møte med fienden».
Den norske dokumentarfilmskaperen Deeyah Khan mottok to gode nyheter nå på sensommeren: Først kjøpte Netflix hennes to siste dokumentarer Jihad – hellige krigere og I møte med fienden for internasjonal lansering; så fikk hun beskjed denne uken om at sistnevnte er nominert til en Emmy.
Det er i første omgang for strømming i USA og Storbritannia at Netflix har skaffet seg visningsrettighetene. Fra før har filmen ligget tilgjengelig på nrk.no.
Den prisbelønte filmskaperen, som vant en Emmy for gjennombruddsfilmen Banaz, om æresdrapet på en ung kurdisk-britisk jente, er også i år nominert innen kategorien International News and Current Affairs Emmy.
De andre nominerte er brasilianske Children of Maria da Penha, om barn som er ofre for vold i familien; tysk-danske Das Geschäft mit den Flüchtlingen, om menneskesmugling; og tyrkiske Off the Grid – Silent Death on a Syrian Journey.
Radikalisering handler mye om smerte, sa Khan da Rushprint intervjuet henne for snart to år siden om dokumentaren Jihad – hellige krigere. Om hennes Emmy-nominerte film, I møte med fienden, er det vanskelig å ikke tenke det samme. Men denne gangen er det en annen type mørkemenn som åpner seg for hennes nærgående kamera: Hvite amerikanske nynazister. Det var ikke en del av planen at hun skulle dra til USA for å be om audiens hos ledende nynazister, kunne hun fortelle Rushprint da vi tidligere i år intervjuet henne. Men da hun etter et intervju med BBC om radikalisering ble utsatt for en flom med hatefulle ytringer, følte hun seg forpliktet til å se nærmere på hvor det kom fra.
– De hatefulle ytringene som kom min vei etter BBC-intervjuet gjorde meg nysgjerrig. Det viste seg at et flertall av de kom fra nettsteder tilknyttet nynazistiske og voldelige miljøer i USA. Intervjuet med meg sirkulerte på mange av de websidene. Jeg var som mange andre samtidig blitt klar over at ekstreme grupper på ytre høyre fløy er på framvekst i de fleste land, de begynner å få fotfeste igjen. Særlig i USA er veksten markant, og sist men ikke minst: Der har de oppnådd politisk innflytelse. De befinner seg ikke lenger helt i ytterkanten av det amerikanske samfunnet. ”Hvit nasjonalisme” er også blitt noe som kan knyttes direkte til president Trump og noen av hans rådgivere.
