Espen Nordahl og Håvard Munkejord er historiske med hver sin Emmy-nominasjon for Storm Studios. Her forteller de om sine bidrag på seriene The Last of us og Shadow and Bone; om utfordringen ved å jobbe på store studioproduksjoner og hvordan kunstig intelligens påvirker VFX-arbeidet.
Filmen berører noen krevende temaer, men den er først og fremst en komedie, sier Kaveh Tehrani om sin filmversjon av «Hør her’a» – der han veksler mellom satire og empatisk drama for å utlevere både minoriteten og majoriteten.
Årets utgave av Cannes film festival hadde jevnt over et ganske høyt nivå. Aleksander Huser og Kjetil Lismoen ser på tendenser, høydepunkter og skuffelser fra årets program.
Nylig fikk Ragnhild Nøst Bergem Gullrutens fagpris for beste regi for dokumentaren «Vær Her». Nå er hun her med et nytt sterkt og intimt dokumentarportrett, «Ola – en helt vanlig uvanlig fyr»». Filmen har utvilsomt feelgood-kvaliteter, men berører også baksiden av diagnose-samfunnet.
– Dette manuset skulle egentlig bli min regidebut, forteller Eskil Vogt om kinoaktuelle «København finnes ikke» som nå har gjenoppstått med en annen regissør. Hva får han ut av å adaptere en roman, kontra det å skrive originalmanus? Og hvordan fortoner skriveprosessen seg, med og uten Joachim Trier?
Tonje Hessen Schei sin nye dokumentar «Praying for Armageddon» ble en av de mest omtalte filmene på CPH:DOX. Hun forventer reaksjoner på sitt portrett av kristne fundamentalister og deres innflytelse i Washington. – Vi har allerede fått trusler fra personer her i Norge, forteller hun.
Denne vinteren står aktivisme og sivil ulydighet sentralt i en rekke filmer. Ola Waagen, Anne Marte Blindheim og Thomas Østbye drøfter her utfordringene de har stått overfor i nye produksjoner. Hvor går grensen mellom politisk stillingstagen og rollen som observatør? Og når kan bruken av skjult kamera forsvares?
Ole Giæver hadde behov for å vende seg mer mot samfunnet da han gjenfant Altasaken. Men med hvilken rett kunne han fortelle den historien? I denne utgaven av Filmsamtalen utdyper han sin samiske tilknytning og det filmatiske universet det har åpnet for i «Ellos eatnu – la elva leve».
Serieskaper og regissør Ole Endresen ville ha helt nye ansikter i krimserien «Blodsbrødre». Han baserte derfor arbeidet på egne erfaringer med street casting fra britisk krim. Valget av hovedrolle falt til slutt på Emir Zamwa som aldri hadde spilt foran kamera før.
I dramaserien «RIP Henry» må hovedrollen åpne seg opp, både emosjonelt og kirurgisk. Det ga spesielle utfordringer, forteller regissør Arild Fröhlich og hovedrollehaver Mads Ousdal i denne utgaven av Filmsamtalen.
Nåløyet for søkerne er blitt stadig trangere og spillefilmen sliter. Ikke rart filmkonsulentene Rodrigo Stoicheff og Cecilie Aspenes i Norsk filminstitutt merker presset. Men de tok begge jobben fordi de mener de har noe å tilføre. Det er på tide med filmsamtalen om konsulentenes rolle.
Den tyske okkupasjonen av Norge er fortsatt takknemlig dramatisk råstoff, synes «Kampen om Narvik»-forfatter Christopher Grøndahl. Han trodde også denne epoken var noe vi kunne betrakte i det historiske sidespeilet. Men så kom okkupasjonskrigen i Ukraina.
Å lage en serie om det norske Holocaust er ingen spøk. Det er mange hensyn som må tas, og det er også noen betente spørsmål. Serieskaperne bak «Last: Jøder», Liv Dagne Lunde og Ragnhild Bøhler, forteller her om sin balansegang i arbeidet med å introdusere Holocaust for en ny generasjon.
Familiefilmen «Hvor er Anne Frank» er en ny vri på historien om Anne Frank. Vi har slått oss sammen med Nina Grünfeld og Monica Csango for å diskutere filmen. Lykkes den med å bringe dette spesielle kapittelet fra Holocaust til en ny generasjon? Hvor går egentlig grensen for hvor mye vi kan utlevere og dikte videre på Anne Franks liv?
I sci-fi-serien «Kuppel 16» kan det virke som Thomas Seeberg Torjussen holder dommedag over sin egen generasjon. I denne ukens Filmsamtalen ser han også tilbake på «Koselig med peis» som viste oss at en annen serievirkelighet var mulig. Så hvor står vi i dag?
Et satirisk blikk på brautende nasjonalisme og en empati med de små øyeblikkene gjør «Titina» til en annerledes film om vår polarhistorie. Men veien fram til kritikerros og internasjonal premiere i Los Angeles har vært lang og tornefull. Kajsa Næss gir deg historien om den vesle filmideen som vokste til en av årets norske storfilmer.
