– Når vi viser filmen på internasjonale festivaler, blir vi oppfattet som norske filmskapere. Når vi kommer tilbake til Norge, blir vi oppfattet som minoritetsfilmskapere, forteller Tani Dibasey og Ibrahim Mursal som nylig deltok på Tribeca film festival med «African Family Dinner». I filmen skaper de pinlighetshumor ut av kulturelle forventninger.
Sille Storihle har laget noe så eksotisk som en samfunnssatirisk spillefilm om offentlig kunst. Sånt blir det fort en engasjerende filmsamtale av, tenkte programleder Kjetil Lismoen. Ja, kanskje også litt bråk.
En gang brant Hallvar Witzø mest for spillefilmen. I sommer og høst er det dramaseriene Pørni og Nepobaby som gjelder. Som regissør ser han ikke den store forskjellen på de to formatene, men ingenting slår den kollektive opplevelsen – som da Nepobaby nylig møtte publikum under Canneseries og hentet hjem to priser.
Hvilke filmer gjorde inntrykk og hvilke kan vi se fram til på kino og strømming? Programsjef i Nordisk Film Kino, Christin Berg, kritiker og journalist Aleks Huser og programleder Kjetil Lismoen oppsummerer årets filmfestival i Cannes som ble en historisk årgang sett med norske øyne.
For forfatter John Kåre Raake og regissør Cecilie Mosli ble virkeligheten uvanlig påtrengende da de skulle dramatisere en framtidsdystopi om et dødelig virus i et isolasjonistisk land med autoritære politikere. Hvordan føltes det å bli innhentet av framtiden?
Som fotograf og klipper har Cecilie Semec og Jens Christian Fodstad vært sentrale for trilogien «Sex», «Drømmer» og «Kjærlighet». Hvordan har de opplevd den uvanlige prosessen og suksessen som kulminerte med Gullbjørnen på Berlinalen? Og hva er egentlig den kreative forbindelsen mellom en fotograf og klipper?
Å fortolke en film med orkester live under en kinovisning tilfører nye stemninger og endrer vår opplevelse av bildene. Men hvor går grensen for hva en fortolker kan tillate seg? Kjetil Schjander Luhr forteller om sine nye komposisjoner og framførelsen av dem under visningen av to klassikere på Oslo stumfilmfestival denne uken.
Det interessante med å portrettere et orkester er at de kan gi uttrykk for det de føler gjennom musikken, forteller Trond Kvig Andreassen. Det kom godt med da han fulgte et ukrainsk strykeorkester på turné like etter den brutale russiske invasjonen. Denne uken har «Solistene» norsk kinopremiere.
Å fortolke «Askepotts stygge stesøster» har vært en form for eksorsisme, forteller Lea Myren. Med en uttrykksfullhet foran kamera av de helt sjeldne, har hun endevendt vårt forhold til eventyret om Askepott. Men det var et fysisk råkjør, sier hun.
Kronprins Harald førte Norge ut i den verste konstitusjonelle krisen siden krigen da han insisterte på å få gifte seg med Sonja Haraldsen. Vi glemmer ofte hvor dramatisk det var, sier Vibeke Idsøe som har gjenskapt dramatikken i den premiereklare serien «Harald & Sonja».
– Jeg har vært forbundet med mye alvorlig drama, men har alltid hatt lyst til å utforske humor. Det måtte jeg til Sverige for å få utløp for, forteller Erik Skjoldbjærg som har adaptert og regissert alle episodene av krimserien «Blindspor» for Amazon Prime.
Om kort tid er det være eller ikke være for en medfinansieringsordning på Stortinget. Åse Kringstad og Elisabeth Sjaastad krysser fingrene og oppsummerer her det filmpolitiske året 2024. De gir oss også noen råtips om hva som vil skje i 2025.
Å ta sjanser var helt avgjørende for Halfdan Ullmann Tøndel og Lilja Ingolfsdottir da de leverte to av tidenes spillefilmdebuter i norsk film. Her forteller de om valgene de tok underveis, arbeidet med skuespillerne og konsulentsystemet, og hvorfor det er så lite rom for å feile i norsk film.
Det startet på Filmvitenskap i Stockholm, der Dag Johan Haugerud og Yngve Sæther fordypet seg i Éric Rohmer og Jim Jarmusch. Det var begynnelsen på et av norsk films lengste og mest feirede samarbeid mellom en regissør og produsent. Hør dem fortelle om samarbeidet i denne episoden av Filmsamtalen.
Qvisten Animation har greid noe så sjeldent som å bli en del av våre barns oppvekst. Hvordan ser de på det ansvaret? Og hvordan føles det å ha klart å klore seg fast som animasjonshus i den vesle norske bransjen gjennom 30 år? Det er tid for den store samtalen med Rasmus Sivertsen, Ove Heiborg og Fredrik Kiøsterud.
Hvordan forsvarer du som skuespiller integriteten til en rollefigur med en uspiselig ideologi? Hvordan forene to skuespillere med helt ulike spillestiler? Anders Danielsen Lie og Erik Poppe forteller om samarbeidet som ligger til grunn for det dynamiske skuespillet i «Quislings siste dager».
