Norsk filminstitutts gradvise nedbygging av sin kortfilmsatsing er illevarslende, mener Anita Svingen, Leiv Igor Devold og Øyvind Rune Stålen. Kortfilm har vært inngangsporten for svært mange av våre største filmskapere.

Foto fra Kortfilmfestivalen i Grimstad – et av knutepunktene for norsk kortfilm.
Norsk filminstitutt (NFI) har i flere år jobbet med en handlingsplan for kortfilm. Langt på overtid skulle denne presenteres under kortfilmfestivalen i Grimstad i fjor, men NFI måtte trekke i bremsen fordi den ikke ble helt landet, sa de da. I mellomtiden holder de kortene tett til brystet og hele bransjen venter på veien videre. Handlingsplanen er fremdeles ikke offentliggjort.
Selv om NFI ikke kommuniserer i ord gjennom offisielle planer, kommuniserer de til gjengjeld høyt og tydelig i handling.
I 2021 avskaffet NFI kortfilmkonsulenten, under påskudd av “endrede distribusjonsplattformer og utvisking av formatene”. NFI mente sin nye inndeling med “fiksjonskonsulenter” var mer i tråd med fremtiden, fordi det åpner for “større fleksibilitet i valg av plattform og format”. En slik fleksibilitet fremstår som totalt irrelevant for kortfilmens vedkommende, og kortfilmformatet består sterkt og tydelig i festivaler og priskategorier verden over. Uten en egen kortfilmkonsulent med ansvar og oversikt over feltet som helhet, signaliserer NFI snarere at de vender ryggen til kortfilmen. Allerede da kortfilmkonsulenten ble kuttet i 2020 meldte Norske Filmregissører og Dramatikerforbundet at dette var bekymringsverdig.
Omtrent samtidig kom også tiden for å avvikle ordningen med at NFI påmelder norsk kortfilm til internasjonale festivaler. I en tid der det florerer av useriøse nettfestivaler hvis eneste forretningsmodell er å tappe mest mulig påmeldingskroner fra håpefulle kortfilmskapere, velger altså NFI å fjerne en ordning som styrer filmene mot de seriøse festivalene, de som kan gi filmskaperne et springbrett videre i karrieren, enten det er den neste kortfilmen eller en fot innenfor andre formater. Tidligere meldte NFI årlig på ca. 30 norske kortfilmer til internasjonale festivaler, og i tillegg til å kvalitetssikre festivalene filmene ble påmeldt, gjorde NFI vurderinger av hvilke filmer som skulle inn i denne ordningen. Kuttet kom som en følge av den forrige regjerings ABE-reform, men var en valgt prioritering internt hos NFI. Vi vil tro at NFI som et resultat av dette mister oversikten over hvilke filmer som er aktuelle for internasjonal lansering. NFI har hvert år arrangert markedsvisninger av ca. tre norske kortfilmer på Clermont-Ferrand og i Cannes. I 2023 sluttet de med disse visningene for norske filmer i Clermont- Ferrand, uten å erstatte dette med andre tiltak.
Nå er altså tiden kommet for å strupe kortfilmsatsingen ytterligere. I 2022 utgjorde kortfilmtilskuddene 19.3 millioner av totale tildelinger på 847 millioner, altså 2.28 %. Dette ble kuttet til 17 millioner, allerede året etter. Og i 2024 kutter de nå produksjonsstøtten med nye tre millioner; fra 17 millioner til 14. Kortfilm er arenaen for det mest lekne, eksperimentelle og ofte personlige ved film. Å kutte i kortfilmen er for norsk filmbransje som å kutte i utviklingsavdelingen for et teknologiselskap. Bedrifter som kutter i forskning og utvikling, gjør det fordi de ikke tror de vil overleve lenge nok til å høste fruktene av den. Å kutte i de ørsmå kortfilmmidlene for å gi det til spillefilm er like kortsiktig som å pisse i buksa for å holde varmen. Skal vi tolke NFI dithen at de med disse kuttene spår den norske filmens død? Vi håper inderlig ikke det.
I tillegg til å være den lave terskelen for utprøving av innhold og uttrykk, er kortfilm også den laveste terskelen for folk. Kortfilm har vært inngangsporten for svært mange av våre største filmskapere. Også for de som av ulike grunner ikke har mulighet til å ta veien innom en filmskole, er kortfilm den beste erstatning. For mange er kortfilm en filmskole. Satsing på kortfilm er derfor også satsing på mangfold, inkludering og diversitet.
Kortfilmfestivalen, Norske Filmregissører og Dramatikerforbundet mener at kortfilmen og kortdokumentaren må styrkes, ikke kuttes. Vi vil veldig gjerne ha en tett dialog med NFI på hvordan dette viktige feltet for norsk film kan få de rammene den trenger og fortjener.
Fra departementet er det i år kommet ekstra midler til fordeling innenfor filmfeltet og NFI har lyttet til bransjen og gitt en ekstra håndsrekning til spillefilmen. Det er åpenbart positivt at spillefilmen styrkes, men all den tid man har friske midler å bruke, behøver det ikke å skje på bekostning av verken kortfilm, dokumentarfilm eller serier. Dagens regjering øker bevilgningene til filmfeltet for lite, mener vi. Vi mener hele bransjen må dra sammen for å øke forståelsen av viktigheten til filmbransjen for Norge, både kulturelt og økonomisk. Vi må spille hverandre gode og ikke settes opp mot hverandre.
Anita Svingen, daglig leder Kortfilmfestivalen i Grimstad / Leiv Igor Devold, forbundsleder Norske Filmregissører / Øyvind Rune Stålen, nesteleder Dramatikerforbundet
Foto fra Kortfilmfestivalen i Grimstad – et av knutepunktene for norsk kortfilm.
Norsk filminstitutt (NFI) har i flere år jobbet med en handlingsplan for kortfilm. Langt på overtid skulle denne presenteres under kortfilmfestivalen i Grimstad i fjor, men NFI måtte trekke i bremsen fordi den ikke ble helt landet, sa de da. I mellomtiden holder de kortene tett til brystet og hele bransjen venter på veien videre. Handlingsplanen er fremdeles ikke offentliggjort.
Selv om NFI ikke kommuniserer i ord gjennom offisielle planer, kommuniserer de til gjengjeld høyt og tydelig i handling.
I 2021 avskaffet NFI kortfilmkonsulenten, under påskudd av “endrede distribusjonsplattformer og utvisking av formatene”. NFI mente sin nye inndeling med “fiksjonskonsulenter” var mer i tråd med fremtiden, fordi det åpner for “større fleksibilitet i valg av plattform og format”. En slik fleksibilitet fremstår som totalt irrelevant for kortfilmens vedkommende, og kortfilmformatet består sterkt og tydelig i festivaler og priskategorier verden over. Uten en egen kortfilmkonsulent med ansvar og oversikt over feltet som helhet, signaliserer NFI snarere at de vender ryggen til kortfilmen. Allerede da kortfilmkonsulenten ble kuttet i 2020 meldte Norske Filmregissører og Dramatikerforbundet at dette var bekymringsverdig.
Omtrent samtidig kom også tiden for å avvikle ordningen med at NFI påmelder norsk kortfilm til internasjonale festivaler. I en tid der det florerer av useriøse nettfestivaler hvis eneste forretningsmodell er å tappe mest mulig påmeldingskroner fra håpefulle kortfilmskapere, velger altså NFI å fjerne en ordning som styrer filmene mot de seriøse festivalene, de som kan gi filmskaperne et springbrett videre i karrieren, enten det er den neste kortfilmen eller en fot innenfor andre formater. Tidligere meldte NFI årlig på ca. 30 norske kortfilmer til internasjonale festivaler, og i tillegg til å kvalitetssikre festivalene filmene ble påmeldt, gjorde NFI vurderinger av hvilke filmer som skulle inn i denne ordningen. Kuttet kom som en følge av den forrige regjerings ABE-reform, men var en valgt prioritering internt hos NFI. Vi vil tro at NFI som et resultat av dette mister oversikten over hvilke filmer som er aktuelle for internasjonal lansering. NFI har hvert år arrangert markedsvisninger av ca. tre norske kortfilmer på Clermont-Ferrand og i Cannes. I 2023 sluttet de med disse visningene for norske filmer i Clermont- Ferrand, uten å erstatte dette med andre tiltak.
Nå er altså tiden kommet for å strupe kortfilmsatsingen ytterligere. I 2022 utgjorde kortfilmtilskuddene 19.3 millioner av totale tildelinger på 847 millioner, altså 2.28 %. Dette ble kuttet til 17 millioner, allerede året etter. Og i 2024 kutter de nå produksjonsstøtten med nye tre millioner; fra 17 millioner til 14. Kortfilm er arenaen for det mest lekne, eksperimentelle og ofte personlige ved film. Å kutte i kortfilmen er for norsk filmbransje som å kutte i utviklingsavdelingen for et teknologiselskap. Bedrifter som kutter i forskning og utvikling, gjør det fordi de ikke tror de vil overleve lenge nok til å høste fruktene av den. Å kutte i de ørsmå kortfilmmidlene for å gi det til spillefilm er like kortsiktig som å pisse i buksa for å holde varmen. Skal vi tolke NFI dithen at de med disse kuttene spår den norske filmens død? Vi håper inderlig ikke det.
I tillegg til å være den lave terskelen for utprøving av innhold og uttrykk, er kortfilm også den laveste terskelen for folk. Kortfilm har vært inngangsporten for svært mange av våre største filmskapere. Også for de som av ulike grunner ikke har mulighet til å ta veien innom en filmskole, er kortfilm den beste erstatning. For mange er kortfilm en filmskole. Satsing på kortfilm er derfor også satsing på mangfold, inkludering og diversitet.
Kortfilmfestivalen, Norske Filmregissører og Dramatikerforbundet mener at kortfilmen og kortdokumentaren må styrkes, ikke kuttes. Vi vil veldig gjerne ha en tett dialog med NFI på hvordan dette viktige feltet for norsk film kan få de rammene den trenger og fortjener.
Fra departementet er det i år kommet ekstra midler til fordeling innenfor filmfeltet og NFI har lyttet til bransjen og gitt en ekstra håndsrekning til spillefilmen. Det er åpenbart positivt at spillefilmen styrkes, men all den tid man har friske midler å bruke, behøver det ikke å skje på bekostning av verken kortfilm, dokumentarfilm eller serier. Dagens regjering øker bevilgningene til filmfeltet for lite, mener vi. Vi mener hele bransjen må dra sammen for å øke forståelsen av viktigheten til filmbransjen for Norge, både kulturelt og økonomisk. Vi må spille hverandre gode og ikke settes opp mot hverandre.
Anita Svingen, daglig leder Kortfilmfestivalen i Grimstad / Leiv Igor Devold, forbundsleder Norske Filmregissører / Øyvind Rune Stålen, nesteleder Dramatikerforbundet