Dokumentarfilm har i NFIs fordeling av midler for 2024 fått et kutt på fire millioner kroner. Det utgjør tilskudd til to-tre filmer, og er både overraskende og alvorlig for bransjen i en tid da norsk dokumentarfilm gjør det svært bra både i Norge og internasjonalt, skriver Norges ledende dokumentar-produsenter i dette innlegget.
Foto fra Øystein Mamens «Straff», som nylig ble tatt ut til Slamdance.
Norsk filminstitutt (NFI) skriver i sitt nyhetsbrev 8. januar at justeringene er gjort “i tråd med et klart ønske fra bransjen om å prioritere spillefilm”.
Regningen for denne prioriteringen betales fra tilskudd til dokumentarfilm, som reduseres med fire millioner, i tillegg til et kraftig kutt i tilskuddet til dramaserier. Når vi regner inn det økte etterhåndstilskuddet støtten til flere fiksjonsfilmer vil generere, blir den prosentvise nedgangen i støtte til dokumentarfilm enda kraftigere.
Vi synes det er svært problematisk at NFI i en pressemelding skjuler seg bak påståtte ønsker fra bransjen.
NFI inviterte til innspill fra bransjen før fordelingen i 2024. Det satte vi stor pris på. Bransjeorganisasjonene fikk på denne måten komme med tanker og innspill før budsjettet for 2024 ble vedtatt. Innspillet viste gode intensjoner fra NFIs side og kunne skapt forståelse og forutsigbarhet. Vi som produserer dokumentarfilm ble derfor svært overrasket over å lese at bransjen hadde bedt om kutt i vår sjanger. Men, etter å ha presentert problemstillingen for bransjeorganisasjonene viser det seg at verken Virke Produsentforeningen, Norsk Filmforbund eller Norske filmregissører kjenner seg igjen i ønsket om å nedprioritere dokumentarfilm.
Mens NFI har vært i gang med prosessen å vedta dette, så har de hatt informasjonen om at NRK og TV2 foretar betydelige nedskjæringer og dermed reduksjon av innkjøp. Viaplay ligger med brukket rygg og de internasjonale plattformene kjøper vesentlig mindre enn for kort tid siden. Det er kutt hos public service-kanalene i hele Europa, og nylig har det blitt kjent at Aftenposten legger ned sin filmsatsning – som har bestått av dokumentar- og kortfilm. Samtidig har vi inflasjon og en sterk kostnadsøkning som vil ramme hardt også i 2024. Altså blåmandag hele året, for hele bransjen, dokumentarfilm er ikke noe unntak.
Antakelsene om det kommende året er at utfordringene bare blir større. Det er stadig høyere terskel for å få finansiert serier og filmer. Mange gode prosjekter blir aldri realisert. Dokumentar er ikke mindre utsatt enn fiksjon.
Midt i denne situasjonen slår altså NFI til med et kutt, og påstår i tillegg at dette er ønsket. Det er heller ikke et ubetydelig kutt for dokumentarfilm. Reduksjonen på 4 millioner kroner tilsvarer omtrent to produksjonstilskudd til kinodokumentar, eller tilskudd til fire mindre dokumentarfilmer. Til en tredje film om Blücher ville det tilsvare ca ¼ av tilskuddet.
Norsk dokumentarfilm bryter nye barrierer hvert år. Det er vi skikkelig stolte av. Men problemene er langt fra nye. I en kommentarartikkel på Rushprint.no for tre år siden ble det lagt vekt på at den økende internasjonale suksessen for norsk dokumentar skyldes det høye, faglige nivået vi har oppnådd her i landet – ikke minst takket være NFIs støtteordninger. De offentlige støtteordningene gjør det mulig for produsenter og regissører å ha et høyt ambisjonsnivå. Stafettpinnen er forvaltet godt så langt.
Litt lenger nede blant NFIs nyhetsbrev finner vi en av årets første festivalnyheter. Benjamin Rees nye film Ibelin og Silje Evensmo Jacobsens Ukjent landskap får begge premiere i den internasjonale dokumentarfilmkonkurransen på Sundance Film Festival senere denne måneden. Dette er en ganske rå nyhet. Det er kun ti filmer i denne kategorien, om lag 4% av påmeldte filmer får plass. De fleste filmskapere opplever dette aldri. Rett over gata har den alternative festivalen Slamdance invitert Øystein Mamens Straff til dokumentarkonkurransen. Og siste nytt er at Julie Lunde Lillesæters An Army of Women skal vises på den prestisjefylte musikk- og filmfestivalen SXSW i Austin i Texas i mars.
I skrivende stund er Margreth Olins Fedrelandet registrert med 93.000 billetter solgt på kino, en dokumentarfilm som reiser fra festival til festival verden rundt. Filmen ble også valgt som årets norske Oscar-kandidat for beste internasjonale film – uavhengig av sjanger.
NFI har altså fått innspill fra bransjeorganisasjonene. Her har budskapet vært klart: det er behov for budsjettøkning til alle formater, og de ekstra midlene som kom fra KUD i år skal fordeles deretter.
NFIs strategi om økt internasjonal distribusjon og finansiering av norsk dokumentar rimer dårlig med 4 millioner i reduksjon. Med inflasjon og betydelig kostnadsøkning på toppen, er dette svært alvorlig for norsk dokumentarfilm. Hvem i bransjen som ville ha en slik omfordeling må NFI redegjøre for, siden ingen av våre organisasjoner står bak. Det kan vel ikke være slik at NFI lytter mer til enkeltpersoners tilfeldige lobbyisme enn gjennomtenkte tilbakemeldinger fra bransjeorganisasjonene? Eventuelt må NFI tørre å stå for at kuttet er noe de har funnet på selv.
Ingen av organisasjonene har altså kommunisert at spillefilmen skal prioriteres på bekostning av dokumentaren. Produsentforeningens anbefaling er at både spillefilm og dokumentar har behov for økning.
Om den formidable utviklingen for dokumentar skal fortsette må vi ha NFI med på satsingen, også fremover. Vi kan ikke bremse nå. Å kutte nå blir som å ploge foran hoppet. NFI kan ikke være bekjent av det. I alle fall ikke når NFIs strategiplan uttrykker en tydelig ambisjon om at norsk film skal styrke sitt internasjonale potensial gjennom økt internasjonal distribusjon og finansiering.
Uansett: dette må NFI fikse.
Med hilsen
Carsten Aanonsen, Indie Film / Ingvil Giske, Medieoperatørene / Christian Falch, UpNorth Film / Tore Buvarp, Fenris Film / Sigve Endresen, Motlys / KriStine Ann Skaret, Stray Dogs / Margreth Olin, Speranza / Beathe Hofseth, Fri Film / Thorvald Nilsen, Indie Film Bergen / Anita Rehoff Larsen, Sant & Usant / Elisabeth Kleppe, Aldeles / Torstein Grude, Piraya Film / Gudmundur Gunnarsson, Fuglene
Les også: «I stedet for å strupe utviklingen burde man gjort akkurat det motsatte.» (+)
Dokumentarfilm har i NFIs fordeling av midler for 2024 fått et kutt på fire millioner kroner. Det utgjør tilskudd til to-tre filmer, og er både overraskende og alvorlig for bransjen i en tid da norsk dokumentarfilm gjør det svært bra både i Norge og internasjonalt, skriver Norges ledende dokumentar-produsenter i dette innlegget.
Foto fra Øystein Mamens «Straff», som nylig ble tatt ut til Slamdance.
Norsk filminstitutt (NFI) skriver i sitt nyhetsbrev 8. januar at justeringene er gjort “i tråd med et klart ønske fra bransjen om å prioritere spillefilm”.
Regningen for denne prioriteringen betales fra tilskudd til dokumentarfilm, som reduseres med fire millioner, i tillegg til et kraftig kutt i tilskuddet til dramaserier. Når vi regner inn det økte etterhåndstilskuddet støtten til flere fiksjonsfilmer vil generere, blir den prosentvise nedgangen i støtte til dokumentarfilm enda kraftigere.
Vi synes det er svært problematisk at NFI i en pressemelding skjuler seg bak påståtte ønsker fra bransjen.
NFI inviterte til innspill fra bransjen før fordelingen i 2024. Det satte vi stor pris på. Bransjeorganisasjonene fikk på denne måten komme med tanker og innspill før budsjettet for 2024 ble vedtatt. Innspillet viste gode intensjoner fra NFIs side og kunne skapt forståelse og forutsigbarhet. Vi som produserer dokumentarfilm ble derfor svært overrasket over å lese at bransjen hadde bedt om kutt i vår sjanger. Men, etter å ha presentert problemstillingen for bransjeorganisasjonene viser det seg at verken Virke Produsentforeningen, Norsk Filmforbund eller Norske filmregissører kjenner seg igjen i ønsket om å nedprioritere dokumentarfilm.
Mens NFI har vært i gang med prosessen å vedta dette, så har de hatt informasjonen om at NRK og TV2 foretar betydelige nedskjæringer og dermed reduksjon av innkjøp. Viaplay ligger med brukket rygg og de internasjonale plattformene kjøper vesentlig mindre enn for kort tid siden. Det er kutt hos public service-kanalene i hele Europa, og nylig har det blitt kjent at Aftenposten legger ned sin filmsatsning – som har bestått av dokumentar- og kortfilm. Samtidig har vi inflasjon og en sterk kostnadsøkning som vil ramme hardt også i 2024. Altså blåmandag hele året, for hele bransjen, dokumentarfilm er ikke noe unntak.
Antakelsene om det kommende året er at utfordringene bare blir større. Det er stadig høyere terskel for å få finansiert serier og filmer. Mange gode prosjekter blir aldri realisert. Dokumentar er ikke mindre utsatt enn fiksjon.
Midt i denne situasjonen slår altså NFI til med et kutt, og påstår i tillegg at dette er ønsket. Det er heller ikke et ubetydelig kutt for dokumentarfilm. Reduksjonen på 4 millioner kroner tilsvarer omtrent to produksjonstilskudd til kinodokumentar, eller tilskudd til fire mindre dokumentarfilmer. Til en tredje film om Blücher ville det tilsvare ca ¼ av tilskuddet.
Norsk dokumentarfilm bryter nye barrierer hvert år. Det er vi skikkelig stolte av. Men problemene er langt fra nye. I en kommentarartikkel på Rushprint.no for tre år siden ble det lagt vekt på at den økende internasjonale suksessen for norsk dokumentar skyldes det høye, faglige nivået vi har oppnådd her i landet – ikke minst takket være NFIs støtteordninger. De offentlige støtteordningene gjør det mulig for produsenter og regissører å ha et høyt ambisjonsnivå. Stafettpinnen er forvaltet godt så langt.
Litt lenger nede blant NFIs nyhetsbrev finner vi en av årets første festivalnyheter. Benjamin Rees nye film Ibelin og Silje Evensmo Jacobsens Ukjent landskap får begge premiere i den internasjonale dokumentarfilmkonkurransen på Sundance Film Festival senere denne måneden. Dette er en ganske rå nyhet. Det er kun ti filmer i denne kategorien, om lag 4% av påmeldte filmer får plass. De fleste filmskapere opplever dette aldri. Rett over gata har den alternative festivalen Slamdance invitert Øystein Mamens Straff til dokumentarkonkurransen. Og siste nytt er at Julie Lunde Lillesæters An Army of Women skal vises på den prestisjefylte musikk- og filmfestivalen SXSW i Austin i Texas i mars.
I skrivende stund er Margreth Olins Fedrelandet registrert med 93.000 billetter solgt på kino, en dokumentarfilm som reiser fra festival til festival verden rundt. Filmen ble også valgt som årets norske Oscar-kandidat for beste internasjonale film – uavhengig av sjanger.
NFI har altså fått innspill fra bransjeorganisasjonene. Her har budskapet vært klart: det er behov for budsjettøkning til alle formater, og de ekstra midlene som kom fra KUD i år skal fordeles deretter.
NFIs strategi om økt internasjonal distribusjon og finansiering av norsk dokumentar rimer dårlig med 4 millioner i reduksjon. Med inflasjon og betydelig kostnadsøkning på toppen, er dette svært alvorlig for norsk dokumentarfilm. Hvem i bransjen som ville ha en slik omfordeling må NFI redegjøre for, siden ingen av våre organisasjoner står bak. Det kan vel ikke være slik at NFI lytter mer til enkeltpersoners tilfeldige lobbyisme enn gjennomtenkte tilbakemeldinger fra bransjeorganisasjonene? Eventuelt må NFI tørre å stå for at kuttet er noe de har funnet på selv.
Ingen av organisasjonene har altså kommunisert at spillefilmen skal prioriteres på bekostning av dokumentaren. Produsentforeningens anbefaling er at både spillefilm og dokumentar har behov for økning.
Om den formidable utviklingen for dokumentar skal fortsette må vi ha NFI med på satsingen, også fremover. Vi kan ikke bremse nå. Å kutte nå blir som å ploge foran hoppet. NFI kan ikke være bekjent av det. I alle fall ikke når NFIs strategiplan uttrykker en tydelig ambisjon om at norsk film skal styrke sitt internasjonale potensial gjennom økt internasjonal distribusjon og finansiering.
Uansett: dette må NFI fikse.
Med hilsen
Carsten Aanonsen, Indie Film / Ingvil Giske, Medieoperatørene / Christian Falch, UpNorth Film / Tore Buvarp, Fenris Film / Sigve Endresen, Motlys / KriStine Ann Skaret, Stray Dogs / Margreth Olin, Speranza / Beathe Hofseth, Fri Film / Thorvald Nilsen, Indie Film Bergen / Anita Rehoff Larsen, Sant & Usant / Elisabeth Kleppe, Aldeles / Torstein Grude, Piraya Film / Gudmundur Gunnarsson, Fuglene
Les også: «I stedet for å strupe utviklingen burde man gjort akkurat det motsatte.» (+)
