Hva skjer med et filmverk om en skuespillers ansikt blir fjernet ved bruk av kunstig intelligens? Under Gøteborg filmfestival blir Liv Ullmann erstattet av Alma Pöysti i «Persona».
For mange vil det garantert bli oppfattet som et overgrep når Liv Ullmann fjernes fra Ingmar Bergmans klassiker Persona for en spesialvisning under Gøteborg film festival i februar. Men det er også meningen med eksperimentet: hva skjer med en film om man ved bruk av KI-verktøy fjerner eller bearbeider skuespillerne?
I et samarbeid mellom SF Studios, Gothenburg Film Studios og Ingmar Bergman-stiftelsen, gjenskaper festivalen Persona ved å erstatte Ullmann med Alma Pöysti i rollen som Elisabeth Vogler. Og ikke nok med det: Både Ullmann og Pöysti kommer til å være til stede under visningen og delta i den påfølgende diskusjonen om den nye teknologien og den nye «filmen» Another Persona.
Diskusjonen om spillet, maskene og autensiteten som har gjort Persona til en klassiker, har fått fornyet aktualitet med den teknologiske utviklingen, forteller Jonas Holmberg, kunstnerisk ansvarlig for Gøteborg film festival.
– Ikke minst har den pågående streiken i Hollywood utløst en viktig debatt om de nye mulighetene og trusselen mot arbeidsmarkedet. Vi ønsker å tilføre en kunstnerisk og eksistensiell dimensjon til diskusjonen, og vi gjør det med utgangspunkt i Bergmans enestående film. Another Persona blir en helt unikt provokativ og forstyrrende filmopplevelse, lover han.
Sentralt for handlingen i Persona står et møte mellom sykepleieren Alma (Bibi Andersson) og hennes pasient, skuespilleren Elisabeth Vogler (Liv Ullmann), som under en oppføring av Elektra i teatret mister munn og mæle. Almas oppgave blir å ta seg av Elisabeth, og kanskje få henne til å snakke igjen. Men isteden er det Alma som åpner seg ganske ufiltrert og åpenhjertig. Og bakom ruver de store spørsmålene som Bergman stilte i så mange av sine filmer: Hvorfor svarer ikke Gud, om han finnes? Og er ikke det å lage forestillinger – eller film! – et bedragersk maskespill?
Under premieren på Another Persona kan Gøteborg-festivalen både spille gud og leke videre med Bergmans maskespill. En av de som grugleder seg er Alma Pöysti, mest kjent i Norge for sine roller i den biografiske filmen om Tove Jansson og kinoaktuelle Fallen Leaves av Aki Kaurismäki.
– Det er med nysgjerrighet og engstelse at jeg tilnærmer meg dette vanvittige eksperimentet. Tanken bak Another Persona er fascinerende fra et skuespiller-eksistensielt perspektiv, med filosofiske, tekniske, moralske og rettighetsmessige implikasjoner. Bergman og Ullmann er idoler, og Persona er et mesterverk. Så jeg går løs på oppgaven med stor ydmykhet og respekt. Å bevege seg inn i KI-verdenen er som å gå inn i en fremmed verden uten et kart.
For mange vil det garantert bli oppfattet som et overgrep når Liv Ullmann fjernes fra Ingmar Bergmans klassiker Persona for en spesialvisning under Gøteborg film festival i februar. Men det er også meningen med eksperimentet: hva skjer med en film om man ved bruk av KI-verktøy fjerner eller bearbeider skuespillerne?
I et samarbeid mellom SF Studios, Gothenburg Film Studios og Ingmar Bergman-stiftelsen, gjenskaper festivalen Persona ved å erstatte Ullmann med Alma Pöysti i rollen som Elisabeth Vogler. Og ikke nok med det: Både Ullmann og Pöysti kommer til å være til stede under visningen og delta i den påfølgende diskusjonen om den nye teknologien og den nye «filmen» Another Persona.
Diskusjonen om spillet, maskene og autensiteten som har gjort Persona til en klassiker, har fått fornyet aktualitet med den teknologiske utviklingen, forteller Jonas Holmberg, kunstnerisk ansvarlig for Gøteborg film festival.
– Ikke minst har den pågående streiken i Hollywood utløst en viktig debatt om de nye mulighetene og trusselen mot arbeidsmarkedet. Vi ønsker å tilføre en kunstnerisk og eksistensiell dimensjon til diskusjonen, og vi gjør det med utgangspunkt i Bergmans enestående film. Another Persona blir en helt unikt provokativ og forstyrrende filmopplevelse, lover han.
Sentralt for handlingen i Persona står et møte mellom sykepleieren Alma (Bibi Andersson) og hennes pasient, skuespilleren Elisabeth Vogler (Liv Ullmann), som under en oppføring av Elektra i teatret mister munn og mæle. Almas oppgave blir å ta seg av Elisabeth, og kanskje få henne til å snakke igjen. Men isteden er det Alma som åpner seg ganske ufiltrert og åpenhjertig. Og bakom ruver de store spørsmålene som Bergman stilte i så mange av sine filmer: Hvorfor svarer ikke Gud, om han finnes? Og er ikke det å lage forestillinger – eller film! – et bedragersk maskespill?
Under premieren på Another Persona kan Gøteborg-festivalen både spille gud og leke videre med Bergmans maskespill. En av de som grugleder seg er Alma Pöysti, mest kjent i Norge for sine roller i den biografiske filmen om Tove Jansson og kinoaktuelle Fallen Leaves av Aki Kaurismäki.
– Det er med nysgjerrighet og engstelse at jeg tilnærmer meg dette vanvittige eksperimentet. Tanken bak Another Persona er fascinerende fra et skuespiller-eksistensielt perspektiv, med filosofiske, tekniske, moralske og rettighetsmessige implikasjoner. Bergman og Ullmann er idoler, og Persona er et mesterverk. Så jeg går løs på oppgaven med stor ydmykhet og respekt. Å bevege seg inn i KI-verdenen er som å gå inn i en fremmed verden uten et kart.