– Yngre generasjoner kan ikke forestille seg hvordan det må ha vært for denne kvinnen. I dag kan alle bli berømte for en dag eller et minutt gjennom internett, men på den tiden var Brigitte Bardot trolig den eneste i verden som med ett skapte dette enorme fengselet for seg selv. Mens det eneste hun egentlig ønsket var frihet, forteller Danièle Thompson. 

Sammen med sin sønn Christopher Thompson er hun serieskaper av den nye franske dramaserien Bardot som er tilgjengelig på NRK TV om den ikoniske skuespilleren fra samme land. Rushprint møter de to i Paris for en prat om serien med et par andre journalister. 

– Man hører naturligvis mange historier om unge jenter som vil bli skuespillere og oppnår suksess og så videre, men Brigitte Bardots historie ligner ikke på noen andre. Hun kom fra en borgerlig, katolsk familie fra en av de finere områdene av Paris, med streng utdannelse. Det startet med at hun som ung ønsker å bli skuespiller og leve livet, og på grunn av filmen Og … Gud skapte kvinnen, blir det plutselig en historie som ikke ligner noe som har skjedd verken før eller senere, sier hun med referanse til filmen av Roger Vadim fra 1956. 

Den seks episoder lange tv-serien, som duoen både har regissert og skrevet manus til, handler om Bardots unge år og gjennombrudd på femtitallet som modell og skuespiller – og hvordan hun ble et internasjonalt sexsymbol, og bidro til å igangsette den seksuelle revolusjonen som skulle prege det påfølgende tiåret. 

– Det startet med at vi ble forespurt av en produsent om å lage en serie om Bardot. Det var et ganske åpent, men interessant forslag, hvor vi var fri til å finne vår innfallsvinkel. I løpet av resarchen fant vi en veldig interessant historie knyttet til hennes unge år og starten på karrieren, inkludert møtet med en mann som vil forandre begge deres liv. Et av temaene vi var opptatt av gjennom historien som steg fram, er frigjøring. Hun var en kvinne som brøt barrierer på sin tid – og ble bedømt for det, sier Christopher Thompson. 

– Hun ble både elsket og hatet for det, supplerer Danièle. 

Sannhet og fiksjon

De to skaperne forteller at de gjorde en mengde research om den berømte hovedkarakteren for serien.  

Hvor sannferdig vil dere si at framstillingen er i forhold til Bardots faktiske liv? En slik serie rommer vel også en viss kunstnerisk frihet? 

– Vi gjorde masse resarch. Serien inneholder mye som er sant – men samtidig er alt fiksjon, fordi det er vår fortolkning av hva som kunne ha utspilt seg i spesifikke scener eller øyeblikk, eller hva karakterene må ha følt i en gitt situasjon. Så det er i grunn både sant og fiktivt, svarer Christopher. 

– Saken med research, er at man må svelge og fordøye det – og deretter legge det vekk. Vi måtte finne ut hva vi ønsket å hente ut av alt vi hadde lest og gi vår framstilling av historien. På et tidspunkt må man stoppe å gjøre research, fordi det alltid finnes mer. Det kommer jo ut en ny biografi om Bardot omtrent hver sjette måned, sier Danièle.  

Hun kommer selv fra en familie av skuespillere og filmskapere, og Bardots agent Olga Horstig var også agenten til hennes far og stemor – og ble senere Danièle Thompsons agent. 

– Jeg kjente henne ikke godt, men på grunn av agenten møtte jeg Bardot noen ganger for mange år siden, da hun var ung og jeg var enda yngre, forteller hun. 

I tillegg til å være en mangeårig dyrevernforkjemper, har Bardot selv i senere år kommet med mange kontroversielle uttalelser om blant annet islam, skeive og metoo-bevegelsen, og er flere ganger idømt bøter for rasistiske ytringer. 

Har hun selv sagt noe om at denne serien skulle lages? Og tok dere kontakt med henne? 

– Vi skrev til henne og sa at vi arbeidet med prosjektet, fordi vi ville informere henne. Hun svarte at hun ikke har noen interesse av det. Hun visste at det før eller senere ville bli laget noe tilsvarende, og så heller at vi gjorde det enn andre. Men hun har ikke noe ønske om å ta del, svarer Danièle. 

– Man kan jo selv se for seg hvordan det vil være om man ser sine foreldre, sine elskere og seg selv på skjermen, portrettert av andre – det må jo være rart. Jeg tror hun beskytter seg selv mot alt slikt, og bare vil være i fred, legger hun til. 

– For mange år siden uttalte Bardot dessuten at hun ønsket å gå videre og legge denne perioden av livet sitt bak seg, påpeker Christopher, med henvisning til at Bardot trakk seg tilbake fra skuespilleryrket og underholdningsbransjen for øvrig tidlig på syttitallet.

Debuterende hovedrolleinnehaver

Valget av skuespiller til å gestalte den høyst ikoniske hovedrollen falt på Julia de Nunez, som var skuespillerstudent og ikke hadde noen profesjonell erfaring innen yrket da hun fikk rollen. 

– Vi hadde en omfattende, klassisk castingprosess, hvor vi så en mengde unge skuespillere. Da Julia dukket opp, ble det raskt åpenbart for oss at hun kunne framstille denne karakteren troverdig, både fysisk og på andre måter – som er viktig når man lager virkelighetsbasert fiksjon. Samtidig kom hun med sin egen personlighet, og vi følte at hun kompletterte karakteren vi hadde skrevet og forestilt oss, sier Christopher. 

– I en sånn castingsituasjon ser man en rekke unge jenter som er vakre, og mange av dem er gode. Så ser man plutselig en som er fascinerende og besnærende, og det er virkelig nøkkelen. Det må være noe mer enn bare å være pen, dyktig eller ligne på Bardot, tilføyer Danièle. 

I likhet med de Nunez, er flere av de mannlige skuespillerne i serien svært unge. 

– Det er en historie om ungdomstid og «coming of age», og vi ville at disse skuespillerne både skulle være veldig unge og på et vis kontemporære. Et eksempel er Noham Edje, som spiler skuespilleren Jean-Louis Trintrignant. Vi ønsket at de skulle tilføre noe av i dag til denne perioden, fordi det er viktig at man føler en nærhet til dem. Men vi ga dem naturligvis klær og frisyrer fra tiden som skildres, og for noen av skuespillerne var det første gang de hadde kledd seg i dress og slips, forteller Christopher. 

Første regisamarbeid

Mor og sønn Thompson – som er født i henholdsvis 1942 og 1966 – har skrevet og regissert flere filmer hver for seg, og har også samarbeidet som manusforfattere forut for denne serien. Blant annet skrev de manuset til spillefilmen Avenue Montaigne (2006), som Danièle regisserte og som var Frankrikes Oscar-kandidat. Christopher er på sin side også skuespiller. Blant filmene han har regissert er komedien Mør og Saftig!, som gikk på norske kinoer i fjor. 

Bardot er imidlertid første gang de to deler regioppgaven. 

– Vi gjorde alt i samarbeid – skrivingen, valg av stab, skuespillere, innspillingsteder, kostymer og så videre. Også etterarbeidet gjorde vi sammen. Men når det gjaldt selve innspillingen, besluttet vi noen få uker før opptaksstart at vi skulle regissere hver våre episoder. Så det var kun en leder på settet, forteller Danièle.  

– For staben og skuespillerne kunne det innebære at de fikk en ny regissør i løpet av samme dag, fordi vi spilte inn flere episoder parallelt. Det var interessant, sier Christopher – som har regissert episode to, fire og fem, mens Danièle har regi på episode en, tre og seks.

Tap av uskyld

Bardot skildrer på flere måter tap av uskyld, i en tid da hensynsløse paparazzi-fotografer ble utbredt i tråd med at avisene ble mer tabloidisert og sensasjonshungrige – mens Bardot var utsatt for en stjernedyrking som skulle bli langt mer utbredt i tiårene framover. 

– På denne tiden skaptes premisset for det som ville komme, med tabloide massemedier uten respekt for privatliv. Dette var lenge før Warhol kom med uttalelsen om femten minutters berømmelse, men var på et vis begynnelsen av dette, sier Christopher. 

– Gjennom livet til Bardot kunne vi ta opp flere temaer som stadig er relevante, deriblant abort og kvinners frihet til å si at de ikke ønsker seg et barn. Det var etterkrigstid, men på samme tid avtjente menn i Frankrike tre års militærtjeneste og deltok i krigen i Algerie, sier Danièle.  

– Det var interessant å ta for seg mange av temaene og problemstillingene rundt denne veldig ikoniske og mektige kvinnen fra en annen tid, sett fra vår «post-metoo»-era. Mye av det hun gikk gjennom av fordømmelse og hat er stadig eksisterende i dag, til tross for alle endringene som skjer i verden, fortsetter Christopher. 

Serien følger Bardots liv fra 1949 til 1960, da Bardot fortsatt bare er i midten av tyveårene og fikk sønnen Nicolas-Jacques Charrier. De to serieskaperne utelukker imidlertid ikke at de vil forfølge materialet videre. 

– Det var nok materiale for de seks episodene i løpet av disse årene, og vi følte at et kapittel i livet hennes ble avsluttet i 1960. Det var på et vis slutten på en historiekurve. Men deretter startet et nytt kapittel, og det er mye som kunne vært interessant å utforske videre. Kanskje i en ny sesong – hvem vet, sier Christopher. 

De seks episodene av miniserien Bardot er tilgjengelige på NRK TV.