– Juryene i Gullruten er partiske og mangler kompetanse, mener produsent Petter Testmann-Koch. Under årets utdeling lar han storserien Exit glimre med sitt fravær. Åse Kringstad i Gullruten synes ikke kritikken treffer og åpner opp om hvordan juryen har jobbet.
Foto: Skuespillerne fra «Exit« holder seg hjemme fra årets Gullruten-arrangement.
«Vi synes prisen mangler en faglighet og en saklighet», skrev Exit-produsent og CEO i Freemantle, Petter Testmann-Koch i en epost til Rushprint:
«Jeg har selv sittet i juryer opp igjennom årene og sett og hørt hvordan bl.a. kanalrepresentanter har fremsnakket egne produksjoner. Det har vært jurymøter hvor det oppleves som det finnes agendaer utover det å finne beste og riktige vinner.
Og det er juryer hvor det har sittet medlemmer uten det vi mener er nødvendig kompetanse eller erfaring for å bidra etter de kriteriene Gullruten ligger til grunn for juryeringen.
Vi har forsøkt å melde inn dette til Gullrutekomiteen, og kommet med forslag til andre juryformater.»
Uten legitimitet?
Exitble dermed ikke påmeldt årets kåring. Testman-Koch utdyper på telefon:
Hva er Gullrutens problem?
– Jeg trenger ikke nødvendigvis male fanden på veggen og si at Gullruten har et stort problem. Dette er jo også noe vi har diskutert i Virke Produsentforeningen som eier Gullruten: Hva er Gullruten? Er det vi i tv-bransjen som bestemmer hva som er bra, eller er det tv-seerne? Og hvis det er vi som skal mene noe: Hvordan er juryeringen? Personlig synes jeg juryordningen er problematisk. Det er taktisk spill. Jeg har sett og hørt kanalrepresentanter fremsnakke sine egne prosjekter. Det er mye urent. Og kanskje spesielt når det gjelder dramakategorien, siden det er så fagspesifikt. Nettopp det faglige burde jo ivareta en form for troverdighet og Gullruten-komiteen har jo nedfelt punkter man skal juryere etter. Selv er jeg ikke så opptatt av å vinne priser – det er seerne jeg ønsker å vinne. Men jeg ser kolleger som blir skuffet over å tape. Det kan være fair å tape, men vi har sett at det ikke medfører riktighet. Det er en saying i bransjen at det gjerne er den nest beste som vinner.
Hva slags erfaringer har dere gjort med Exit i Gullruten?
– Vi har meldt på Exit tidligere og den har jo vunnet noen priser også, hvis jeg ikke husker feil. Men hvis vi ser på hvem serien har vært nominert med og hvem den har tapt mot, så… Jeg blir litt lei meg på vegne av de som har meldt på når det føles så åpenbart feil; at vi har tapt for en åpenbart feil vinner. Vi skal hylle de gode vinnerne, absolutt. Men når jeg ser kolleger bli oppriktig lei seg, synes jeg det riktig å påpeke problemet – at juryordningen er svak
Tenker du at Gullruten er uten legitimitet?
– Nei, det vil være dårlig gjort å si. Mens jeg synes spesielt dramakategorien krever en tung juryering. Kanskje det skulle vært flere diskusjoner i fellesskap enn i dag.
Testmann-Koch ser også for seg at juryeringen kan foregå gjennom et poengsystem, at det er mindre taktikk og medlemmer som prøver å snakke inn egne prosjekter.
– Jeg skulle ønske at det var renere. Og innen drama har juryen i tillegg manglet faglig kompetanse. Ikke hele juryen, men deler av den har ikke hatt nødvendig kompetanse for å gjøre riktige vurderinger.
– Det er fort gjort å bli oppfattet som sur og grinete og bitter, men det er ikke det som er meningen (foto: Freemantle).
Hvilke hensyn tar man i juryrommene?
Showrunner Øystein Karlsen og Testmann-Koch har lenge vært enige om manglene til Gullruten og i år bestemte de seg altså for å holde Exit utenfor årets kåring.
– Det er fort gjort å bli oppfattet som sur og grinete og bitter, men det er ikke det som er meningen. Vi legger nok hodet litt på blokken. Men hvis Gullruten skal bestå med legitimitet, må de ta juryordningen ytterligere på alvor. Ta manuset til Øystein: Han er best på dialog i Norge. Han skriver glitrende manus. Det finnes andre bra manus også, men hvilke hensyn tar man i juryrommene? Hvem er det som bedømmer hva som er bra og hva som ikke er bra? Vi har støttet hverandre og står godt i avgjørelsen om å ikke melde på.
Hva med skuespillerne?
– Vi har ikke meldt på noe. Mange av skuespillerne hadde fortjent å bli nominert, kanskje til å med og vinne. De er drivende dyktige. Men vi måtte ta dette valget, på ett eller annet tidspunkt.
Blir det et Exit-formet hull under årets utdeling? Glimrer dere litt med fraværet?
– Vi har forsøkt å komme med forslag og innspill. Og når det ikke blir hørt, føltes det greit å markere det på denne måten.
– Kan ikke få stå uimotsagt
Styreleder i Stiftelsen Gullruten, Åse Kringstad, kjenner seg ikke igjen i kritikken.
– Jeg mener tvert imot at Gullruten er en prisutdeling basert på nettopp faglighet og saklighet. Kritikken fra Petter Testmann-Koch mot jurysystemet ser ut til å bero på at han ikke kjenner prosessen for hvordan Gullrutens juryer arbeider.
Dagens jurysystem er rigget for å sikre etterprøvbarhet, understreker hun.
– Det er nettopp de bredt sammensatte juryene og tre-fase-systemet for juryering som bidrar til å gi Gullruten legitimitet (les mer om systemet til slutt i saken). Vi har aldri hatt så mange påmeldte bidrag som i år. Det må vi jo se som et signal om at dette er en prisutdeling tv-bransjen ser som viktig og har tiltro til. Alle juryer er sammensatt av representanter fra produksjonsbransjen og fra kanalene for å sikre at det er faglige og saklige vurderinger som ligger til grunn.
– Når det gjelder tv-dramakategorien, som her nevnes spesielt, er det gøy å se hvilket utrolig kvalitetsnivå denne har i år. Hver av disse nominasjonene henger skyhøyt. At Testmann-Koch velger å holde hele Exit-produksjonen med alle dens dyktige skuespillere og medarbeidere utenfor Gullruten 2023, så de ikke får være med å konkurrere, er synd. Det å få muligheten til at produksjonen du har medvirket til får en nominasjon, i mengden av alle gode produksjoner og dyktige kollegaer, står sterkt, ikke bare selve det å vinne prisen.
Det er trist å se at det påstås å være en oppfatning i bransjen om at det gjerne er den nest beste som vinner, mener hun.
– Det kan ikke få stå uimotsagt, da det både snakker ned jurymedlemmenes uvurderlige jobb og integritet, og ikke minst tar noe av glansen av for de som vinner. Gullruten skal alltid strebe etter å representere tv-bransjen best mulig og å ha forståelige juryeringskriterier. Vi gleder oss til å feire Gullrutens 25-årsjubileum på fredag, og vi ser fram til gode meningsbrytninger med bransjen om hvordan Gullruten også i de neste 25 årene skal bidra til å løfte og synliggjøre norsk høykvalitets tv-innhold.
Åse Kringstad
Kringstad deler følgende opplysninger om årets juryering:
«Gullruten har i år hatt 111 jurymedlemmer fordelt på 17 juryer. Hver av juryene i Gullruten er satt sammen av sju jurymedlemmer, hvorav minst to ulike kanalrepresentanter, fire fra produksjonsbransjen og en student innenfor TV-produksjon. Juryene settes sammen basert på fagkunnskap og kompetanse. De som sitter i jury fra produksjonsbransjen er ikke fra selskaper som har påmeldte bidrag i kategorien, men det er vanskeligere å unngå med kanalene, som jo har påmeldte bidrag i alle kategorier. Alle jurymedlemmer har ansvar for å melde fra om inhabilitet i kategorien de er satt til å vurdere. Som et kontrollspørsmål innledes i tillegg alle jurymøter med å avklare eventuell inhabilitet
Juryeringen går over tre faser:
Fase 1: Individuell poenggivning. Juryen får tilgang til alle påmeldte bidrag i kategorien de skal juryere, og de har drøyt 4 uker på seg til å se gjennom alt, og gi første vurdering. Hvert jurymedlem bruker poengskalaen 12, 10, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 for å rangere bidragene. Denne vurderingen er skriftlig og individuell, og ikke synlig for de andre jurymedlemmene (kun Gullrutens prosjektleder ser poenggivningen). Hvert jurymedlem kan gi poeng til ti ulike bidrag, og kun unike poengsummer (tallene i skalaen over).
Prosjektleder lager, basert på samlet score fra jurymedlemmene, en shortlist med de opptil 6-7 bidragene som har fått høyst verdi fra første runde.
Fase 2: Jurymøtet. Alle jurymedlemmer får tilsendt shortlist for kategorien i forkant av møtet. Dette er en diskusjon av alle bidragene på shortlist. Jurymedlemmene kan ikke gi poeng eller beslutte noe i dette møtet, men kan diskutere hva de har lagt vekt på i sin innledende juryering. Jurymøtene ledes av en representant fra Gullrutens styre, som sørger for fordeling av taletur og taletid. Alle får like stor mulighet til å uttale seg på like fot, og rekkefølgen på taletur endres også underveis i jurymøtet, slik at ingen skal få en tydeligere stemme enn andre. Jurylederen skal kun lede samtalen, men skal ikke mene om bidragene, og har ikke stemmerett.
Fase 3: Etter jurymøtet skal hvert enkelt jurymedlem velge sin topp 4 i kategorien, rangert i rekkefølge, og sende skriftlig til prosjektleder. Denne vurderingen er individuell, og ikke synlig for de andre jurymedlemmene (kun Gullrutens prosjektleder ser rangeringen). Poengsummene er 20, 15, 10 og 5.
Samlet score fra jurymedlemmene avgjør hvilke 4 bidrag som er nominert i kategorien. Juryen vet dermed ikke hvem som blir nominert før dette kunngjøres på presselanseringen, eller hvem som vinner før dette kunngjøres på prisutdelingen. Dette jurysystemet skal sikre at det ikke er teoretisk mulig at et enkelt menneske kan nominere frem et eget bidrag, eller overstyre juryen. Det er også et etterprøvbart og transparent system.»
– Juryene i Gullruten er partiske og mangler kompetanse, mener produsent Petter Testmann-Koch. Under årets utdeling lar han storserien Exit glimre med sitt fravær. Åse Kringstad i Gullruten synes ikke kritikken treffer og åpner opp om hvordan juryen har jobbet.
Foto: Skuespillerne fra «Exit« holder seg hjemme fra årets Gullruten-arrangement.
«Vi synes prisen mangler en faglighet og en saklighet», skrev Exit-produsent og CEO i Freemantle, Petter Testmann-Koch i en epost til Rushprint:
«Jeg har selv sittet i juryer opp igjennom årene og sett og hørt hvordan bl.a. kanalrepresentanter har fremsnakket egne produksjoner. Det har vært jurymøter hvor det oppleves som det finnes agendaer utover det å finne beste og riktige vinner.
Og det er juryer hvor det har sittet medlemmer uten det vi mener er nødvendig kompetanse eller erfaring for å bidra etter de kriteriene Gullruten ligger til grunn for juryeringen.
Vi har forsøkt å melde inn dette til Gullrutekomiteen, og kommet med forslag til andre juryformater.»
Uten legitimitet?
Exitble dermed ikke påmeldt årets kåring. Testman-Koch utdyper på telefon:
Hva er Gullrutens problem?
– Jeg trenger ikke nødvendigvis male fanden på veggen og si at Gullruten har et stort problem. Dette er jo også noe vi har diskutert i Virke Produsentforeningen som eier Gullruten: Hva er Gullruten? Er det vi i tv-bransjen som bestemmer hva som er bra, eller er det tv-seerne? Og hvis det er vi som skal mene noe: Hvordan er juryeringen? Personlig synes jeg juryordningen er problematisk. Det er taktisk spill. Jeg har sett og hørt kanalrepresentanter fremsnakke sine egne prosjekter. Det er mye urent. Og kanskje spesielt når det gjelder dramakategorien, siden det er så fagspesifikt. Nettopp det faglige burde jo ivareta en form for troverdighet og Gullruten-komiteen har jo nedfelt punkter man skal juryere etter. Selv er jeg ikke så opptatt av å vinne priser – det er seerne jeg ønsker å vinne. Men jeg ser kolleger som blir skuffet over å tape. Det kan være fair å tape, men vi har sett at det ikke medfører riktighet. Det er en saying i bransjen at det gjerne er den nest beste som vinner.
Hva slags erfaringer har dere gjort med Exit i Gullruten?
– Vi har meldt på Exit tidligere og den har jo vunnet noen priser også, hvis jeg ikke husker feil. Men hvis vi ser på hvem serien har vært nominert med og hvem den har tapt mot, så… Jeg blir litt lei meg på vegne av de som har meldt på når det føles så åpenbart feil; at vi har tapt for en åpenbart feil vinner. Vi skal hylle de gode vinnerne, absolutt. Men når jeg ser kolleger bli oppriktig lei seg, synes jeg det riktig å påpeke problemet – at juryordningen er svak
Tenker du at Gullruten er uten legitimitet?
– Nei, det vil være dårlig gjort å si. Mens jeg synes spesielt dramakategorien krever en tung juryering. Kanskje det skulle vært flere diskusjoner i fellesskap enn i dag.
Testmann-Koch ser også for seg at juryeringen kan foregå gjennom et poengsystem, at det er mindre taktikk og medlemmer som prøver å snakke inn egne prosjekter.
– Jeg skulle ønske at det var renere. Og innen drama har juryen i tillegg manglet faglig kompetanse. Ikke hele juryen, men deler av den har ikke hatt nødvendig kompetanse for å gjøre riktige vurderinger.
– Det er fort gjort å bli oppfattet som sur og grinete og bitter, men det er ikke det som er meningen (foto: Freemantle).
Hvilke hensyn tar man i juryrommene?
Showrunner Øystein Karlsen og Testmann-Koch har lenge vært enige om manglene til Gullruten og i år bestemte de seg altså for å holde Exit utenfor årets kåring.
– Det er fort gjort å bli oppfattet som sur og grinete og bitter, men det er ikke det som er meningen. Vi legger nok hodet litt på blokken. Men hvis Gullruten skal bestå med legitimitet, må de ta juryordningen ytterligere på alvor. Ta manuset til Øystein: Han er best på dialog i Norge. Han skriver glitrende manus. Det finnes andre bra manus også, men hvilke hensyn tar man i juryrommene? Hvem er det som bedømmer hva som er bra og hva som ikke er bra? Vi har støttet hverandre og står godt i avgjørelsen om å ikke melde på.
Hva med skuespillerne?
– Vi har ikke meldt på noe. Mange av skuespillerne hadde fortjent å bli nominert, kanskje til å med og vinne. De er drivende dyktige. Men vi måtte ta dette valget, på ett eller annet tidspunkt.
Blir det et Exit-formet hull under årets utdeling? Glimrer dere litt med fraværet?
– Vi har forsøkt å komme med forslag og innspill. Og når det ikke blir hørt, føltes det greit å markere det på denne måten.
– Kan ikke få stå uimotsagt
Styreleder i Stiftelsen Gullruten, Åse Kringstad, kjenner seg ikke igjen i kritikken.
– Jeg mener tvert imot at Gullruten er en prisutdeling basert på nettopp faglighet og saklighet. Kritikken fra Petter Testmann-Koch mot jurysystemet ser ut til å bero på at han ikke kjenner prosessen for hvordan Gullrutens juryer arbeider.
Dagens jurysystem er rigget for å sikre etterprøvbarhet, understreker hun.
– Det er nettopp de bredt sammensatte juryene og tre-fase-systemet for juryering som bidrar til å gi Gullruten legitimitet (les mer om systemet til slutt i saken). Vi har aldri hatt så mange påmeldte bidrag som i år. Det må vi jo se som et signal om at dette er en prisutdeling tv-bransjen ser som viktig og har tiltro til. Alle juryer er sammensatt av representanter fra produksjonsbransjen og fra kanalene for å sikre at det er faglige og saklige vurderinger som ligger til grunn.
– Når det gjelder tv-dramakategorien, som her nevnes spesielt, er det gøy å se hvilket utrolig kvalitetsnivå denne har i år. Hver av disse nominasjonene henger skyhøyt. At Testmann-Koch velger å holde hele Exit-produksjonen med alle dens dyktige skuespillere og medarbeidere utenfor Gullruten 2023, så de ikke får være med å konkurrere, er synd. Det å få muligheten til at produksjonen du har medvirket til får en nominasjon, i mengden av alle gode produksjoner og dyktige kollegaer, står sterkt, ikke bare selve det å vinne prisen.
Det er trist å se at det påstås å være en oppfatning i bransjen om at det gjerne er den nest beste som vinner, mener hun.
– Det kan ikke få stå uimotsagt, da det både snakker ned jurymedlemmenes uvurderlige jobb og integritet, og ikke minst tar noe av glansen av for de som vinner. Gullruten skal alltid strebe etter å representere tv-bransjen best mulig og å ha forståelige juryeringskriterier. Vi gleder oss til å feire Gullrutens 25-årsjubileum på fredag, og vi ser fram til gode meningsbrytninger med bransjen om hvordan Gullruten også i de neste 25 årene skal bidra til å løfte og synliggjøre norsk høykvalitets tv-innhold.
Åse Kringstad
Kringstad deler følgende opplysninger om årets juryering:
«Gullruten har i år hatt 111 jurymedlemmer fordelt på 17 juryer. Hver av juryene i Gullruten er satt sammen av sju jurymedlemmer, hvorav minst to ulike kanalrepresentanter, fire fra produksjonsbransjen og en student innenfor TV-produksjon. Juryene settes sammen basert på fagkunnskap og kompetanse. De som sitter i jury fra produksjonsbransjen er ikke fra selskaper som har påmeldte bidrag i kategorien, men det er vanskeligere å unngå med kanalene, som jo har påmeldte bidrag i alle kategorier. Alle jurymedlemmer har ansvar for å melde fra om inhabilitet i kategorien de er satt til å vurdere. Som et kontrollspørsmål innledes i tillegg alle jurymøter med å avklare eventuell inhabilitet
Juryeringen går over tre faser:
Fase 1: Individuell poenggivning. Juryen får tilgang til alle påmeldte bidrag i kategorien de skal juryere, og de har drøyt 4 uker på seg til å se gjennom alt, og gi første vurdering. Hvert jurymedlem bruker poengskalaen 12, 10, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 for å rangere bidragene. Denne vurderingen er skriftlig og individuell, og ikke synlig for de andre jurymedlemmene (kun Gullrutens prosjektleder ser poenggivningen). Hvert jurymedlem kan gi poeng til ti ulike bidrag, og kun unike poengsummer (tallene i skalaen over).
Prosjektleder lager, basert på samlet score fra jurymedlemmene, en shortlist med de opptil 6-7 bidragene som har fått høyst verdi fra første runde.
Fase 2: Jurymøtet. Alle jurymedlemmer får tilsendt shortlist for kategorien i forkant av møtet. Dette er en diskusjon av alle bidragene på shortlist. Jurymedlemmene kan ikke gi poeng eller beslutte noe i dette møtet, men kan diskutere hva de har lagt vekt på i sin innledende juryering. Jurymøtene ledes av en representant fra Gullrutens styre, som sørger for fordeling av taletur og taletid. Alle får like stor mulighet til å uttale seg på like fot, og rekkefølgen på taletur endres også underveis i jurymøtet, slik at ingen skal få en tydeligere stemme enn andre. Jurylederen skal kun lede samtalen, men skal ikke mene om bidragene, og har ikke stemmerett.
Fase 3: Etter jurymøtet skal hvert enkelt jurymedlem velge sin topp 4 i kategorien, rangert i rekkefølge, og sende skriftlig til prosjektleder. Denne vurderingen er individuell, og ikke synlig for de andre jurymedlemmene (kun Gullrutens prosjektleder ser rangeringen). Poengsummene er 20, 15, 10 og 5.
Samlet score fra jurymedlemmene avgjør hvilke 4 bidrag som er nominert i kategorien. Juryen vet dermed ikke hvem som blir nominert før dette kunngjøres på presselanseringen, eller hvem som vinner før dette kunngjøres på prisutdelingen. Dette jurysystemet skal sikre at det ikke er teoretisk mulig at et enkelt menneske kan nominere frem et eget bidrag, eller overstyre juryen. Det er også et etterprøvbart og transparent system.»