– Jeg leste manuset mens jeg holdt på å spille inn The Northman, som også var en fysisk krevende rolle, men på veldig ulike måter og tonemessig en helt annen karakter. Dette var en utrolig unik historie og en unik karakter – og en fantastisk mulighet for en skuespiller å spille flere versjoner av samme karakter etter hvert som han klones. Jeg ble veldig fascinert av verdenen Brandon Cronenberg hadde skapt, og av hva som skjer med rollefiguren når han møter sin egen henrettelse. Hvordan påvirker det ham? Og den reisen han går igjennom etter det, var helt vill, sier Alexander Skarsgård.

Den svenske skuespilleren trenger neppe noen utfyllende presentasjon, etter å ha spilt i tv-serier som Generation Kill, True Blood, Big Little Lies, Riket Exodus og Succession samt filmer som The Legend of Tarzan, Godzilla vs Kong og nevnte The Northman.

Rushprint møter Skarsgård under filmfestivalen i Berlin for å snakke om hans nyeste film Infinity Pool, som hadde europeisk premiere på festivalen (verdenspremieren var på Sundance en snau måned tidligere) og nettopp er sluppet på norske kinoer.

Filmen er skrevet og regissert av kanadiske Brandon Cronenberg, som med sine hittil tre spillefilmer har plassert seg innenfor subsjangeren hans far David Cronenberg gjerne krediteres for å ha skapt, nemlig body horror. Det skal imidlertid presiseres at Brandon har funnet sin egen stemme i dette sjangerlandskapet – som for øvrig ligger et sted mellom skrekk og thriller.

Forbrytelse uten straff

Infinity Pool bød altså på en på mange vis utfordrende rolle for Skarsgård, der han gestalter flere versjoner av samme karakter – som må gjennom en rekke fysiske og psykiske prøvelser.

I filmen spiller han hovedkarakteren James Foster, en forfatter med skrivesperre som ferierer med sin velstående kjæreste på en luksuriøs «resort» på den fiktive øya La Tolqa. Et møte med et annet par – inkludert den forførende Gabi, spilt av Mia Goth – gjør imidlertid at de beveger seg utenfor den strengt avgrensede turistsonen, hvorpå en alvorlig ulykke gjør at de kommer på kant med lokale myndigheter.

Dermed blir de introdusert for et usedvanlig dilemma, som også utgjør filmens sentrale sci fi-konsept: Når bemidlede turister begår forbrytelser som ordinært medfører dødsstraff, kan de isteden betale for å la seg klone – og bevitne henrettelsen av sin egen identiske klone. Dette vekker eksistensielle spørsmål om identitet, virkelighet, individuelt ansvar og straff, men gir også de sentrale karakterene et slags frikort for en nærmest grenseløs og hedonistisk livsutfoldelse.

– I svært mange manus synes jeg det er en konformitet, der alt er veldig «safe». Historier man har sett mange ganger tidligere, uten noe splittende eller ubehagelig, og som på et vis framstår veldig «packaged». Det var forfriskende å lese noe som nesten var anarkistisk, og som var så eksplisitt og vilt. Det føles som den perfekte filmen å gjøre etter syv måneder i vikingdrakt, fortsetter Skarsgård lattermildt.

Med sin skildring av ekstrem ansvarsfraskrivelse hos rike, vestlige turister, har Infinity Pool et klart element av klassesatire, ikke helt ulikt hva man nylig har sett i blant annet Ruben Östlunds Triangle of Sadness og HBO-serien The White Lotus.

 Infinity Pool er jo en film med en viss relevans til tiden vi lever i. Hva tenker du om at den kan ses som en politisk film i så måte?

– Til en viss grad, absolutt. Det handler jo om veldig privilegerte mennesker på en resort, som lever i en boble der alt er tillatt om man har penger, og man ikke trenger å forholde seg til virkeligheten utenfor murene. Det ligger så klart en sosial kommentar i det, svarer skuespilleren.

– Jeg synes imidlertid den tematikken kan bli litt forslitt, fordi det fort blir sånn klassisk «eat the rich»-historiefortelling som for så vidt er ganske interessant, men noe vi har sett veldig mange ganger. Det som interesserte meg med Infinity Pool var kombinasjonen av resorten som bakteppe og disse menneskene – som er privilegerte, men som går gjennom en indre psykologisk reise. Hva som skjer med James når han opplever henrettelsene fascinerte meg mer enn å skulle se rike mennesker som oppfører seg dårlig, fortsetter han.

Maktspill, vold og eksplisitt sex

Med mindre jeg så filmen med litt for Ruben Östlundske briller på, kan man kanskje også si at det handler om maskulinitet?

– Det handler jo mye om makt og maktbalanse. Når vi treffer ham i begynnelsen av filmen, er James’ selvtillit helt på bunn. Han har skrevet en bok som er veldig pretensiøs, men som ingen leste, og tviler på sitt eget talent. Han har ikke klart å skrive en ny roman, og forsøker desperat å finne inspirasjon. Når Mia Goths karakter Gabi kommer inn, behøves bare et lite stryk av egoet hans – en enkel «jeg elsket boka di, James» – og han blir en marinettdukke hun kan gjøre hva hun vil med. Det er fascinerende hvor mye kontroll hun har over ham, han følger henne liksom som en sulten hund, sier Skarsgård.

– Også de primale sidene av ham som kommer til syne i møtene med sin egen død, er fascinerende. Når James ser sin egen klone kjempe tappert for sitt eget liv, opplever han for første gang at han har en helt i seg, en alfahann – selv om det kort tid etter ender med døden. Det vekker noe i ham som gjør at han føler seg viral, vital og full av energi.

Infinity Pool hadde ikke vært «body horror» om den ikke bød på en del ubehagelige voldsskildringer. I tråd med rollefigurenes utagerende hedonisme har den imidlertid også en god del sexscener, inkludert orgier – som også må sies å være av det forstyrrende slaget.

På et vis opplever jeg at sexen er del av body horroren. Hvilken rolle vil du si at sex spiller i filmen?

– Det er jo også et maktspill i de scenene, hvor det er tydelig at Gabi utøver makt over James. Og så er det jo veldig grafisk, veldig «in your face». Det gjelder både de voldelige elementene og sexscenene, det er ikke sånn at kamera fader ut og så klippes det til neste morgen, svarer Skarsgård.

– Det var utrolig morsomt å spille inn de mer ekstreme scenene. Brandon, fotograf Karim Hussain og teamet skapte alle effektene på sett, med proteser, blod som pumpes i rør og så videre, istedenfor digitaleffekter. Både fotografen og mange av de andre er dessuten folk Brandon har jobbet med i mange år. Det var inspirerende å se hvor lekent og hvor «old school» det var, med for eksempel gamle filter for å skape optiske effekter. Det gir en følelse som kan være vanskelig å skape med dataanimasjon.

Frykt og konformitet

Som det vel framgår, er Infinity Pool en kompromissløs og utfordrende film, selv om den er en sjangerfilm – noe man også kan si om The Northman. Skarsgård var produsent på sistnevnte film, og er executive producer på Infinity Pool.

 Opplever du at det er vanskeligere å få laget denne type filmer i dag?  

– Jo, litt. Jeg synes det er utrolig forfriskende når regissøren får fortelle sin historie og gjøre det fullt ut, at man slipper alle tøylene. Da kan du lage noe som har en veldig unik tone. Det gjelder både The Northman og Infinity Pool. Et problem i dag er at det er en viss frykt i bransjen. Noen filmer føles som de er regissert ut fra en konsensus hos et panel av smaksdommere, hvor det som lages er trygt, velkjent og skal være spiselig for alle. Jeg synes det er veldig forfriskende når jeg leser manus som ikke følger den konformiteten. Man vil jo ha en bransje med rom for alt fra supertrygge mainstream-filmer til filmer som provoserer. Selvfølgelig må regissører alltid inngå visse kompromisser og ta massevis av avgjørelser sammen med andre involverte. Men det er viktig – særlig når du er med å produsere – å gi regissørene muligheten til å fortelle sine historier slik de ønsker, rett og slett. Som denne merkelige feberdrømmen av en film som Brandon kom opp med.

Du har en imponerende bredde i prosjektene du har spilt i, som inkluderer profilerte tv-serier, store blockbustere og mer utfordrende filmer. Kan du si noe generelt om hva du ser etter når du velger roller og prosjekter?

 – Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn. Du ønsker selvsagt variasjon, for hele poenget med å være skuespiller er jo å gå inn i roller. Hvis du spiller samme rolle på nytt i ulike kostymer, er det ikke kreativt givende – det blir veldig Groundhog Day. Så du vil gå inn i et prosjekt med en følelse av at du egentlig ikke har kontroll. Noe som er nytt og spennende, uten at du helt vet hva slags karakter du skal spille. Det skaper i hvert fall entusiasme hos meg. Det er herlig hvis det har en annen tone enn det forrige du gjorde, som tilfellet er med Infinity Pool i forhold til The Northman, og at du utforsker nye karakterer i nye miljøer, sier skuespilleren.

– Og så er det selvfølgelig viktig at det er regissører som du brenner for å jobbe med. At du i samtalene før du bestemmer deg får inntrykk av det er en som har noe å fortelle, og at det kjennes spennende å legge ut på den reisen. Det er altså mange ingredienser som gjør at det oppleves som potensial til å bli en jævlig god suppe. Men det beste er nok når man får gå inn i miljøer der det er mulig å utforske noe nytt, tilføyer han.

For tiden er det jo mange skandinaviske skuespillere og regissører som arbeider i USA. Har du inntrykk av at det er en fordel å være skandinavisk i Hollywood nå?

– Tja, jeg har jo ikke selv spilt så mange skandinaviske roller før jeg spilte Amleth i The Northman i fjor, og i tillegg spiller jeg en svensk karakter i Succession. Jeg har bodd i USA i 20 år og spiller mest amerikanske karakterer. Men jeg har merket at det er mye større interesse for skandinavisk film i dag enn da jeg flyttet til USA. Man har jo «Scandi Noir»-trenden, hvor folk i USA plutselig ser obskure skandinaviske tv-serier, på en måte som ikke var tilfellet for 20 år siden. Det finnes en interesse for skandinavisk kultur, som gjør at steget fra Skandinavia til å jobbe i USA blir mindre og at flere oppdager talenter fra de skandinaviske landene. Så jeg tror absolutt det har vært en stor endring de siste årene.

Infinity Pool går for tiden på norske kinoer.