En nattrikk til begjær.

En nattrikk til begjær.

– Vi fikk nei fra Oslo sporveier, mens i Trondheim var folk kjempevennlige. Men det er stort sett bare ett spor på Gråkallbanen, og det ble en utfordring, forteller Eirik Tveiten om innspillingen av «Nattrikken» som nå er kortlistet til en Oscar.

Denne artikkelen sto på trykk før Nattrikken ble nominert til en Oscar.

Regissør og manusforfatter Eirik Tveiten er kortlistet til en Oscar innen kategorien beste «short live action» for kortfilmen Nattrikken (Night Ride). Den skal konkurrere med 14 andre filmer på kortlisten om de endelige nominasjonene. 24. januar blir det klart om den kommer med på den endelige listen med fem kortfilmer.

Fra før har Nattrikken gjort seg godt bemerket internasjonalt. Den er vist på en rekke festivaler og fikk filmkritikerprisen under Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2020. Den ble tildelt prisen for beste «short narrativ» på Tribeca film festival tidligere i år, og er blant annet vist som kortfilm på newyorker.com – der den også har fått behørig omtale.

Filmen handler om en kortvokst kvinne, spilt av Sigrid Husjord, som på julaften må ta ansvaret for en trikk. Det åpner for en tur som fortsetter i et helt annet spor enn man kunne forvente. Når Ebba stanser for å ta med passasjerer, kommer det på en gjeng med bråkete unge menn og transkvinnen Ariel. En av mennene prøver å sjekke opp Ariel, men blir rasende når han oppdager hennes seksuelle identitet. Plutselig får Ebba en ny utfordring: Skal hun gå imellom, eller bare kjøre videre?

Eirik Tveiten.

Inspirert av Buster Keaton

Nattrikken ble innspilt noen dager i desember 2019, i Trondheim. Oslo ville ikke legge tingene til rette for opptak. Årsaken var blant annet at Oslo Sporveier fryktet for at filmen skulle vise hvor enkelt det er å stjele en trikk. Eirik Tveiten kan fortelle at ideen er hentet fra noe en bekjent av ham opplevde.

– Han stjal en trikk på Disen på begynnelsen av 90-tallet, midt på natta. Han skulle egentlig bare hjem fra fest. Etter hvert plukket han også opp passasjerer, fordi han begynte å få dårlig samvittighet. Folk stod jo på stasjonen og frøs. Jeg liker absurditeten i at alle tror at du er sjåføren på trikken, men så har du egentlig bare stjålet den.

Nattrikken er en film om å samle mot – og handle på det.

– Du har en som skal påse at ting går riktig for seg på trikken, men som ikke er i stand til å utføre jobben. Det syntes jeg var en morsom setting. Filmen handler om å være medmenneske og hvordan man skal opparbeide mot til å si ifra i en situasjon der noen blir trakassert. Da var det fint la handlingen utspille seg ombord på en trikk. Det er en komprimert setting og vanskelig å komme vekk fra.

Tveiten ville bringe alvor inn i en humoristisk setting, eller omvendt, inspirert av Buster Keaton.

– Vi prøvde hele tiden å finne balansen mellom alvoret og humoren. Noen steder skal det være morsomt, og andre steder skal det ikke være det. Det er nesten et stumfilmunivers for meg, inspirert av Buster Keaton.

Sigrid Husjord (alle fotos fra filmen: Cylinder Productions).

«Hun gir historien en ekstra dimensjon.»

Hvordan har du jobbet med manuset?

– Det kan ta lang tid på en kortfilm. Jeg har en idé. Jeg setter opp et premiss for historien og et tema jeg vil filmen skal handle om. Så har jeg et førsteutkast. Deretter kommer produsenten inn med sine betraktninger. Så kommer konsulenten inn med noen betraktninger, og andre folk jeg spør underveis. Det skjer endringer. Det er ting som må sannsynliggjøres. Jeg velger å bytte hovedkarakteren. Så spør jeg meg selv, som i dette tilfellet: Hvem er den som blir trakassert? Det går noen versjoner, med ulike scenarioer, før vi endte opp med akkurat denne historien. Selve historielinjen har vært den samme hele veien: En person drar avgårde med trikken og møter en situasjon der det handler om å ha en sosial bevissthet og empati. Det ble til slutt en kortvokst person som kjører trikken og en transperson som blir trakassert.

Sigrid Husjord, som fikk hovedrollen som Ebba, kom inn ganske sent. Hun er i ettertid også blitt kjent for rollen som den uredde direktøren i NRKs julekalenderserie Kristiania magiske tivolitheater.

– Jeg hadde bestemt meg for å gjøre mesteparten av castingen i Trondheim. Det skulle være en lokal produksjon. Så innkalte vi til en audition, der cirka ti kvinner møtte opp. Jeg hadde ikke truffet Sigrid før. Jeg visste ikke så mye om henne. Men hun var kjempegod. Hun gir historien en ekstra dimensjon. Dette er jo også en fortelling om utenforskap. På et tidspunkt vurderte jeg om dette skulle handle om rasisme eller andre ting. Da gikk vi noen runder på det, og fant ut at det var riktig å ha med en transperson. Og at det oppstår en misforståelse, der den som trakasserer først tror at han snakker med en kvinne.

Sigrid Husjord og Ola Hoemsnes Sandum.

Ett spor på Gråkallbanen

Prosjektet har vært innom ganske mange konsulenter som har takket nei.

– Jeg tror vi hadde en søknad inne hos NFI allerede i 2015 som vi fikk avslag på. Så har vi bare fortsatt å søke. Produsentene på filmen, Gaute Lid Larssen og Heidi Arnesen i Cylinder Productions, har vært med hele veien. De har vært veldig fine å ha på lag, og har kommet med gode tilbakemeldinger underveis. De vier mye av sin tid til utviklingsprosessen og er begge kreative personer. Filmen var ferdig i 2020. Da tror jeg vi hadde søkt tre konsulenter i NFI, og flere konsulenter hos Viken filmsenter.

Logistikken var den største utfordringen under opptak.

– Allerede i preproduksjonen fikk vi nei fra Oslo sporveier til å filme i Oslo. Det ble dyrere å reise til Trondheim. I Trondheim var folk kjempevennlige. Men det er stort sett bare ett spor på Gråkallbanen. Det betyr at når du kjører, må du navigere i eksisterende trafikk fram til klokka ett på natta. Vi hadde for så vidt banen alene om natta. Men vi ville ikke holde på med nattopptak i fem dager i strekk. Å sette opp en innspillingsplan var derfor det mest utfordrende: Når vi kunne filme hvor. Noen ganger kunne vi filme i traséen. Andre ganger på et sidespor eller inne i trikkehallen. Derfor måtte vi planlegge godt.

Sigrid Husjord lærte seg fort å kjøre trikk uten assistanse.

– Hun fikk opplæring, men måtte kjøre trikken alene. Det gikk jo kjempefint. Det meste klaffet i denne produksjonen. Skuespillerne var veldig gode. De traff med en gang på rollene sine. Boreal (Gråkallbanen) i Trondheim var gjestmilde. Vi var fire stykker sørfra, og resten av staben var fra Trondheim. Vi hadde mye medvind i produksjonen når den først kom i gang.

Hvordan føles det å være kortlistet til Oscar?

– Det er litt uvirkelig. Jeg vet ikke hva det vil bety, egentlig. Nå er det én runde igjen til vi eventuelt blir nominert. Jeg håper vi blir det. Da tror jeg kanskje det går opp for meg, for alvor. Men det som betyr noe nå er at jeg får muligheten til å sette i gang andre prosjekter. Det er så utrolig vanskelig å få finansiering. Hvis en kortliste til Oscar kan bidra til å gjøre den prosessen litt lettere, og at skuespillerne eller andre som er med på filmen kanskje får flere jobber av det, er det kjempegøy.

Tveiten er nå underveis med sin neste film, Camping in Paradise, som tidligere i år fikk tilskudd fra Norsk filminstitutt. Også denne gangen sammen med Heidi Arnesen og Gaute Lid Larssen i Cylinder Productions.


Mer om filmskaperne:

Eirik Tveiten er utdannet skuespiller, instruktør og manusforfatter. Han har laget en rekke kortfilmer, blant annet Vincent, Vilde, Voyeur, De utvalgte, Livet Utenfor, Vennlige mennesker m-fl. Han har også skrevet og satt opp flere skuespill både i Oslo og Bergen, blant annet Elskede, Kaktusen og Flukten. Han har også skrevet og satt opp flere skuespill både i Oslo og Bergen.

Heidi Arnesen og Gaute Lid Larssen er begge regissører og produsenter. De produserte også Nattrikken i sitt produksjonsselskap; Cylinder. Begge har lang erfaring fra TV-bransjen, og har regissert og produsert alt fra TV-drama til oppdragsfilmer, fiksjon- og dokumentarfilmprosjekter i over 25 år.

Bidragsytere på Nattrikken: Manus/regi: Eirik Tveiten / Foto: Vegard Landsverk / Klipp: Geir Fjermestad Rolandsen / Lyd: Liana Degtiar / Musikk: Morten Rognskog / Med: Sigrid Husjord, Ola Hoemsnes Sandum, Axel Barø Aasen / Produsent: Gaute Lid Larssen og Heidi Arnesen i Cylinder Productions AS


 

En nattrikk til begjær.

En nattrikk til begjær.

– Vi fikk nei fra Oslo sporveier, mens i Trondheim var folk kjempevennlige. Men det er stort sett bare ett spor på Gråkallbanen, og det ble en utfordring, forteller Eirik Tveiten om innspillingen av «Nattrikken» som nå er kortlistet til en Oscar.

Denne artikkelen sto på trykk før Nattrikken ble nominert til en Oscar.

Regissør og manusforfatter Eirik Tveiten er kortlistet til en Oscar innen kategorien beste «short live action» for kortfilmen Nattrikken (Night Ride). Den skal konkurrere med 14 andre filmer på kortlisten om de endelige nominasjonene. 24. januar blir det klart om den kommer med på den endelige listen med fem kortfilmer.

Fra før har Nattrikken gjort seg godt bemerket internasjonalt. Den er vist på en rekke festivaler og fikk filmkritikerprisen under Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2020. Den ble tildelt prisen for beste «short narrativ» på Tribeca film festival tidligere i år, og er blant annet vist som kortfilm på newyorker.com – der den også har fått behørig omtale.

Filmen handler om en kortvokst kvinne, spilt av Sigrid Husjord, som på julaften må ta ansvaret for en trikk. Det åpner for en tur som fortsetter i et helt annet spor enn man kunne forvente. Når Ebba stanser for å ta med passasjerer, kommer det på en gjeng med bråkete unge menn og transkvinnen Ariel. En av mennene prøver å sjekke opp Ariel, men blir rasende når han oppdager hennes seksuelle identitet. Plutselig får Ebba en ny utfordring: Skal hun gå imellom, eller bare kjøre videre?

Eirik Tveiten.

Inspirert av Buster Keaton

Nattrikken ble innspilt noen dager i desember 2019, i Trondheim. Oslo ville ikke legge tingene til rette for opptak. Årsaken var blant annet at Oslo Sporveier fryktet for at filmen skulle vise hvor enkelt det er å stjele en trikk. Eirik Tveiten kan fortelle at ideen er hentet fra noe en bekjent av ham opplevde.

– Han stjal en trikk på Disen på begynnelsen av 90-tallet, midt på natta. Han skulle egentlig bare hjem fra fest. Etter hvert plukket han også opp passasjerer, fordi han begynte å få dårlig samvittighet. Folk stod jo på stasjonen og frøs. Jeg liker absurditeten i at alle tror at du er sjåføren på trikken, men så har du egentlig bare stjålet den.

Nattrikken er en film om å samle mot – og handle på det.

– Du har en som skal påse at ting går riktig for seg på trikken, men som ikke er i stand til å utføre jobben. Det syntes jeg var en morsom setting. Filmen handler om å være medmenneske og hvordan man skal opparbeide mot til å si ifra i en situasjon der noen blir trakassert. Da var det fint la handlingen utspille seg ombord på en trikk. Det er en komprimert setting og vanskelig å komme vekk fra.

Tveiten ville bringe alvor inn i en humoristisk setting, eller omvendt, inspirert av Buster Keaton.

– Vi prøvde hele tiden å finne balansen mellom alvoret og humoren. Noen steder skal det være morsomt, og andre steder skal det ikke være det. Det er nesten et stumfilmunivers for meg, inspirert av Buster Keaton.

Sigrid Husjord (alle fotos fra filmen: Cylinder Productions).

«Hun gir historien en ekstra dimensjon.»

Hvordan har du jobbet med manuset?

– Det kan ta lang tid på en kortfilm. Jeg har en idé. Jeg setter opp et premiss for historien og et tema jeg vil filmen skal handle om. Så har jeg et førsteutkast. Deretter kommer produsenten inn med sine betraktninger. Så kommer konsulenten inn med noen betraktninger, og andre folk jeg spør underveis. Det skjer endringer. Det er ting som må sannsynliggjøres. Jeg velger å bytte hovedkarakteren. Så spør jeg meg selv, som i dette tilfellet: Hvem er den som blir trakassert? Det går noen versjoner, med ulike scenarioer, før vi endte opp med akkurat denne historien. Selve historielinjen har vært den samme hele veien: En person drar avgårde med trikken og møter en situasjon der det handler om å ha en sosial bevissthet og empati. Det ble til slutt en kortvokst person som kjører trikken og en transperson som blir trakassert.

Sigrid Husjord, som fikk hovedrollen som Ebba, kom inn ganske sent. Hun er i ettertid også blitt kjent for rollen som den uredde direktøren i NRKs julekalenderserie Kristiania magiske tivolitheater.

– Jeg hadde bestemt meg for å gjøre mesteparten av castingen i Trondheim. Det skulle være en lokal produksjon. Så innkalte vi til en audition, der cirka ti kvinner møtte opp. Jeg hadde ikke truffet Sigrid før. Jeg visste ikke så mye om henne. Men hun var kjempegod. Hun gir historien en ekstra dimensjon. Dette er jo også en fortelling om utenforskap. På et tidspunkt vurderte jeg om dette skulle handle om rasisme eller andre ting. Da gikk vi noen runder på det, og fant ut at det var riktig å ha med en transperson. Og at det oppstår en misforståelse, der den som trakasserer først tror at han snakker med en kvinne.

Sigrid Husjord og Ola Hoemsnes Sandum.

Ett spor på Gråkallbanen

Prosjektet har vært innom ganske mange konsulenter som har takket nei.

– Jeg tror vi hadde en søknad inne hos NFI allerede i 2015 som vi fikk avslag på. Så har vi bare fortsatt å søke. Produsentene på filmen, Gaute Lid Larssen og Heidi Arnesen i Cylinder Productions, har vært med hele veien. De har vært veldig fine å ha på lag, og har kommet med gode tilbakemeldinger underveis. De vier mye av sin tid til utviklingsprosessen og er begge kreative personer. Filmen var ferdig i 2020. Da tror jeg vi hadde søkt tre konsulenter i NFI, og flere konsulenter hos Viken filmsenter.

Logistikken var den største utfordringen under opptak.

– Allerede i preproduksjonen fikk vi nei fra Oslo sporveier til å filme i Oslo. Det ble dyrere å reise til Trondheim. I Trondheim var folk kjempevennlige. Men det er stort sett bare ett spor på Gråkallbanen. Det betyr at når du kjører, må du navigere i eksisterende trafikk fram til klokka ett på natta. Vi hadde for så vidt banen alene om natta. Men vi ville ikke holde på med nattopptak i fem dager i strekk. Å sette opp en innspillingsplan var derfor det mest utfordrende: Når vi kunne filme hvor. Noen ganger kunne vi filme i traséen. Andre ganger på et sidespor eller inne i trikkehallen. Derfor måtte vi planlegge godt.

Sigrid Husjord lærte seg fort å kjøre trikk uten assistanse.

– Hun fikk opplæring, men måtte kjøre trikken alene. Det gikk jo kjempefint. Det meste klaffet i denne produksjonen. Skuespillerne var veldig gode. De traff med en gang på rollene sine. Boreal (Gråkallbanen) i Trondheim var gjestmilde. Vi var fire stykker sørfra, og resten av staben var fra Trondheim. Vi hadde mye medvind i produksjonen når den først kom i gang.

Hvordan føles det å være kortlistet til Oscar?

– Det er litt uvirkelig. Jeg vet ikke hva det vil bety, egentlig. Nå er det én runde igjen til vi eventuelt blir nominert. Jeg håper vi blir det. Da tror jeg kanskje det går opp for meg, for alvor. Men det som betyr noe nå er at jeg får muligheten til å sette i gang andre prosjekter. Det er så utrolig vanskelig å få finansiering. Hvis en kortliste til Oscar kan bidra til å gjøre den prosessen litt lettere, og at skuespillerne eller andre som er med på filmen kanskje får flere jobber av det, er det kjempegøy.

Tveiten er nå underveis med sin neste film, Camping in Paradise, som tidligere i år fikk tilskudd fra Norsk filminstitutt. Også denne gangen sammen med Heidi Arnesen og Gaute Lid Larssen i Cylinder Productions.


Mer om filmskaperne:

Eirik Tveiten er utdannet skuespiller, instruktør og manusforfatter. Han har laget en rekke kortfilmer, blant annet Vincent, Vilde, Voyeur, De utvalgte, Livet Utenfor, Vennlige mennesker m-fl. Han har også skrevet og satt opp flere skuespill både i Oslo og Bergen, blant annet Elskede, Kaktusen og Flukten. Han har også skrevet og satt opp flere skuespill både i Oslo og Bergen.

Heidi Arnesen og Gaute Lid Larssen er begge regissører og produsenter. De produserte også Nattrikken i sitt produksjonsselskap; Cylinder. Begge har lang erfaring fra TV-bransjen, og har regissert og produsert alt fra TV-drama til oppdragsfilmer, fiksjon- og dokumentarfilmprosjekter i over 25 år.

Bidragsytere på Nattrikken: Manus/regi: Eirik Tveiten / Foto: Vegard Landsverk / Klipp: Geir Fjermestad Rolandsen / Lyd: Liana Degtiar / Musikk: Morten Rognskog / Med: Sigrid Husjord, Ola Hoemsnes Sandum, Axel Barø Aasen / Produsent: Gaute Lid Larssen og Heidi Arnesen i Cylinder Productions AS


 

MENY