Skuespiller, regissør og manusforfatter Hamza Kader hadde hovedrollen i to kortfilmer som ble vist ved Kortfilmfestivalen i Grimstad i år: Walaac av Carl Georg Rødsten og 29th of May av Michael Mellemløkken Renjo. Førstnevnte film gikk av med den gjeveste prisen av dem alle – Gullstolen for Beste norske kortfilm. I juryens omtale blir Kader fremhevet for sin innsats: «Vi ønsker også å berømme filmen for en av årets beste skuespillerprestasjoner av Hamza Kader.»

«Ikke fall fra stillaset»

29-åringen kom til Norge fra Somalia som tenåring.

– Jeg vokste opp i Kristiansand. I 2016 flyttet jeg til Oslo. Jeg visste ikke at man kunne bli skuespiller. Jeg ville bli tømrer først, fordi det var det riktige for familien. Da jeg var lærling spurte jeg de eldre kollegene om hva som var viktig å vite om jobben. De sa til meg: «Hamza, ikke fall fra stillaset, ikke få spiker i hodet, helst ikke dø, vi bare bygger hus etter hus.» Til slutt mistet jeg motivasjonen og det tok litt tid før jeg fant ut hva jeg ville. Men så fant skuespillerfaget meg på riktig tidspunkt.

Han fikk idéen til kortfilmen Hvorfor er du svart? da han jobbet på gamlehjem.

– Den var opprinnelig skrevet som en monolog, som senere ble gjort om til en kortfilm, med Julie Skaufel som regissør. Den vant Gnist-prisen på Kortfilmfestivalen i 2021. Da jeg jobbet på gamlehjem spurte en eldre dame med demens meg om hvorfor jeg var svart. Jeg var 19 år og visste ikke hva demens var.

Planen er å strekke ideen til langfilmformat.

– Nå vises kortfilmen på Holocaust-senteret, som en del av den 2-årige utstillingen U/synlig. Det er en viktig utstilling om hverdagsrasisme. Julie Skaufel, io Alexa Sivertsen og jeg har fått videreutvikling på 100.000 kroner via NEO i NFI til å lage dokumentarfilm av den. Nå er vi i gang med det.

Han elsker å opptre på både store og små scener.

– I 2020 spilte jeg i SAMtidskapsel av Christina M. H. Strøm, og i 2021 gjorde jeg Flyktningmonologene av Stine Sandnes og Flyktninger tenner lys av Ali Faruk Biser på Nordic Black Theatre. Jeg liker også å framføre monologer rundt omkring i Oslo, som på Uhørt, Café Sør, Værsågod og annenhver mandag på Teaterkaraoke på Gamla.

Et hjerteprosjekt

Han hadde stor glede av å være på settet til Walaac.

– Carl (Georg Rødsten) er en fantastisk fin og dreven regissør. Vi har møtt hverandre mange ganger før, på ulike bransjeplasser. Han så meg som skuespiller på scenen ved Nordic Black Theatre og likte meg. Vi tok en kopp kaffe, pratet og så på manuset til Walaac. Vi klikket med en gang.

Det var et lavbudsjett-prosjekt.

– Det er hjerteprosjektet til crewet. Vi hadde maks tre innspillingsdager når vi begynte å skyte. Det var et fantastisk samarbeid. Som skuespiller er det ikke alltid man får tid til å jobbe med karakteren før man er på sett. Så det var kjempefint at vi gjorde det.

Filmen krevde mye emosjonelt.

– Filmen er sterk og følsom visuelt. Den krevde mye av meg. Det var en utfordring, men samtidig fikk jeg tiden jeg trengte for å komme inn i følelsene. Jeg liker å forstå karakterene psykologisk og fysisk før jeg kommer på sett. Til 22. juli-serien spurte jeg regissør Pål Sletaune om jeg kunne få en rullestol. Jeg fikk det og brukte den i tre uker hjemme og overalt: På t-bane, buss og trikk. Jeg gjorde det for å virkelig forstå hvordan det er å sitte i rullestol. Hvis karakteren er bartender, blir jeg det. Bare å lese manuset er ikke nok for meg.

Selvlært

Han er en selvlært skuespiller.

– Jeg har ikke gått på skole. Men jeg gikk på kveldskurs på NSKI i 2016. Jeg har kastet meg ut i alt for å lære. Jeg har samarbeidet med mange fine mennesker!

Han har ofte blitt typecastet til å spille somalier.

– Samtidig er det mye nei. Det er vanskelig å holde på motet. Men så kommer det en regissør engang i blant og gjør strevet verdt alt.

Han var også å se på scenen ved Kilden Teater i våres.

– Der spilte jeg i forestillingen Heimanifrå – på høge hæle i Junaiten på Kilden Teater. Det var mitt første store teaterprosjekt. Det var en glede å komme tilbake til hjembyen og spille sammen med flotte skuespillere som min gamle kollega Marius Lien og jobbe med regissøren Runar Hodne.

Nå har han kommet inn på masteren ved manuslinjen på den norske filmskolen, som én av fire.

– Jeg skal starte i august og gleder meg masse til det. Det kommer til å bli gøy å kunne fortelle andre historier og lære skriveteknikker. Jeg har søkt på Filmskolen før, uten å komme inn. Det tok sin tid, men jeg tror jeg kom inn på et riktig tidspunkt nå. Jeg ville egentlig ta master i regi, men jeg kom ikke inn. Men manus er noe jeg trenger å lære. Sånt sett var det riktig at jeg kom inn der. Å ha Sara Johnsen som lærer kommer til å bli knall.

En filmbransjen i forandring

– Jeg skal spille i en mini-tv-serie i sommer. Som regissør er jeg med i den nye nasjonale kortfilmkonkurranse for filmskapere med mangfoldbakgrunn hos NFI, der to vinnere får 500.000 kroner hver i produksjonstilskudd. Min co-regissør, Aurora Nossen, og jeg skal pitche kortfilmen vår nå i september.

Han håper at flere regissører og manusforfattere tør å ta større sjanser.

– Filmbransjen er i en forandring, og det er fint. Men man må tørre å ta sjanser! Jeg håper at flere regissører og manusforfattere tar enda flere sjanser og skriver andre historier enn det som har vært det normale. Og samarbeider med andre filmskapere fra andre kulturer. Jeg håper å kunne spille flere utfordrende roller i framtiden.

Men det forutsetter at bransjen tar flere sjanser på nye skuespillere.

– Jeg håper flere regissører satser på nye skuespillere. Man skal ikke undervurdere nye skuespillere. Det er mange fantastiske skuespillere her i Norge! Også må man slutte å typecaste. Man må heller bare skrive en karakter – en person – et menneske. Noen ganger spør jeg manusforfattere “Hvorfor er den karakteren egentlig med i historien?» For den trenger egentlig ikke å være med.” Da svarer de: «Han er jo multikulturell.» Det er feil holdning.