Foto fra «Borgen» – vil en eventuell ny sesong måtte spilles inn i Norge?

Nylig innførte Danmark en medieavtale som innebærer forpliktende «kulturbidrag for streamingtjenester på 6 procent af tjenesternes omsætning i Danmark».

Her hjemme har bransjen lenge jobbet for en tilsvarende løsning, men den varslede høringssaken på Stortinget kommer ikke på denne siden av sommeren.

I vårt intervju med Anette Trettebergstuen like før forrige valg, sa hun ettertrykkelig: «En avtale om strømmeselskapenes bidrag burde ha vært på plass for lenge siden. Norske film og tv-produksjoner går glipp av titalls millioner fordi man ikke har innført det.»

Vi tok derfor kontakt med ministeren med følgende spørsmål: Hvorfor tar det så lang tid? Hvilke varianter er mest aktuelle i en norsk kontekst? Danskene har gått for en avgift, mens det norske bransjerådet har foreslått en delt løsning mellom midler fra strømmerne til fond og investeringsplikt. Det siste mener bransjerådet må ha føringer om at rettigheter blir hos norske produsenter. Hva tror ministeren om dette?

«Klokka går»

Isteden for å svare ga ministeren statssekretær Gry Haugsbakkens oppgaven med å avgi den byråkratiske tilbakemeldingen om at ingenting er besluttet ennå:

«Dette er en sak vi jobber med nå, før den skal ut på høring. Spørsmålet om medfinansiering er en del av gjennomføringen av AMT-direktivet i norsk rett, og vi ser fram til mange innspill og bred debatt om høringsutkastet. Vi ønsker å gjøre en så grundig jobb som mulig med dette, derfor har arbeidet tatt noe lenger tid enn planlagt.»

Vi tok derfor kontakt med Elisabeth O. Sjaastad i Norsk filmforbund. Hun venter som resten av bransjen utålmodig på at departementet skal sende saken ut på høring.

– Klokka går. For hver dag som går taper vi medfinansiering til nye produksjoner. Med det trøkket som er i bransjen nå er det viktig å få på plass disse rammebetingelsene.

Hun vet ikke nøyaktig hva som har bidratt til forsinkelsene, men kommer med noen mulige forklaringer:

– Det kan være at man må ta noen ekstra runder om noen OECD-vedtak fra i fjor som forbyr ytterligere skattevedtak av internettaktører. Det vil muligens kunne ha innvirkning. Danskene mener å ha klarert dette og at den nye medieavtalen skal gå fint. Danskene kaller det avgift, vi kaller det for medfinansiering fordi vi er opptatt av muligheten for strømmerne til å investere direkte i produksjoner.

Strømmerne stanser samarbeid

Så kom nyheten forrige uke, omtrent samtidig med den nye danske medieavtalen, om at strømmeaktører som Netflix, Nent Group og danske TV2 Play har stanset alle samarbeid med det lokale produksjonsmiljøet i Danmark. Årsaken er en ny avtale som er inngått mellom Den danske produsentforeningen og rettighetskonstellasjonen Create Danmark som representerer fagforbund for danske manuskriptforfattere, instruktører og skuespillere.

Tidligere har Netflix betalt kunstnerne et éngangsbeløp. Men med den nye avtalen mottar kunstnerne «løbende betaling for deres rettigheder», noe som innebærer at Netflix og andre som vil vise film og dramaserier må betale mer. Resultatet er foreløpig stans i all utvikling og produksjon der Netflix, Nent Group og danske TV2 er involvert, og nå vurderer enkelte danske produsenter å flytte noen produksjoner til blant annet Norge.

– Hvis det fortsetter, er det katastrofalt fordi vi får en bråstopp i utvikling og produksjon fram til 1. januar 2024, forteller Meta Foldager til Berlingske. Hun er produsent i Sam Productions som blant annet står bak Borgen og Ragnarok.

Sjaastad mener det ikke er noen fare for en tilsvarende situasjon i Norge. Og hun påpeker at det ikke er noen sammenheng mellom den danske medieavtalen – som inngås med regelmessighet – og den nye avtalen som har ført til stans i danske strømmeproduksjoner.

– Dette er to forskjellige ting som tilfeldigvis sammenfaller akkurat nå i Danmark. Noe tilsvarende den danske situasjonen sto vi overfor i 2016, men Norsk filmforbund inngikk da avtaler med mediehusene og i kjølvannet av dette fikk vi også på plass rettighetsbetaling fra blant andre Netflix og HBO.  Vi har ligget flere år foran danskene med hensyn til teknologien og klarering av rettigheter for strømming. Våre avtaler er mer moderne i den forstand at siden 2016 har strømmingen vært en del av rettighetsbetalingen på lik linje med TV. Dette har lite med AMT-direktivet (EUs Audiovisual Media Services Directive) å gjøre. Netflix er inneforstått med at de vil bli regulert i de fleste land i Europa gjennom AMT-direktivet og vil bli avkrevd å bidra. Det er altså ikke noe som tilsier at Netflix skulle beslutte å trekke seg ut slik de har gjort i Danmark.