Foto: Prosjektdeltakerne fra UiA: Unni Langås (t.v.), Siri Hempel Lindøe og Siemke Böhnisch (foto av Kjell Inge Søreide)

Det er over 75 år siden andre verdenskrig tok slutt, men interessen for det som skjedde har ikke avtatt. Krigen gir stoff til nye fortolkninger innen skjønnlitteratur, på teater, film og TV, og på museer. Prosjektet Uferdig fortid har et budsjett på 25 millioner kroner for å undersøke disse trendene. Rundt halvparten av pengene kommer fra Norges forskningsråd, resten er midler fra Universitetet i Agder (UiA).

– Det er veldig lett å la seg forføre av fiksjoner. Evnen vår til innlevelse kan gi oss et naivt syn på historien, sier professor Unni Langås.

Hun nevner blant annet NRK-serien Atlantic Crossing som et eksempel på at en TV-serie blir brukt til å revitalisere historien, samtidig som at den har feministiske intensjoner om å skrive kronprinsesse Märthas rolle opp og frem.

– Serien er et godt eksempel på at fortiden ikke er den samme som den var. Den blir gjenfortalt og tilpasset behov i nåtiden, sier Langås.

Hun er professor ved Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder (UiA), og leder prosjektet som er et samarbeid mellom UiA, NTNU, Falstadsenteret, Nasjonalbiblioteket, Ludwig-Maximilian-Universität München og Stiftelsen Arkivet. Hun og kollegaene håper prosjektet vil føre til ny innsikt i måten krigen blir kommunisert på i dag.

– De estetiske uttrykkene må anerkjennes som verdifulle formidlingsmåter, men samtidig må vi huske at de er formidlede og fortolkede. Å lese og forstå den typen formidling på en kritisk måte er noe av det viktigste vi kan bidra med, sier hun – Utgangspunktet vårt er at svært mye av den allmenne oppfatningen av krigens hendelser er basert på estetisk formidling. Kunstens evne til å levendegjøre personer og situasjoner bidrar til å fenge interessen for det som skjedde, sier Langås.

Resultatene fra prosjektet vil blant annet være en utstilling på Arkivet i Kristiansand, på åpne seminarer på Falstadsenteret, og i en intervjuserie på Nasjonalbiblioteket. I tillegg er det planlagt to vitenskapelige antologier, et masterkurs på UiA, og Langås selv skriver en lærebok om krigsminner i samtidslitteraturen.

Les mer om prosjektets «tre overordnede måter å analysere problemstillingen på».