Den nye tittelen på Kaspar Synnevågs film om Sløseriombudsmannen er «Er det dette skattepenga mine går til?». Denne uken fikk filmen tilskudd fra NFI.

Foto fra «Er det dette skattepenga mine går til?»
Regissør Kaspar Synnevåg og produsent Two Cathedrals fikk denne uken 570.000 kroner til dokumentarfilmen Er det dette skattepenga mine går til? – «en historie om kunst, nettroll og ytringsfrihetens grenser». Tidligere hadde prosjektet tittelen Sløseriombudsmannen.
Noen vil huske hvordan Morten Traaviks scenekunstforestilling Sløserikommisjonen fikk norsk kulturoffentlighet til å gå av skaftet sommeren 2021. VG omtalte det sommeren 2021 som “årets største kulturdebatt”, og Dagsnytt 18 ryddet studio flere dager i strekk. Store profiler meldte seg ut av Forfatterforeningen og Norske billedkunstnere, og den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen så ut til å gå opp i sømmene.
Hva var det som traff oss? Det er noe av det som regissør Kaspar Synnevåg ønsker å finne svar på i sitt dokumentarprosjekt som nå har fått tittelen Er det dette skattepenga mine går til?.
NFI-konsulent Klara Nilsson Grunning ser for seg en film som åpner for en underholdende og tankevekkende debatt:
«Kunstneren Morten Traavik har sin agenda, men han er klok og uredd – det gjør at det føles ærlig og autentisk. Filmen løfter spørsmål som mange ikke tør å spørre og frem for alt ikke vil engasjere seg i, uansett om de liker kunst eller ikke. Det er viktig å ha en diskusjon, resonnement og dialog for at kunst skal bli tilgjengelig, men samtidig skal kunne speile det samfunnet vi lever i og hvordan vår samtid oppfattes gjennom forskjellige stemmer og perspektiver. Dette er film som handler om å utfordre diskusjonen om hva som er kunst og om dette er noe det norske folket skal betale for.»
Manus og regi er ved Synnevåg. Produsent og medforfatter er Henrik Hylland Uhlving i Two Cathedrals. Totalbudsjettet er på 2,6 millioner, med tilskudd fra både Vestnorsk filmsenter og nå Norsk filminstitutt.
Et annet dokumentarprosjekt som fikk tilskudd i denne omgangen er Torstein Grude og Piraya Films Tilbake til lyden. «En skildring av et uventet vennskap mellom to menn som begge sliter med utfordringer både i livet og musikken, og som forenes i et felles prosjekt».
Totalbudsjettet er på 4.377.000 kroner. Grude har skrevet og skal regissere og produsere filmen selv. NFI-konsulent Nilsson Grunning gir den følgende skussmål:
«Tilbake til Lyden er filmatisk studie av en kreativ, sårbar og ubekvem dialog mellom to venner som på grunn av psykiske lidelser, personlige tilbakeslag og mangel på økonomi, har vansker med å finne ut av livene sine. De er begge utrolig opptatt av musikk, og legger ut på en oppdagelsesreise for å jage den perfekte lyden, hvilket blir en metafor for å finne mening og livskraft. Men hva kreves for å finne ro og akseptere hva man er blitt tildelt, og hvordan ser det ut? Filmen forteller også om en indre reise om relasjonen mellom de to mennene, som blir mer og mer dypt overbevist om at valget om å være kunstner er mer enn et valg, og at det er nødvendig å finne den plass det tar for å være seg selv; å være det beste menneske man kan. En stor verdi i denne filmen er at publikum får lov å bli med på en både emosjonell og kunstnerisk prosess. Torsteins autentiske utforming og blikk blir enda et lag for å oppleve kunstens evne.»
Foto fra «Er det dette skattepenga mine går til?»
Regissør Kaspar Synnevåg og produsent Two Cathedrals fikk denne uken 570.000 kroner til dokumentarfilmen Er det dette skattepenga mine går til? – «en historie om kunst, nettroll og ytringsfrihetens grenser». Tidligere hadde prosjektet tittelen Sløseriombudsmannen.
Noen vil huske hvordan Morten Traaviks scenekunstforestilling Sløserikommisjonen fikk norsk kulturoffentlighet til å gå av skaftet sommeren 2021. VG omtalte det sommeren 2021 som “årets største kulturdebatt”, og Dagsnytt 18 ryddet studio flere dager i strekk. Store profiler meldte seg ut av Forfatterforeningen og Norske billedkunstnere, og den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen så ut til å gå opp i sømmene.
Hva var det som traff oss? Det er noe av det som regissør Kaspar Synnevåg ønsker å finne svar på i sitt dokumentarprosjekt som nå har fått tittelen Er det dette skattepenga mine går til?.
NFI-konsulent Klara Nilsson Grunning ser for seg en film som åpner for en underholdende og tankevekkende debatt:
«Kunstneren Morten Traavik har sin agenda, men han er klok og uredd – det gjør at det føles ærlig og autentisk. Filmen løfter spørsmål som mange ikke tør å spørre og frem for alt ikke vil engasjere seg i, uansett om de liker kunst eller ikke. Det er viktig å ha en diskusjon, resonnement og dialog for at kunst skal bli tilgjengelig, men samtidig skal kunne speile det samfunnet vi lever i og hvordan vår samtid oppfattes gjennom forskjellige stemmer og perspektiver. Dette er film som handler om å utfordre diskusjonen om hva som er kunst og om dette er noe det norske folket skal betale for.»
Manus og regi er ved Synnevåg. Produsent og medforfatter er Henrik Hylland Uhlving i Two Cathedrals. Totalbudsjettet er på 2,6 millioner, med tilskudd fra både Vestnorsk filmsenter og nå Norsk filminstitutt.
Et annet dokumentarprosjekt som fikk tilskudd i denne omgangen er Torstein Grude og Piraya Films Tilbake til lyden. «En skildring av et uventet vennskap mellom to menn som begge sliter med utfordringer både i livet og musikken, og som forenes i et felles prosjekt».
Totalbudsjettet er på 4.377.000 kroner. Grude har skrevet og skal regissere og produsere filmen selv. NFI-konsulent Nilsson Grunning gir den følgende skussmål:
«Tilbake til Lyden er filmatisk studie av en kreativ, sårbar og ubekvem dialog mellom to venner som på grunn av psykiske lidelser, personlige tilbakeslag og mangel på økonomi, har vansker med å finne ut av livene sine. De er begge utrolig opptatt av musikk, og legger ut på en oppdagelsesreise for å jage den perfekte lyden, hvilket blir en metafor for å finne mening og livskraft. Men hva kreves for å finne ro og akseptere hva man er blitt tildelt, og hvordan ser det ut? Filmen forteller også om en indre reise om relasjonen mellom de to mennene, som blir mer og mer dypt overbevist om at valget om å være kunstner er mer enn et valg, og at det er nødvendig å finne den plass det tar for å være seg selv; å være det beste menneske man kan. En stor verdi i denne filmen er at publikum får lov å bli med på en både emosjonell og kunstnerisk prosess. Torsteins autentiske utforming og blikk blir enda et lag for å oppleve kunstens evne.»