Foto: «Utvandrerne», en film som ble flyttet tilbake til Sverige på grunn av pandemien

I går kunne den svenske kulturministeren gi den svenske filmbransjen den beskjeden de har ventet lenge på: det blir en svensk insentivordning for utenlandske film- og tv-produksjoner.

Den svenske regjeringen har satt av 100 millioner på budsjettet fra og med 2022. Det er like mye som hva den norske regjeringen har satt av til den norske ordningen for neste år. Den svenske ordningen vil gi 25 prosent rabbat til alt det utenlandske aktører er villig til å legge igjen i den svenske økonomien.

Leder av den svenske produsentforeningen, Eva Hamilton, mener det vil bidra til at også flere svenske film og tv-produksjoner blir værende i landet.

«Flere svenske innspillingen vil vurdere å bli værende og flere utenlandske vil anvende Sverige som opptakssted. Det vil gi flere arbeidsplasser, lede til større investeringer og bidra til at vi kan verne om vår film- og tv-kompetanse,» sa hun til SVT Nyheter. «Mens Norge er blitt en ettertraktet innspillingssted for Hollywoods storproduksjoner, har Sverige ennå ikke oppnådd samme status.»

Men det skal det altså bli en slutt på nå. Mikael Svensson, leder av den svenske filmkommisjonen, omtaler den nye ordningen som et historisk veiskille.

Også de norske aktørene applauderer den svenske ordningen. Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon mener det vil kunne føre til økt nordisk samarbeid og en styrket nordisk region. Han tror ikke tøffere konkurranse fra vårt naboland om de utenlandske storproduksjonene vil hemme den norske ordningen.

– Jeg er spent på hvordan de innretter og målretter ordningen, forteller han til Rushprint. – Vil den kombineres med SFI og Film i Väst? Det vil jo avgjøre mye. Fra kulturministerens tale var det uklart om hovedmålet er å flagge hjem svenske produksjoner, eller å melde seg på det internasjonale produksjonsmarkedet. Fra norsk side vet vi jo at det er vrient å oppnå begge deler med en så begrenset pott, sier Holm.

Samtidig legger islendingene, som lenge har vært flinkest i klassen, nye og stadig mer ambisiøse planer. Til den islandske dagsavisen Morgenbladet forteller lederen av det islandske Fremskrittspartiet (som ligger nærmere sentrum enn det norske) at han ønsker å fremme forslag om å skape tilsammen 10 000 arbeidsplasser tilknyttet den islandske insentivordningen.

Bakgrunnen er at Island ønsker å oppnå tilsvarende konkurransekraft som Irland. En såkalt «uplift» for prosjekter som legger igjen de største budsjettene er kjent fra blant annet New Zealand. Det er foreløpig uklart hvor nærme disse tankene er en politisk beslutning, men de sier noe om viljen til å tenke offensivt.

– Om 10 år vil vi kunne vi ha 10 000 mennesker som jobber i denne sektoren i stedet for 2600, sier partiets leder Sigurður Ingi Johansson til Morgenbladet.

– Muligheten ligger i å øke refusjonene for kostnadene ved store filmprosjekter til 35 prosent. Det kan skape tusenvis av arbeidsplasser og øke den samlede økonomiske aktiviteten. Det kan for eksempel ligge på 10 milliarder. Og så er det to og en halv som skal ut og så er det sju og en halv vi sitter igjen med. » (Oversatt med Google Translate).