Et historisk feilgrep

Et historisk feilgrep

Når samtlige nordiske land kjemper med følgene av pandemien, er det hodeløst å nulle ut finansieringen av Nordisk Panorama. Kanskje er tiden inne til å la Nordisk Film & TV Fond få hovedansvaret?

Det er triste nyheter om det nordiske filmsamarbeidet som nylig har kommet fram her på rushprint.no. Men det nytter lite å klage på byråkratene i Nordisk Ministerråd (NMR). Årsaken til beslutningen om å fjerne tilskuddet til Nordisk Panorama, så vidt meg bekjent, er at det islandske formannskapet i NMR i 2019 fikk gjennomslag for at Norden skulle arbeide med miljø, miljø, miljø, miljø og – ungdom.

Det vil si at man ønsket å vri det nordiske samarbeidet fra aktivt kultursamarbeid, hvor folk møtes og utvikler prosjekter, til en evig runddans av konferanser på et felt der Norden, som sådan, har nesten null effekt. På kultursektoren utløser en nordisk krone mange nasjonale, regionale og lokale kroner og en stor arbeidsinnsats. Innen miljøsektoren vil 200 000 kroner gi liten effekt i store nasjonale budsjetter, kombinert med at EU tar seg av samordningen og styrkingen av miljøpolitikken i praksis på en helt annen måte enn hva det nordiske samarbeidet kan gjøre.

Bevilgningene var truet allerede i 2017, men det ble altså miljøfokuset to år senere som ble utslagsgivende. Nordisk Film & TV Fond har også vært en med-finansier i flere år. Kanskje er tiden inne til å la de få hovedansvaret? De får jo som kjent deler av sitt budsjett fra NMR, men også fra de nordiske filminstituttene og fjernsynsstasjonene.

Ideen med Nordisk Panorama var fra starten i 1990 å utvikle, produsere og distribuere nordisk kort- og dokumentarfilm. De nordiske landene har så å si samme språk og kultur, markedene er små og samproduksjonsideene mange og sterke. Hva var vel mer naturlig enn å legge dette til en festival, som kunne forene de tre elementene? Festivalen ambulerte i de første 12 årene mellom Bergen, Malmø, Oulu, Reykjavik og Aarhus . I 2013 ble det bestemt å la Malmø være arrangørbyen, av praktiske og økonomiske årsaker. Samtidig hadde de nordiske langfilmfestivalene, som fra 1978 ambulerte annet hvert år mellom de fem landene (1989: Torshavn, 1993: Reykjavik, 1999: Nuuk og 2001: Kautokeino) nådd store høyder internasjonalt. Men fra samme år ble Göteborg og Haugesund, som var ledende internasjonale festivaler, de to faste festivalbyene for den nordiske langfilmen.

Den nye retningen i det nordiske samarbeidet er et historisk feilgrep. Vi håpe noen tør å snu, før det er for sent. De nordiske filmorganisasjonene (NFF og andre) og de nordiske filminstituttene må gå sammen om å rette opp feilen og få kulturministerne i tale. Fra norsk side er det kulturminister Abid Raja som sitter med ansvaret, selv om han sikket knapt nok vet om fadesen. Har tidligere kulturminister Trine Skei Grande informert ham om vedtaket fra 2019? Nordisk samarbeidsminister Jan Tore Sanner må også konfronteres.

I NMRs tidlige filmhistoriske sammenheng har filmarbeiderorganisasjoner og institutter samarbeidet godt om opprettelse og finansiering av Scandinavian films, de nordiske filmskolenes videreutdannings-samarbeid, Nordisk Film & TV Fond og ulike nordiske festivaler. Vi opptrådte i årene 1980 – 90 alltid samlet og sterke overfor politikerne først og fremst, sekundært overfor byråkratene. Det samme bør kunne skje i dag.

Man må argumentere næringspolitisk, ettersom Norden er små områder kultur- og språkmessig, og selvsagt fremføre de gode kulturelle argumentene som andre aktører har beskrevet her på ruhsprint.no de siste dagene.

Visjonen om Norden som verdens mest integrerte og bærekraftige region ble understreket av de nordiske statsministerne samme år som miljøvedtaket kom, et halvår før pandemien var et faktum. Når nå samtlige nordiske land kjemper med følgene av pandemien, ikke minst innen kulturlivet, er det hodeløst å nulle ut denne lille men betydningsfulle finansieringen av et viktig nordisk film- og kultursamarbeid.


Jan Erik Holst var medlem av Nordisk Filmutvalg for videreutdanningen innen filmskolene 1979 – 1988, direktør i Norsk filminstitutt fra samme år, styremedlem i Nordisk Film- & TV Fond fra 1991 – 1998 og formann for Scandinavian films – filminstituttenes paraplyorganisasjon for filmlansering i Norden og utlandet, fra 1993 – 2001.


Les også:

– Dumt og korttenkt

Et historisk feilgrep

Et historisk feilgrep

Når samtlige nordiske land kjemper med følgene av pandemien, er det hodeløst å nulle ut finansieringen av Nordisk Panorama. Kanskje er tiden inne til å la Nordisk Film & TV Fond få hovedansvaret?

Det er triste nyheter om det nordiske filmsamarbeidet som nylig har kommet fram her på rushprint.no. Men det nytter lite å klage på byråkratene i Nordisk Ministerråd (NMR). Årsaken til beslutningen om å fjerne tilskuddet til Nordisk Panorama, så vidt meg bekjent, er at det islandske formannskapet i NMR i 2019 fikk gjennomslag for at Norden skulle arbeide med miljø, miljø, miljø, miljø og – ungdom.

Det vil si at man ønsket å vri det nordiske samarbeidet fra aktivt kultursamarbeid, hvor folk møtes og utvikler prosjekter, til en evig runddans av konferanser på et felt der Norden, som sådan, har nesten null effekt. På kultursektoren utløser en nordisk krone mange nasjonale, regionale og lokale kroner og en stor arbeidsinnsats. Innen miljøsektoren vil 200 000 kroner gi liten effekt i store nasjonale budsjetter, kombinert med at EU tar seg av samordningen og styrkingen av miljøpolitikken i praksis på en helt annen måte enn hva det nordiske samarbeidet kan gjøre.

Bevilgningene var truet allerede i 2017, men det ble altså miljøfokuset to år senere som ble utslagsgivende. Nordisk Film & TV Fond har også vært en med-finansier i flere år. Kanskje er tiden inne til å la de få hovedansvaret? De får jo som kjent deler av sitt budsjett fra NMR, men også fra de nordiske filminstituttene og fjernsynsstasjonene.

Ideen med Nordisk Panorama var fra starten i 1990 å utvikle, produsere og distribuere nordisk kort- og dokumentarfilm. De nordiske landene har så å si samme språk og kultur, markedene er små og samproduksjonsideene mange og sterke. Hva var vel mer naturlig enn å legge dette til en festival, som kunne forene de tre elementene? Festivalen ambulerte i de første 12 årene mellom Bergen, Malmø, Oulu, Reykjavik og Aarhus . I 2013 ble det bestemt å la Malmø være arrangørbyen, av praktiske og økonomiske årsaker. Samtidig hadde de nordiske langfilmfestivalene, som fra 1978 ambulerte annet hvert år mellom de fem landene (1989: Torshavn, 1993: Reykjavik, 1999: Nuuk og 2001: Kautokeino) nådd store høyder internasjonalt. Men fra samme år ble Göteborg og Haugesund, som var ledende internasjonale festivaler, de to faste festivalbyene for den nordiske langfilmen.

Den nye retningen i det nordiske samarbeidet er et historisk feilgrep. Vi håpe noen tør å snu, før det er for sent. De nordiske filmorganisasjonene (NFF og andre) og de nordiske filminstituttene må gå sammen om å rette opp feilen og få kulturministerne i tale. Fra norsk side er det kulturminister Abid Raja som sitter med ansvaret, selv om han sikket knapt nok vet om fadesen. Har tidligere kulturminister Trine Skei Grande informert ham om vedtaket fra 2019? Nordisk samarbeidsminister Jan Tore Sanner må også konfronteres.

I NMRs tidlige filmhistoriske sammenheng har filmarbeiderorganisasjoner og institutter samarbeidet godt om opprettelse og finansiering av Scandinavian films, de nordiske filmskolenes videreutdannings-samarbeid, Nordisk Film & TV Fond og ulike nordiske festivaler. Vi opptrådte i årene 1980 – 90 alltid samlet og sterke overfor politikerne først og fremst, sekundært overfor byråkratene. Det samme bør kunne skje i dag.

Man må argumentere næringspolitisk, ettersom Norden er små områder kultur- og språkmessig, og selvsagt fremføre de gode kulturelle argumentene som andre aktører har beskrevet her på ruhsprint.no de siste dagene.

Visjonen om Norden som verdens mest integrerte og bærekraftige region ble understreket av de nordiske statsministerne samme år som miljøvedtaket kom, et halvår før pandemien var et faktum. Når nå samtlige nordiske land kjemper med følgene av pandemien, ikke minst innen kulturlivet, er det hodeløst å nulle ut denne lille men betydningsfulle finansieringen av et viktig nordisk film- og kultursamarbeid.


Jan Erik Holst var medlem av Nordisk Filmutvalg for videreutdanningen innen filmskolene 1979 – 1988, direktør i Norsk filminstitutt fra samme år, styremedlem i Nordisk Film- & TV Fond fra 1991 – 1998 og formann for Scandinavian films – filminstituttenes paraplyorganisasjon for filmlansering i Norden og utlandet, fra 1993 – 2001.


Les også:

– Dumt og korttenkt

MENY