– Ingen eier historien

– Ingen eier historien

Alexander Kristiansen, skaperen av den omstridte NRK-serien «Frontkjempere», ønsker debatten om serien velkommen, men synes motstanden fra enkelte historikere blir lite konstruktiv. – Også historikerne har ulike perspektiver og det gjenspeiles i serien, mener han.

Foto: Alexander Kristiansen under opptak til «Frontkjempere»

En ny NRK-serie om annen verdenskrig er nok en gang målskive for norske krigshistorikere. I et felles innlegg på VG.no retter historikerne Sigurd SørlieTerje EmberlandLars Borgersrud og Arnfinn Moland kritikk mot måten serieskaper Alexander Kristiansen og NRK har valgt å framstille de norske frontkjemperne på.

Frontkjempere er basert på intervjuer med nordmenn som trakk i tysk uniform og kjempet på Hitlers side under annen verdenskrig. Frontkjempernes egne opplevelser gjenfortelles gjennom intervjuer og dramatiseringer med skuespillere. En lang rekke historikere har bidratt til å sette frontkjempernes historier inn i en sammenheng, deriblant forfatterne av innlegget. Men de er ikke fornøyd med resultatet og mener at serieskaperne sviktet sin viktigste oppgave: «å gi seerne et oppdatert og nyansert bilde av historien».

Påstanden om at frontkjemperne får snakke uimotsagt er feil, sier Alexander Kristiansen til Rushprint. Men før vi lar ham kommentere kritikken, tenkte vi å begynne der det hele startet: med hans egen vei inn i tematikken. Kristiansen fikk høre om de norske frontkjemperne i 2009. Han ble overrasket og fascinert av de tusenvis unge mennene som kjempet på Østfronten i tysk uniform. Dermed oppstod et ønske om å formidle denne underfortalte delen av norgeshistorien.

– Etter hvert ble jeg mer og mer klar over at dette er en skamplett og mørk del av vår historie. Motstandskamp og Max Manus har blitt løftet frem for allmenheten og er godt kjent, mens deler av vår historie som er problematiske har blitt fortalt i langt mindre grad. Denne delen av vår historie har det vært viktig å få fram.

Kontekst og motstand

Ble serien slik du så den for deg i utgangspunktet? Forandret innfallsvinkelen seg underveis?

– Innfallsvinkelen min var definitivt ikke den samme i starten som på slutten, men det har nok sammenheng med at kunnskapsnivået mitt økte drastisk etter hvert som jeg fikk lest og dykket ned i faglitteraturen. Men grunntanken var den samme hele tiden: Intervjuene skulle danne ryggraden i serien, dramatiseringene skulle gi serien et uttrykk som jeg spesielt ønsket skulle appellere til yngre seere, og historikerne skulle sette frontkjempernes historier i kontekst og gi dem motstand.

Hva slags tilbakemeldinger så du for deg at serien ville få?

– Jeg visste at krigen er et kontroversielt tema og spesielt når det handler om vår egen forbindelse til nazismen, men jeg hadde ikke sett for meg den enorme pågangen fra alle landets aviser, deltakelse i Lørdagsrevyen og Dagsnytt 18. Selvfølgelig har dette vært enormt bra for seertallene og det er jeg glad for.

Kartet og terrenget

«Det grunnleggende problemet er at filmskaperne ikke har maktet å opprettholde den nødvendige kritiske distansen til frontkjemperne.», skriver historikerne i det nevnte innlegget på vg.no. Terje Emberland mener uttalelsene han kommer med i serien er tatt ut av sin opprinnelige kontekst, og at han kommer ut som unnskyldende ovenfor frontkjemperne.

Hvordan oppfatter du denne kritikken?

– Jeg registrerer at serien oppfattes veldig ulikt av de medvirkende historikerne. Noen er veldig harde i sine tilbakemeldinger, mens andre syns den er objektiv og kritisk. Jeg tror ikke løsningen for en konstruktiv debatt er å gå inn i en skyttergravskrig hvor det ikke er rom for bevegelse. Ingen eier historien. Kritikk og konstruktiv debatt ønsker jeg alltid velkommen, men deler av kritikken syns jeg blir lite konstruktiv når serien beskyldes for hvitvasking og at frontkjemperne får snakke uimotsagt. Det siste er objektivt feil, og da syns jeg debatten er på vei inn i feil spor.

Hvordan påvirker debatten oppmerksomheten rundt og lesningen av serien?

– Jeg tror det voldsomme trykket i media som har vært preget av enkelte historikere har fått noen til å se serien med et litt farget syn. Men samtidig tror jeg at når folk får sett serien, registrerer de at kartet ikke stemmer med landskapet. Når en går så hardt ut som enkelte har gjort, blir fallhøyden desto høyere.

«Tendensiøs»

Har du forståelse for Terje Emberlands utsagn om at han er klippet utenfor kontekst?

Nei, det har jeg ikke. Emberland er den førende stemmen gjennom den første og viktige toneangivende episoden. Han får rikelig med tid til å komme med sine synspunkter og forskning. Vi har tatt med det viktigste han har sagt og overhodet ikke klippet ham bort. Jeg registrerte også at han var veldig kritisk til det han kalte for «seriereklamen» og kalte den for tendensiøs. Den er det NRK som har laget 100% selv, så jeg tenker det sier litt om hvordan han går inn tematikken. Alle som ikke mener det samme som ham har feil – og det syns jeg er et dårlig utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Ja, tilbake til debatten: Hvor ideologisk motiverte var de norske frontkjemperne? Ønsket de nazismens seier, slik du ser det?

– Det blir feil å spørre meg om hva jeg syns. Jeg er dokumentarfilmskaper, ikke historiker. Det jeg kan si om vervemotivene er at historikerne er uenige. Noen mener at det overveldende flertallet av frontkjemperne var nazister, mens andre mener motivene var sammensatte og komplekse. I tillegg til nasjonalsosialistiske motiver, som så klart en del av frontkjemperne hadde, var det noen som meldte seg på grunn av eventyrlyst, behov for kamp mot bolsjevismen, kameratskap, gjenreisning av den norske hær og støtte til Finland. Det oppsummerer egentlig dokumentarserien ganske godt. Historikerne ser historien vår fra ulike perspektiv. Selv om de har tilgang til de samme kildene, lander de på ulike konklusjoner. Og det mener jeg danner grunnlaget for en god dokumentar.

– Ingen eier historien

– Ingen eier historien

Alexander Kristiansen, skaperen av den omstridte NRK-serien «Frontkjempere», ønsker debatten om serien velkommen, men synes motstanden fra enkelte historikere blir lite konstruktiv. – Også historikerne har ulike perspektiver og det gjenspeiles i serien, mener han.

Foto: Alexander Kristiansen under opptak til «Frontkjempere»

En ny NRK-serie om annen verdenskrig er nok en gang målskive for norske krigshistorikere. I et felles innlegg på VG.no retter historikerne Sigurd SørlieTerje EmberlandLars Borgersrud og Arnfinn Moland kritikk mot måten serieskaper Alexander Kristiansen og NRK har valgt å framstille de norske frontkjemperne på.

Frontkjempere er basert på intervjuer med nordmenn som trakk i tysk uniform og kjempet på Hitlers side under annen verdenskrig. Frontkjempernes egne opplevelser gjenfortelles gjennom intervjuer og dramatiseringer med skuespillere. En lang rekke historikere har bidratt til å sette frontkjempernes historier inn i en sammenheng, deriblant forfatterne av innlegget. Men de er ikke fornøyd med resultatet og mener at serieskaperne sviktet sin viktigste oppgave: «å gi seerne et oppdatert og nyansert bilde av historien».

Påstanden om at frontkjemperne får snakke uimotsagt er feil, sier Alexander Kristiansen til Rushprint. Men før vi lar ham kommentere kritikken, tenkte vi å begynne der det hele startet: med hans egen vei inn i tematikken. Kristiansen fikk høre om de norske frontkjemperne i 2009. Han ble overrasket og fascinert av de tusenvis unge mennene som kjempet på Østfronten i tysk uniform. Dermed oppstod et ønske om å formidle denne underfortalte delen av norgeshistorien.

– Etter hvert ble jeg mer og mer klar over at dette er en skamplett og mørk del av vår historie. Motstandskamp og Max Manus har blitt løftet frem for allmenheten og er godt kjent, mens deler av vår historie som er problematiske har blitt fortalt i langt mindre grad. Denne delen av vår historie har det vært viktig å få fram.

Kontekst og motstand

Ble serien slik du så den for deg i utgangspunktet? Forandret innfallsvinkelen seg underveis?

– Innfallsvinkelen min var definitivt ikke den samme i starten som på slutten, men det har nok sammenheng med at kunnskapsnivået mitt økte drastisk etter hvert som jeg fikk lest og dykket ned i faglitteraturen. Men grunntanken var den samme hele tiden: Intervjuene skulle danne ryggraden i serien, dramatiseringene skulle gi serien et uttrykk som jeg spesielt ønsket skulle appellere til yngre seere, og historikerne skulle sette frontkjempernes historier i kontekst og gi dem motstand.

Hva slags tilbakemeldinger så du for deg at serien ville få?

– Jeg visste at krigen er et kontroversielt tema og spesielt når det handler om vår egen forbindelse til nazismen, men jeg hadde ikke sett for meg den enorme pågangen fra alle landets aviser, deltakelse i Lørdagsrevyen og Dagsnytt 18. Selvfølgelig har dette vært enormt bra for seertallene og det er jeg glad for.

Kartet og terrenget

«Det grunnleggende problemet er at filmskaperne ikke har maktet å opprettholde den nødvendige kritiske distansen til frontkjemperne.», skriver historikerne i det nevnte innlegget på vg.no. Terje Emberland mener uttalelsene han kommer med i serien er tatt ut av sin opprinnelige kontekst, og at han kommer ut som unnskyldende ovenfor frontkjemperne.

Hvordan oppfatter du denne kritikken?

– Jeg registrerer at serien oppfattes veldig ulikt av de medvirkende historikerne. Noen er veldig harde i sine tilbakemeldinger, mens andre syns den er objektiv og kritisk. Jeg tror ikke løsningen for en konstruktiv debatt er å gå inn i en skyttergravskrig hvor det ikke er rom for bevegelse. Ingen eier historien. Kritikk og konstruktiv debatt ønsker jeg alltid velkommen, men deler av kritikken syns jeg blir lite konstruktiv når serien beskyldes for hvitvasking og at frontkjemperne får snakke uimotsagt. Det siste er objektivt feil, og da syns jeg debatten er på vei inn i feil spor.

Hvordan påvirker debatten oppmerksomheten rundt og lesningen av serien?

– Jeg tror det voldsomme trykket i media som har vært preget av enkelte historikere har fått noen til å se serien med et litt farget syn. Men samtidig tror jeg at når folk får sett serien, registrerer de at kartet ikke stemmer med landskapet. Når en går så hardt ut som enkelte har gjort, blir fallhøyden desto høyere.

«Tendensiøs»

Har du forståelse for Terje Emberlands utsagn om at han er klippet utenfor kontekst?

Nei, det har jeg ikke. Emberland er den førende stemmen gjennom den første og viktige toneangivende episoden. Han får rikelig med tid til å komme med sine synspunkter og forskning. Vi har tatt med det viktigste han har sagt og overhodet ikke klippet ham bort. Jeg registrerte også at han var veldig kritisk til det han kalte for «seriereklamen» og kalte den for tendensiøs. Den er det NRK som har laget 100% selv, så jeg tenker det sier litt om hvordan han går inn tematikken. Alle som ikke mener det samme som ham har feil – og det syns jeg er et dårlig utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Ja, tilbake til debatten: Hvor ideologisk motiverte var de norske frontkjemperne? Ønsket de nazismens seier, slik du ser det?

– Det blir feil å spørre meg om hva jeg syns. Jeg er dokumentarfilmskaper, ikke historiker. Det jeg kan si om vervemotivene er at historikerne er uenige. Noen mener at det overveldende flertallet av frontkjemperne var nazister, mens andre mener motivene var sammensatte og komplekse. I tillegg til nasjonalsosialistiske motiver, som så klart en del av frontkjemperne hadde, var det noen som meldte seg på grunn av eventyrlyst, behov for kamp mot bolsjevismen, kameratskap, gjenreisning av den norske hær og støtte til Finland. Det oppsummerer egentlig dokumentarserien ganske godt. Historikerne ser historien vår fra ulike perspektiv. Selv om de har tilgang til de samme kildene, lander de på ulike konklusjoner. Og det mener jeg danner grunnlaget for en god dokumentar.

MENY