Liv Ullmann-prisen til Sturla Brandth Grøvlen

Liv Ullmann-prisen til Sturla Brandth Grøvlen

Liv Ullmann-prisen er tildelt Sturla Brandth Grøvlen for hans innsats som toneangivende filmfotograf både i nordisk og internasjonal film.

Liv Ullmann-prisen på 100 000 kroner er Adresseavisens kulturpris og tildeles trøndere som har utmerket seg innen kulturfeltet (må ikke forveksles med Liv Ullmanns ærepris som Den norske filmfestivalen iblant deler ut). Og få trøndere har utmerket seg like sterkt internasjonalt siste året som den norske fotografen, som vokste opp på Heimdal.

«Jeg er utrolig glad og stolt over å være årets mottaker av Liv Ullmann-prisen for mitt arbeide som filmfotograf. Det er en stor ære og inspirerer til fortsatt filmproduksjon», skriver Brandth Grøvlen på sin FB-side.

I 2020 har han vært aktuell med hele fire filmer, hvorav tre er vist på norske kinoer: Den amerikanske filmen Shirley av Josephine Decker, Thomas Vinterbergs Et glass til, Benh Zeitlins nye spillefilm Wendy og den avdøde islandske komponisten og filmskaperen Jóhann Jóhannssons film Last and First Men.

Felles for filmene er svært ambisiøse regissører som ikke vegrer seg for det ekstreme, kunne han fortelle Rushprints lesere i høst. Han fortalte at det er flere og til dels tilfeldige grunner til at hele fire filmer han har fotografert slippes så tett på hverandre.

Wendy filmet vi i 2017, og jeg begynte å jobbe på den allerede året før. Der var det blant annet et omfattende etterarbeid som gjorde at den først hadde premiere på Sundance i år. Det hadde også Shirley, som vi filmet sommeren 2018. Mens Jóhanns film har ligget og ventet i lang tid, den skjøt vi i 2014, sier han.

Rushprint intervjuet fotografen aller første gangen for fem år siden. Da var han også på filminnspilling på Island, den gang med nevnte Hjartasteinn. Samtidig var han premiereaktuell med den tyske spillefilmen En natt i Berlin (originaltittel Victoria) som var skutt i en ubrutt tagning, samt den svært ulike islandske filmen Stabukker. Særlig En natt i Berlin var et gjennombrudd for fotografen, og førte til den internasjonale posisjonen han nå har.

– Det startet med En natt i Berlin og all oppmerksomheten den fikk. På grunn av måten den er filmet på, ble det mye fokus på mitt arbeid som fotograf på filmen. Men jeg tror det var heldig for karrieren min at Stabukker kom kort tid etter, fordi det viste at jeg kunne ta til meg flere visuelle uttrykk enn håndholdt kameraoperering og tilpasse meg ulike regissørers visjoner. Det kan også hende at flere filmskapere kan relatere seg til stilen i Stabukker enn En natt i Berlin, som er mer røff i kantene og en mer ukonvensjonell film ikke alle kjøper rent visuelt.

Les hele intervjuet

 

 

 

Liv Ullmann-prisen til Sturla Brandth Grøvlen

Liv Ullmann-prisen til Sturla Brandth Grøvlen

Liv Ullmann-prisen er tildelt Sturla Brandth Grøvlen for hans innsats som toneangivende filmfotograf både i nordisk og internasjonal film.

Liv Ullmann-prisen på 100 000 kroner er Adresseavisens kulturpris og tildeles trøndere som har utmerket seg innen kulturfeltet (må ikke forveksles med Liv Ullmanns ærepris som Den norske filmfestivalen iblant deler ut). Og få trøndere har utmerket seg like sterkt internasjonalt siste året som den norske fotografen, som vokste opp på Heimdal.

«Jeg er utrolig glad og stolt over å være årets mottaker av Liv Ullmann-prisen for mitt arbeide som filmfotograf. Det er en stor ære og inspirerer til fortsatt filmproduksjon», skriver Brandth Grøvlen på sin FB-side.

I 2020 har han vært aktuell med hele fire filmer, hvorav tre er vist på norske kinoer: Den amerikanske filmen Shirley av Josephine Decker, Thomas Vinterbergs Et glass til, Benh Zeitlins nye spillefilm Wendy og den avdøde islandske komponisten og filmskaperen Jóhann Jóhannssons film Last and First Men.

Felles for filmene er svært ambisiøse regissører som ikke vegrer seg for det ekstreme, kunne han fortelle Rushprints lesere i høst. Han fortalte at det er flere og til dels tilfeldige grunner til at hele fire filmer han har fotografert slippes så tett på hverandre.

Wendy filmet vi i 2017, og jeg begynte å jobbe på den allerede året før. Der var det blant annet et omfattende etterarbeid som gjorde at den først hadde premiere på Sundance i år. Det hadde også Shirley, som vi filmet sommeren 2018. Mens Jóhanns film har ligget og ventet i lang tid, den skjøt vi i 2014, sier han.

Rushprint intervjuet fotografen aller første gangen for fem år siden. Da var han også på filminnspilling på Island, den gang med nevnte Hjartasteinn. Samtidig var han premiereaktuell med den tyske spillefilmen En natt i Berlin (originaltittel Victoria) som var skutt i en ubrutt tagning, samt den svært ulike islandske filmen Stabukker. Særlig En natt i Berlin var et gjennombrudd for fotografen, og førte til den internasjonale posisjonen han nå har.

– Det startet med En natt i Berlin og all oppmerksomheten den fikk. På grunn av måten den er filmet på, ble det mye fokus på mitt arbeid som fotograf på filmen. Men jeg tror det var heldig for karrieren min at Stabukker kom kort tid etter, fordi det viste at jeg kunne ta til meg flere visuelle uttrykk enn håndholdt kameraoperering og tilpasse meg ulike regissørers visjoner. Det kan også hende at flere filmskapere kan relatere seg til stilen i Stabukker enn En natt i Berlin, som er mer røff i kantene og en mer ukonvensjonell film ikke alle kjøper rent visuelt.

Les hele intervjuet

 

 

 

MENY