NFI utsetter sine forslag til forskriftsendringer av tilskuddsordningene. Et viktig gjennomslag for bransjen, mener Virke.
Børning – en av publikumsuksessene som kan være truet av de foreslåtte endringene i etterhåndsstøtten
Utsettelsen skjer etter mye motstand fra bransjen mot enkelte av endringsforslagene, og etter eget behov for «å sikre en grundig behandling av alle høringssvarene», som det heter på Norsk filminstitutts webside. De nye forskriftsendringene skulle trådt i kraft fra nyttår, men nå er det bestemt at dette «skal skje senere».
Bakgrunnen for endringsforslagene er det oppdraget NFI fikk fra Kulturdepartementet for to år siden om «å oppdatere tilskuddsordningene til filmpolitiske mål, slik at de er mer tilpasset et marked som blir stadig mer globalt og digitalt.» NFI har siden i sommer hatt dialog med bransjen vedrørende forslagene. Det har ikke skjedd uten debatt.
«For å sikre en grundig behandling av alle høringssvarene som kommer inn, blir det ikke noen forskriftsendring 01.01.21, men derimot så snart vi har behandlet innspillene forsvarlig», skriver NFI.
Elisabeth Sjaastad, forbundsleder i Norsk filmforbund, håper på en effektiv prosess som ikke forsinkes unødvendig.
– Norsk filmforbund er glad for at NFI og KUD har tenkt å gjøre en reell og forsvarlig behandling av høringssvarene før man konkluderer på den endelige innretningen av ordningene. Samtidig ser vi et behov for å få igangsatt mange av de veldig positive planlagte tiltakene raskt. Vi håper på en effektiv prosess med enda tettere dialog og stor informasjonsflyt mellom NFI og bransjeorganisasjonene for å få oppklart eventuelle usikkerhetsmomenter. Deretter bør dette settes ut i livet og testes i praksis. Etterhåndstilskuddet er omdiskutert og mange aktører har ulike oppfatninger om hvordan dette fungerer optimalt. Vi kan ikke vente på en enighet som aldri vil komme, men det er viktig at kursen kan justeres underveis dersom endringene får utilsiktede konsekvenser.
Åse Kringstad, leder i Virke Produsentforeningen, mener at utsettelsen var nødvendig.
– Vi har hele veien vært tydelige på at vi mener endringen av forskrifter og tilskuddsordninger må utsettes for å konsekvens-utrede forslagene bedre, ta hensyn til og eventuelt utrede alternative løsninger, og gjennomarbeide retningslinjer. Dette er nødvendig både for forsvarlighet i saksbehandlingen og for å gi forutsigbarhet for brukerne. NFI skal ha honnør for at de har lyttet til bransjen og at det nå blir satt av tid til et grundig arbeid etter høringsfristen. Dette er et viktig gjennomslag for oss.
Børning – en av publikumsuksessene som kan være truet av de foreslåtte endringene i etterhåndsstøtten
Utsettelsen skjer etter mye motstand fra bransjen mot enkelte av endringsforslagene, og etter eget behov for «å sikre en grundig behandling av alle høringssvarene», som det heter på Norsk filminstitutts webside. De nye forskriftsendringene skulle trådt i kraft fra nyttår, men nå er det bestemt at dette «skal skje senere».
Bakgrunnen for endringsforslagene er det oppdraget NFI fikk fra Kulturdepartementet for to år siden om «å oppdatere tilskuddsordningene til filmpolitiske mål, slik at de er mer tilpasset et marked som blir stadig mer globalt og digitalt.» NFI har siden i sommer hatt dialog med bransjen vedrørende forslagene. Det har ikke skjedd uten debatt.
«For å sikre en grundig behandling av alle høringssvarene som kommer inn, blir det ikke noen forskriftsendring 01.01.21, men derimot så snart vi har behandlet innspillene forsvarlig», skriver NFI.
Elisabeth Sjaastad, forbundsleder i Norsk filmforbund, håper på en effektiv prosess som ikke forsinkes unødvendig.
– Norsk filmforbund er glad for at NFI og KUD har tenkt å gjøre en reell og forsvarlig behandling av høringssvarene før man konkluderer på den endelige innretningen av ordningene. Samtidig ser vi et behov for å få igangsatt mange av de veldig positive planlagte tiltakene raskt. Vi håper på en effektiv prosess med enda tettere dialog og stor informasjonsflyt mellom NFI og bransjeorganisasjonene for å få oppklart eventuelle usikkerhetsmomenter. Deretter bør dette settes ut i livet og testes i praksis. Etterhåndstilskuddet er omdiskutert og mange aktører har ulike oppfatninger om hvordan dette fungerer optimalt. Vi kan ikke vente på en enighet som aldri vil komme, men det er viktig at kursen kan justeres underveis dersom endringene får utilsiktede konsekvenser.
Åse Kringstad, leder i Virke Produsentforeningen, mener at utsettelsen var nødvendig.
– Vi har hele veien vært tydelige på at vi mener endringen av forskrifter og tilskuddsordninger må utsettes for å konsekvens-utrede forslagene bedre, ta hensyn til og eventuelt utrede alternative løsninger, og gjennomarbeide retningslinjer. Dette er nødvendig både for forsvarlighet i saksbehandlingen og for å gi forutsigbarhet for brukerne. NFI skal ha honnør for at de har lyttet til bransjen og at det nå blir satt av tid til et grundig arbeid etter høringsfristen. Dette er et viktig gjennomslag for oss.