Foto fra opptakene til «Alle utlendinger har lukka gardiner» som var en av få norske filmer denne våren som rakk å få premiere før kinoene stengte.
Forrige uke ble som kjent spillefilmen Ingenting å le av satt på vent, etter at seks personer på settet hadde fått påvist korona. Filmens produsent Gudny Hummelvoll mener det er for tidlig å si hvor store merkostnader det vil påføre produksjonen, men det svir nok til at hun sammen med resten av den norske produsentstanden nå etterlyser en garantiordning. Nylig innførte Storbritannia en slik statlig «Covid 19-forsikring» på 500 millioner pund, som retter seg både mot det lokale produksjonsmiljøet og det internasjonale som ønsker å benytte britiske insentivordninger. Hummelvoll er leder av European Producers Club og forteller at det også jobbes for å få til noe liknende på europeisk nivå.
– Å få til en ordning må være førsteprioritet for bransjen nå. Selv om dette er ødeleggende for vår enkeltproduksjon, så er det noe alle produsenter frykter kan skje. Har man kommet langt i utviklingen av en produksjon eller har begynt opptak, har man mange forpliktelser ovenfor stab, skuespillere, leverandører og løpende finansieringsutgifter. Man taper uansett hva man velger. Selv om alle produksjoner prøver å overholde smittevernsreglene er det vanskelig å garantere seg om at ikke smitte kan komme inn. Vi oppfordrer alle til å være forsiktige, men det er vanskelig å kreve at alle går i selvpålagt karantene for å være med på en produksjon – ei er det penger til at prosjektene kan plassere stab og skuespillere i karantene på hotell i flere måneder for å unngå smitterisiko. Det kan de kanskje på veldig store amerikanske produksjoner.
Hummelvoll håper å kunne starte opp igjen produksjonen av Ingenting å le av om 14 dager. Men de er nødt til å omrokkere på opptakene.
– Vår film er forsikret mot vanlige avbrudd – det vil si vanlige sykdomstilfeller og andre skader. Men det finnes ingen forsikring mot korana-relaterte avbrudd. Så kan man kanskje si at man ikke burde ha gått i gang med denne innspillingen, men da ville uansett alle investeringene som var gjort gått tapt, ingen inntekter til resten av bransjen og ingen film til publikum. Hvis avbrudd skjer med flere prosjekter vil færre tørre å sette i gang produksjoner før eventuelt en vaksine er på plass – og på lang sikt vil det gjøre at vi vil få lite norskprodusert innhold i fremtiden. Spesielt er kinofilmen sårbar, som ikke har store tv-selskaper eller strømmetjenester bak seg. Det blir ekstra vanskelig for de uavhengige produksjonsselskapene.

Har ennå ikke hørt noe fra KUD
Åse Kringstad, leder i Virke produsentforeningen, kan bekrefte at bransjeorganisasjonene spilte inn et forslag om et tilsvarende garantifond til kulturministeren allerede i mai: «Helt konkret mener vi det beste tiltaket vil være en garantiordning/forsikring som gir sikkerhet for den risiko det er for produksjoner å gå i gang igjen med utsatte opptak eller nye opptak» het det blant annet i innspillet. Men foreløpig har de ikke fått noe gehør for det.
– Regjeringen sier de ønsker å stimulere til at hjulene kan holdes i gang i vår bransje. Men forsikringsselskapene dekker ikke koronarelaterte avbrudd i produksjonen. En slik garantiordning som vi har bedt om vil være et svært viktig stimuleringstiltak, siden det vil bidra til å ta bort noe av risikoen ved å gå i gang eller gjenoppta innspillinger.
Produsenten sitter med kontraktsforpliktelser som gjør at kostnadene ved et avbrudd uten en forsikring i verste fall kan føre til konkurs i selskapet, frykter hun.
– Produksjonsselskapene lever av å være i produksjon. De blir stilt overfor det vanskelige valget om å ta sjansen uten forsikring og håpe at alt går bra, eller å utsette eller legge ned prosjektet. Konsekvensene blir dermed store for hele bransjen på kort og lang sikt, og ikke minst også for publikum, som ikke vil få norsk kvalitetsinnhold på sine skjermer.

Ber Raja gripe inn
Thomas Robsahm måtte tidligere i sommer innstille opptakene til Joachim Triers Verdens verste menneske, for så å kunne gjenoppta opptakene neste uke, med alle de kostnadene det innebærer. Han mener også at dette ikke er holdbart uten et garantifond.
– Vi blir i dag tvunget til å velge mellom pest og kolera. Hvis vi ikke går i produksjon, så har ikke bransjen inntekter, og hvis vi gjør det, så risikerer vi nye nedstengninger. Siden ingen forsikringsselskaper er villig til å forsikre produksjonene, må det snarest opprettes et fond som i Storbritannia, slik at bransjen kan fortsette å produsere filmer og tv-serier uten å måtte risikere konkurs på hver produksjon fremover. I mellomtiden er det ikke annet å gjøre enn å følge smittevernsreglene og be til gud.
Dette er den store frykten for vår bransje nå, skrev produsent Kjetil Omberg på Facebook tidligere denne uken:
«Dette gjør at mange av oss kvier seg veldig med å sette i gang nye produksjoner. Å frivillig spille russisk rulett er i hvert fall ikke min drømmesyssel. Men samtidig er det dette vi lever av, så valget blir dermed å velge mellom en sakte død, eller et sjansespill med skikkelig, skikkelig dårlige odds… I Storbritannia har de skjønt dette, og satt av en pott på 500 millioner pund til en garantiordning, slik at britiske produksjoner ikke bare kan komme seg i gang igjen, men faktisk lokke til seg innspillinger fra en hel verden som er like lammet som oss. Vi trenger nødvendigvis ikke det siste, men om du Abid Raja kunne satt av en liten slant som en garanti for at våre produksjoner kan gjennomføres på en økonomisk trygg måte, så hadde det vært fantastisk. Jeg tror faktisk du ville ha reddet en hel bransje jeg. På forhånd, takk for hjelpen.»
