Med gassmaske og brukket nese

Med gassmaske og brukket nese

– Hongkong-protestene vil få store internasjonale konsekvenser, forteller Anders Hammer som nylig vant juryens spesialpris under AFI Docs for kortdokumentaren «Do Not Split». Nå er han i gang med en lengre filmversjon av de dramatiske hendelsene i Hongkongs gater, som i likhet med alt annet er preget av pandemien.

Anders Hammer er en prisbelønt journalist og forfatter med lang erfaring som dokumentarist fra utsatte krigsområder. I mange år var han fast leverandør til NRK Brennpunkt av fordypende reportasjer og dokumentarer fra blant annet Afghanistan. Hans nyeste samarbeid med den amerikanske produksjons- og distribusjonsplatformen Field of Vision (som du kan lese mer om her) har ført ham til Hong Kong og demonstrasjonene der.

Dokumentaren Do Not Split (2020) ble tidligere i år tatt ut til programmet for kortdokumentarer på Sundance Film Festival og ble nylig tildelt juryens spesialpris under American Film Institutes dokumentarfilmfestival – AFI Docs.

Den 20 minutter lange filmen handler om Hongkong-protestene. Uroen brøt ut i Hongkong tidlig i juni i fjor da politikerne skulle behandle en lovendring som ville ha åpnet for å utlevere mistenkte i straffesaker til Kina. Demonstrantene fryktet at mange av deres demokratiske rettigheter ville forvitre og at Hongkong skulle bli sidestilt med andre byer i fastlands-Kina. Ganske snart ble protestene utvidet til det som betegnes som en grunnleggende kamp for demokratiet. I filmen får vi se kampen mellom tre hovedgrupper; de pro-demokratiske demonstrantene, pro-Kina-demonstrantene og politiet.

Hammer dro til Hongkong i fjor sommer i juni da uroen startet, uten å være sikker på om han ville lage en dokumentar:

– Da jeg dro dit begynte jeg først med å orientere meg der. Jeg ville gjøre en dokumentar dersom jeg så at jeg hadde noe å bidra med. Tanken var å følge demonstrasjonene så tett som mulig. Jeg prøvde litt forskjellige måter å gjøre det på og endte til slutt opp med å filme demonstrantene, politiet og pro-Kina-demonstrantene så tett på som jeg klarte.

Om han selv opplevde motstand eller vold fra politiet, sier han:

– Det var veldig urolig og uoversiktelig til tider, som det også kommer fram av det du ser i filmen. Jeg har jobbet mye i felt med konflikter tidligere, også i demonstrasjoner, så jeg er på en måte vant til den typen uro. Under gatekampene fløy det mye gjennom lufta, og da ble jeg truffet av både tåregasspatroner, gummikuler og andre forskjellige ting, men jeg hadde ingen store fysiske problemer. Jeg så heller andre bli skadet på ulike måter; både småskader og mer alvorlige skader. Etter hvert som demonstrasjonene eskalerte ble også politiet mer anspente og voldsomme, de var slitne og stressa. De var også irriterte på journalistene fordi de mente at vi var på demonstrantenes side. Det hendte at jeg ble skjelt ut og dytta og sånt, men jeg ble for eksempel ikke arrestert, som jeg har opplevd andre steder. Vold opplevde jeg masse av; jeg brakk nesa. Men det kan man nesten forvente når man går ut i gatekampene. Jeg brukte hjelm og en gassmaske, selv om jeg ikke alltid hadde den på, var den alltid med.

Maskering med symboleffekt

30.juni i år ble det vedtatt en ny sikkerhetslov i Hongkong, som innebærer at myndighetene kan arrestere alle som tar til orde for løsrivelse fra Kina eller som kritiserer kinesiske myndigheter. Hammer oppfatter det som skjer i år som en forlengelse av det som pågikk i fjor sommer og høst:

– Det henger helt klart sammen. Den politiske konflikten mellom demonstrantene, myndighetene og Kina som kom til syne i fjor da demonstrasjonene brøt ut, den ble ikke løst på noen måte. At demonstrantene ikke har fått innfridd kravene sine er jo helt tydelig for alle. De kom med fem spesifikke krav til myndighetene og det eneste som ble innfridd i fjor var at utleveringsordningen med fastlands-Kina ble foreløpig stoppet, at man kunne risikere å bli utlevert til Kina og stilt for retten der. Men sånn som man forstår den nye sikkerhetsloven så kan det bli aktuelt igjen.

Til tross for den nye sikkerhetsloven holder han nå i disse dager med å lage en langversjon av den første filmen, som inkluderer både gamle og nye opptak. Selv om vi befinner oss i en pandemi, foregår Hongkong-demonstrasjonene fortsatt, men ifølge han er de helt klart påvirket av viruset:

– Som følge av pandemien har demonstrasjonene blitt mindre og færre. Myndighetene i Hongkong gikk klart ut og annonserte begrensningene for folkeansamlinger. Men jeg opplevde også at demonstrantene dette på alvor selv; de var reellt bekymret for viruset. De virkelige store demonstrasjonene pågikk fram til slutten av november-desember i fjor. I filmen bruker de masker også fordi det gikk rykter om et nytt virus i Hongkong allerede i desember, og de hadde erfaringer med Sars, som fikk store dramatiske helsemessige følger for dem, men det førte også til store økonomiske problemer. De tok det derfor tidligere på alvor og innførte restriksjoner som har grepet direkte inn i demonstrantenes strategi, som for eksempel begrensningene på hvor mange mennesker som får samles. Men mye av maskeringen går også ut på at man ikke skal bli gjenkjent, i tillegg til at det er en symbolikk i det ved at man skal være likt kledd; at man skal framstå som en enhet, det var demonstrantene veldig opptatt av.

Får store internasjonale konsekvenser

I tillegg til maskeringen bruker demonstrantene også paraplyer når tåregassen kommer. Det har både en praktisk og en symbolsk funksjon, forteller Hammer:

 – Paraplyene beskytter til dels mot tåresgasspatroner og gummikuler, de skjuler demonstrantene litt, og det er også en henvisning til den forrige bølgen med protester i Hongkong i 2014 som ofte kalles The Umbrella Revolution.

Hammer mener at Hongkong-protestene var og fortsatt er noe av det viktigste som skjer i internasjonal politikk nå. De globale konsekvensene er vidtrekkende.

– Det handler om Kinas rolle i verden, og hvordan andre land skal forholde seg til deres ambisjoner. Det blir avgjørende for den globale politiske utviklingen: Hva gjør man når Kinas ekspansjonsiver utfordrer grunnleggende menneskerettigheter? De kinesiske politiske lederne ønsker utvilsomt å legge større områder direkte under sin kontroll, og å påvirke den globale økonomien og politikken.

Do Not Split er laget i samarbeid med det amerikanske filmselskapet Field of Vision. Filmen er også støttet av Fritt Ord og Viken Filmsenter. Hammer forteller her en global historie uavhengig av sin norske bakgrunn.

– Norske medier er mest opptatt av Norge. Jeg jobber med Field of Vision fordi de ønsker globale historier. Jeg har tidligere jobbet med dem  om en dokumentarserie fra Irak og Syria. Jeg kunne gjerne laget liknende prosjekter for norske medier dersom det var interesse for det, men min erfaring er at i Norge er man mest opptatt av norske historier. Jeg dro til Hongkong av nysgjerrighet og ikke for å lage en dokumentarfilm; den oppstod etter hvert. Jeg er glad for at jeg gjennom Field of Vision ikke må ha en nasjonal vinkling hver gang jeg drar et sted i verden og dokumenterer. Da jeg bodde i Afghanistan fortalte jeg mange historier om norsk politikk og norsk deltakelse i krigen, fordi det var naturlig og føltes viktig å gjøre det, men jeg fortalte også historier om afghansk hverdagsliv. Det er viktig at vi også forholder oss til det som skjer der ute uten å alltid måtte se det gjennom oss selv. Det er ikke alle historier som blir bedre av en norsk vinkling, det kan til tider framstå som selvsentrert og krampeaktig.


Om Anders Hammer:

Hammer har tidligere blant annet regissert dokumentarserien Our Allies fra Irak og Syria for Field of Vision (som du kan se her). Han regisserte og produserte Escape from Syria: Rania’s Odyssey som ble publisert av den britiske avisen The Guardian (se den her). Filmen er sett av over ti millioner og delt av over 100.000 mennesker i sosiale medier. Den vant The Webby Awards 2018 i kategorien nyheter og politikk, samt ”One World Media Awards 2018”. Hammer er en av regissørene bak Exit Afghanistan som er publisert av Netflix, og har regissert sju dokumentarer for NRK Brennpunkt i tillegg til en rekke kortdokumentarer. Hammer er blant annet tildelt Fritt Ords Pris og Den store journalistprisen. Han har skrevet fire dokumentarbøker fra Afghanistan, en av dem i samarbeid med den danske forfatteren Carsten Jensen.


 

Med gassmaske og brukket nese

Med gassmaske og brukket nese

– Hongkong-protestene vil få store internasjonale konsekvenser, forteller Anders Hammer som nylig vant juryens spesialpris under AFI Docs for kortdokumentaren «Do Not Split». Nå er han i gang med en lengre filmversjon av de dramatiske hendelsene i Hongkongs gater, som i likhet med alt annet er preget av pandemien.

Anders Hammer er en prisbelønt journalist og forfatter med lang erfaring som dokumentarist fra utsatte krigsområder. I mange år var han fast leverandør til NRK Brennpunkt av fordypende reportasjer og dokumentarer fra blant annet Afghanistan. Hans nyeste samarbeid med den amerikanske produksjons- og distribusjonsplatformen Field of Vision (som du kan lese mer om her) har ført ham til Hong Kong og demonstrasjonene der.

Dokumentaren Do Not Split (2020) ble tidligere i år tatt ut til programmet for kortdokumentarer på Sundance Film Festival og ble nylig tildelt juryens spesialpris under American Film Institutes dokumentarfilmfestival – AFI Docs.

Den 20 minutter lange filmen handler om Hongkong-protestene. Uroen brøt ut i Hongkong tidlig i juni i fjor da politikerne skulle behandle en lovendring som ville ha åpnet for å utlevere mistenkte i straffesaker til Kina. Demonstrantene fryktet at mange av deres demokratiske rettigheter ville forvitre og at Hongkong skulle bli sidestilt med andre byer i fastlands-Kina. Ganske snart ble protestene utvidet til det som betegnes som en grunnleggende kamp for demokratiet. I filmen får vi se kampen mellom tre hovedgrupper; de pro-demokratiske demonstrantene, pro-Kina-demonstrantene og politiet.

Hammer dro til Hongkong i fjor sommer i juni da uroen startet, uten å være sikker på om han ville lage en dokumentar:

– Da jeg dro dit begynte jeg først med å orientere meg der. Jeg ville gjøre en dokumentar dersom jeg så at jeg hadde noe å bidra med. Tanken var å følge demonstrasjonene så tett som mulig. Jeg prøvde litt forskjellige måter å gjøre det på og endte til slutt opp med å filme demonstrantene, politiet og pro-Kina-demonstrantene så tett på som jeg klarte.

Om han selv opplevde motstand eller vold fra politiet, sier han:

– Det var veldig urolig og uoversiktelig til tider, som det også kommer fram av det du ser i filmen. Jeg har jobbet mye i felt med konflikter tidligere, også i demonstrasjoner, så jeg er på en måte vant til den typen uro. Under gatekampene fløy det mye gjennom lufta, og da ble jeg truffet av både tåregasspatroner, gummikuler og andre forskjellige ting, men jeg hadde ingen store fysiske problemer. Jeg så heller andre bli skadet på ulike måter; både småskader og mer alvorlige skader. Etter hvert som demonstrasjonene eskalerte ble også politiet mer anspente og voldsomme, de var slitne og stressa. De var også irriterte på journalistene fordi de mente at vi var på demonstrantenes side. Det hendte at jeg ble skjelt ut og dytta og sånt, men jeg ble for eksempel ikke arrestert, som jeg har opplevd andre steder. Vold opplevde jeg masse av; jeg brakk nesa. Men det kan man nesten forvente når man går ut i gatekampene. Jeg brukte hjelm og en gassmaske, selv om jeg ikke alltid hadde den på, var den alltid med.

Maskering med symboleffekt

30.juni i år ble det vedtatt en ny sikkerhetslov i Hongkong, som innebærer at myndighetene kan arrestere alle som tar til orde for løsrivelse fra Kina eller som kritiserer kinesiske myndigheter. Hammer oppfatter det som skjer i år som en forlengelse av det som pågikk i fjor sommer og høst:

– Det henger helt klart sammen. Den politiske konflikten mellom demonstrantene, myndighetene og Kina som kom til syne i fjor da demonstrasjonene brøt ut, den ble ikke løst på noen måte. At demonstrantene ikke har fått innfridd kravene sine er jo helt tydelig for alle. De kom med fem spesifikke krav til myndighetene og det eneste som ble innfridd i fjor var at utleveringsordningen med fastlands-Kina ble foreløpig stoppet, at man kunne risikere å bli utlevert til Kina og stilt for retten der. Men sånn som man forstår den nye sikkerhetsloven så kan det bli aktuelt igjen.

Til tross for den nye sikkerhetsloven holder han nå i disse dager med å lage en langversjon av den første filmen, som inkluderer både gamle og nye opptak. Selv om vi befinner oss i en pandemi, foregår Hongkong-demonstrasjonene fortsatt, men ifølge han er de helt klart påvirket av viruset:

– Som følge av pandemien har demonstrasjonene blitt mindre og færre. Myndighetene i Hongkong gikk klart ut og annonserte begrensningene for folkeansamlinger. Men jeg opplevde også at demonstrantene dette på alvor selv; de var reellt bekymret for viruset. De virkelige store demonstrasjonene pågikk fram til slutten av november-desember i fjor. I filmen bruker de masker også fordi det gikk rykter om et nytt virus i Hongkong allerede i desember, og de hadde erfaringer med Sars, som fikk store dramatiske helsemessige følger for dem, men det førte også til store økonomiske problemer. De tok det derfor tidligere på alvor og innførte restriksjoner som har grepet direkte inn i demonstrantenes strategi, som for eksempel begrensningene på hvor mange mennesker som får samles. Men mye av maskeringen går også ut på at man ikke skal bli gjenkjent, i tillegg til at det er en symbolikk i det ved at man skal være likt kledd; at man skal framstå som en enhet, det var demonstrantene veldig opptatt av.

Får store internasjonale konsekvenser

I tillegg til maskeringen bruker demonstrantene også paraplyer når tåregassen kommer. Det har både en praktisk og en symbolsk funksjon, forteller Hammer:

 – Paraplyene beskytter til dels mot tåresgasspatroner og gummikuler, de skjuler demonstrantene litt, og det er også en henvisning til den forrige bølgen med protester i Hongkong i 2014 som ofte kalles The Umbrella Revolution.

Hammer mener at Hongkong-protestene var og fortsatt er noe av det viktigste som skjer i internasjonal politikk nå. De globale konsekvensene er vidtrekkende.

– Det handler om Kinas rolle i verden, og hvordan andre land skal forholde seg til deres ambisjoner. Det blir avgjørende for den globale politiske utviklingen: Hva gjør man når Kinas ekspansjonsiver utfordrer grunnleggende menneskerettigheter? De kinesiske politiske lederne ønsker utvilsomt å legge større områder direkte under sin kontroll, og å påvirke den globale økonomien og politikken.

Do Not Split er laget i samarbeid med det amerikanske filmselskapet Field of Vision. Filmen er også støttet av Fritt Ord og Viken Filmsenter. Hammer forteller her en global historie uavhengig av sin norske bakgrunn.

– Norske medier er mest opptatt av Norge. Jeg jobber med Field of Vision fordi de ønsker globale historier. Jeg har tidligere jobbet med dem  om en dokumentarserie fra Irak og Syria. Jeg kunne gjerne laget liknende prosjekter for norske medier dersom det var interesse for det, men min erfaring er at i Norge er man mest opptatt av norske historier. Jeg dro til Hongkong av nysgjerrighet og ikke for å lage en dokumentarfilm; den oppstod etter hvert. Jeg er glad for at jeg gjennom Field of Vision ikke må ha en nasjonal vinkling hver gang jeg drar et sted i verden og dokumenterer. Da jeg bodde i Afghanistan fortalte jeg mange historier om norsk politikk og norsk deltakelse i krigen, fordi det var naturlig og føltes viktig å gjøre det, men jeg fortalte også historier om afghansk hverdagsliv. Det er viktig at vi også forholder oss til det som skjer der ute uten å alltid måtte se det gjennom oss selv. Det er ikke alle historier som blir bedre av en norsk vinkling, det kan til tider framstå som selvsentrert og krampeaktig.


Om Anders Hammer:

Hammer har tidligere blant annet regissert dokumentarserien Our Allies fra Irak og Syria for Field of Vision (som du kan se her). Han regisserte og produserte Escape from Syria: Rania’s Odyssey som ble publisert av den britiske avisen The Guardian (se den her). Filmen er sett av over ti millioner og delt av over 100.000 mennesker i sosiale medier. Den vant The Webby Awards 2018 i kategorien nyheter og politikk, samt ”One World Media Awards 2018”. Hammer er en av regissørene bak Exit Afghanistan som er publisert av Netflix, og har regissert sju dokumentarer for NRK Brennpunkt i tillegg til en rekke kortdokumentarer. Hammer er blant annet tildelt Fritt Ords Pris og Den store journalistprisen. Han har skrevet fire dokumentarbøker fra Afghanistan, en av dem i samarbeid med den danske forfatteren Carsten Jensen.


 

MENY