Dette prosjektet befinner seg fortsatt i utviklingsstadiet, forteller Nefise Özkal Lorentzen, som har fått tilskudd fra Norsk filminstitutt og Fritt Ord til det ambisiøse internasjonale samarbeidet. Nylig var den norske filmskaperen sammen med Jørgen Lorentzen aktuell med En gave fra Gud – en dokumentar om kuppforsøket i Tyrkia for fire år siden. Gjennom filmer som Gender me, En ballong til Allah og Manislam har Özkal Lorentzen også utvidet våre perspektiver på islam. Hennes nyeste film er dokumentaren The First Supper – en film om en kvinnelig imam i Berlin som krever en seksuell revolusjon innen Islam.

Men som for så mange andre filmskapere representerer koronapandemien et veiskille for Özkal Lorentzen. Med sitt nye prosjekt ønsker hun og selskapet Integral film å se nærmere på de politiske og samfunnsmessige konsekvensene av pandemien som har festet grepet om en hel verden.

– Gjennom et internasjonalt nettverk av filmskapere vi har opparbeidet gjennom mange år, ønsker vi å se nærmere på konsekvensene av korona-pandemien i ulike deler av verden. Vi har tidligere tenkt at det kunne være interessant å bringe dette nettverket sammen, men vi hadde ikke landet på noe felles tema. Men så oppsto koronakrisen som jo er noe som berører oss alle.

Özkal Lorentzen jobber blant annet for TV-skolen Innland. De siste to årene har bachelor-studentene hun underviser samarbeidet med China Women Film Festival. Alle studentene har fått en kinesisk samarbeidspartner som også er student, og de har laget kortfilmer og kortdokumentarer sammen. Med utgangspunkt i dette nettverket kom hun fram til ideen om et større internasjonalt samarbeid.

– De er blitt vant til å jobbe sammen og kommunisere over nettet. Tematisk berører disse filmene ulike former for menneskerettigheter, og de er blitt vist hver 10.desember på henholdsvis Lillehammer og i Bejiing. Vi har så langt samarbeidet med 8-10 filmskoler i Kina, og vi har fått et godt nettverk der. Vi har valgt ut en kinesisk regissør som skal være med på dette prosjektet videre, sammen med filmskapere fra USA, Italia, Tyrkia, Iran, Bangladesh og Tunisia.

Planen er å samle alle disse filmskaperne for å se hvilke felles erfaringer de kan trekke fra koronapandemien slik den utspiller seg i hvert enkelt land. På hvilke måter setter pandemien de etablerte strukturene under press, hvordan takler politikerne utfordringen, hvordan utnyttes krisen politisk?

– Det lages jo for tiden mange videosnutter der folk forteller om sin alenetid i isolasjon, og det er vel og bra og viktig. Men vi ønsker å se nærmere på hvordan pandemien påvirker samfunnet, hva slags konsekvenser det gir i et større perspektiv – men med utgangspunkt i spesifikke land.

Hun har tidligere satt et kritisk søkelys på hvordan demokratiet er blitt undergravd i Tyrkia under Erdogan som president, og har allerede lagt merke til hvordan også pandemien utnyttes politisk.

– Nylig ble 90 000 kriminelle frigitt fra fengslene i Tyrkia, for å unngå smitte. Men de tusenvis av politiske fangene som er blitt fengslet de siste årene sitter fortsatt inne – akademikere, journalister og intellektuelle. Og det ser vi mange steder rundt om i verden – at grunnleggende demokratiske rettigheter er noe av det første som får lide under den unntakstilstanden som oppstår. Dette er noe vi ønsker å se nærmere på.

Özkal Lorentzen understreker likevel at de ikke har en overordnet agenda. Selve prosessen skal være demokratisk ved at hver enkelt filmskaper styrer den og finner sin historie.

– De skal velge karakterene og historiene som er viktig for dem. Min oppgave blir å se hvordan vi kan sette sammen en felles, større historie ut av disse bitene fra ulike kulturer og land. I bunnen av prosjektet ligger det et ønske om å fremme solidaritet i denne vanskelige situasjonen vi befinner oss i, og se hvilke verdier vi har felles og hvordan pandemien rammer oss som globalt fellesskap. Vi ønsker også å få fram hvordan pandemien utløser kreativitet og pågangsmot, og hvordan vi er nødt til å tenke annerledes som både enkeltindivider og fellesskap.

Koronapandemien gir oss følelsen av at vi er sammen om dette – men på noen måter ikke.

– Når vi er nødt til på isolere oss og være så mye alene, blir vi sårbare. Dette er ikke som en naturkatastrofe der konsekvensene er umiddelbart godt synlige, vi ser ikke pandemien, og må isolere oss for å holde den på avstand. Det gjør den veldig spesiell. Men det blir kunsten og filmens rolle å forsøke å beskrive denne spesielle tilstanden.

Özkal Lorentzen og hennes produsent Jørgen Lorentzen i Integral Film har ennå ikke bestemt seg for om de ulike filmene skal settes sammen til én film eller en tv-serie.