Gullbjørnvinner dømt til fengsel i Iran

Gullbjørnvinner dømt til fengsel i Iran

Mohammad Rasoulof, som ble tildelt Gullbjørnen på årets Berlinale, er dømt til et års fengsel av iranske myndigheter. Nok en gang er begrunnelsen at han undergraver det iranske regimet med sine filmer.

Foto fra Gullbjørn-vinner «There is no evil»

Den iranske filmskaperen er beskyldt for «å drive propaganda» mot iranske myndigheter. Anklagene er ikke mer spesifikke enn det, men det er Mohammad Rasoulof vant til. Han er blitt fengslet en rekke ganger for å ha laget filmer som angivelig undergraver myndighetene, sist gang i 2011. Da ble han og kollega Jafar Panahi dømt til seks års fengsel og 20 års yrkesforbud. Fengselsdommen ble senere redusert til husarrest på ubestemt tid.

Yrkesforbudet er noe Rasoulof i likhet med Panahi med stor oppfinnsomhet har omgått. Hans nyeste film, There is no evil, skildrer blant annet menn i det iranske militære som har henrettelser som sitt ansvar. Ifølge IndieWire har Rasoulof laget “an absorbing ride defined by the paradoxes of its people. Nobody in “There Is No Evil” has it easy: There’s no simple moral code when every possible option leads to a point of no return.”

Men nå har altså regissøren fått en ny dom: et års fengsel og et foreløpig yrkesforbud på to år – som denne gangen er absolutt. Han fikk ifølge The Guardian beskjeden på sms fra domstolen. Hans advokat regner imidlertid med at dommen vil bli utsatt på grunn av den omfattende spredningen av Corona-viruset i landet, ikke minst innen fengselssystemet. Nylig fikk 54 000 innsatte slippe fri for å hindre ytterligere spredning.

Som filmskaper har Rasoulof utfordret iranske myndigheter gjennom en årrekke. Manuskripter brenner ikke (2013) var kanskje den første store provokasjonen: Filmen er en hardtslående og direkte konspirasjonsthriller som er basert på de såkalte ”kjede-mordene” på et åttitalls intellektuelle og politiske aktivister mellom 1988 og 1998.  Blant de filmen utpeker som bakmenn for udåden, finner vi en tidligere innenriksminister og etteretningssjef. Rasoulof brøt her med all tidligere iransk film, både stilistisk og tematisk, ved å rette et så direkte angrep på det fryktede sikkerhetsapparatet i Iran.

Gullbjørnvinner dømt til fengsel i Iran

Gullbjørnvinner dømt til fengsel i Iran

Mohammad Rasoulof, som ble tildelt Gullbjørnen på årets Berlinale, er dømt til et års fengsel av iranske myndigheter. Nok en gang er begrunnelsen at han undergraver det iranske regimet med sine filmer.

Foto fra Gullbjørn-vinner «There is no evil»

Den iranske filmskaperen er beskyldt for «å drive propaganda» mot iranske myndigheter. Anklagene er ikke mer spesifikke enn det, men det er Mohammad Rasoulof vant til. Han er blitt fengslet en rekke ganger for å ha laget filmer som angivelig undergraver myndighetene, sist gang i 2011. Da ble han og kollega Jafar Panahi dømt til seks års fengsel og 20 års yrkesforbud. Fengselsdommen ble senere redusert til husarrest på ubestemt tid.

Yrkesforbudet er noe Rasoulof i likhet med Panahi med stor oppfinnsomhet har omgått. Hans nyeste film, There is no evil, skildrer blant annet menn i det iranske militære som har henrettelser som sitt ansvar. Ifølge IndieWire har Rasoulof laget “an absorbing ride defined by the paradoxes of its people. Nobody in “There Is No Evil” has it easy: There’s no simple moral code when every possible option leads to a point of no return.”

Men nå har altså regissøren fått en ny dom: et års fengsel og et foreløpig yrkesforbud på to år – som denne gangen er absolutt. Han fikk ifølge The Guardian beskjeden på sms fra domstolen. Hans advokat regner imidlertid med at dommen vil bli utsatt på grunn av den omfattende spredningen av Corona-viruset i landet, ikke minst innen fengselssystemet. Nylig fikk 54 000 innsatte slippe fri for å hindre ytterligere spredning.

Som filmskaper har Rasoulof utfordret iranske myndigheter gjennom en årrekke. Manuskripter brenner ikke (2013) var kanskje den første store provokasjonen: Filmen er en hardtslående og direkte konspirasjonsthriller som er basert på de såkalte ”kjede-mordene” på et åttitalls intellektuelle og politiske aktivister mellom 1988 og 1998.  Blant de filmen utpeker som bakmenn for udåden, finner vi en tidligere innenriksminister og etteretningssjef. Rasoulof brøt her med all tidligere iransk film, både stilistisk og tematisk, ved å rette et så direkte angrep på det fryktede sikkerhetsapparatet i Iran.

MENY