Lasse Sæther døde den 6. juli, 70 år gammel. Han var et stykke norsk filmhistorie – ikke minst bidro han til å skape et miljø rundt Teamfilm. Jan Toreg minnes her sin tidligere kollega og venn.
Jeg møtte Lasse Sæther første gang i NRK tidlig på 1970-tallet. Vi var begge på frilanskontrakt som produksjonsledere for hvert vårt prosjekt i Barne- og ungdomsavdelingen (BUA). Personkjemien stemte, vi hadde stort faglig utbytte av å dele erfaringer og vi røkte henrykt og nervøst med begge hendene (noe vi ikke var alene om på den tiden). Så skiltes våre veier, før vi noen få år senere skulle møtes igjen på Teamfilm.
Et nettsøk på Teamfilm AS (nedlagt 1994) kan forlede søkeren til å tro at det bare ble produsert spillefilm – i særdeleshet Olsenbande-filmer, men slik var det ikke. Historien om Teamfilm AS er langt fra ferdig skrevet. De tre gründerne; Knut Bohwim, Knut Andersen og Mattis Mathiesen kom fra Centralfilm AS (tidligere Starfilm A/S) – fra produksjon av reklame- og dokumentarfilm, noe som også ble en viktig del av Teamfilms portefølje gjennom selskapets historie, og i en del av denne historien spilte Lasse en viktig rolle.
Utover spillefilm var hans hovedoppgave, fra slutten av 1970-tallet til et stykke inn på 1980-tallet, husets produksjon av reklame- og dokumentarfilm. I tillegg startet han produksjon av novellefilm og drev nybrottsarbeid gjennom å utvikle kontakt mellom en privat produsent og NRK (som fortsatt regjerte alene i radio- og tv-universet).
Det var Lasse som trakk meg inn i Teamfilm, og gjennom noen hektiske år «eide» vi verden.
Manus skrev vi som regel sammen. Han produserte, undertegnede hadde regi og klipp. Dette var en tid da reklamebyråene i filmsammenheng stort sett formidlet kontakt mellom kunde og produksjonsselskap, og hvor sistnevnte i hovedsak sto for det kreative arbeidet. Vi produserte over 30 reklamefilmer, i en tid hvor reklamen kun var å se på kino og ikke hadde samme påtrengende rolle som i dag. Vi fløy gjennom luften med Ladas nye SUV og vi kastet oss i lianer og red gjennom Studenterlunden med Tarzan og Fantomet, på jakt etter den første minibanken i Norge. Fantastisk Lasse!
Vi produserte dokumentarer, og sjelden har vel reker fått en så bra og grundig behandling som hos oss på Teamfilm? En seriøs versjon for NRK, en noe løsere i snippen for skoleverket – hvor Harald Heide Steen jr. tøyde sømmelighetens grenser som rekekonsulent Hjalmar Rekdal, og et stk. rekeblues som forfilm til en av bandefilmene på kino.
Du fant Mette Werner, som skrev nydelige novellefilmmanus. Sammen med Mette lagde vi Reisen og Rabies, alvorlige temaer i poetisk filmfortelling. Vi vant priser hjemme og ute, og NRK applauderte.
Vi jobbet med fotografer som Odd Geir Sæther, Harald Paalgard og Bjørn Jegerstedt. Avdelingen vokste, og i perioder befolket også Jan-Erik Gammleng, Øyvind Frøyland, Sam Engelstad og Morten Nustad, de alt for trange kontorfasilitetene. Rekvisitter og effekter foran kamera ble utført av Filmeffekt den gang Filmeffekt var nettopp det; Petter Borgli og Dag Alveberg var høyt og lavt med sine kofferter og verktøy (dette var før de ble produsenter), og Tom Matsen styrte lydavdeling og mikse-kino i de indre gemakker. I hovedsak brukte vi ukjente fjes foran kamera, men vi hadde også førstehånds tilgang til skuespillere gjennom husets egen Olsenbande og Dynamitt-Harry, ved siden av importerte – eksempelvis en alltid strålende og velopplagt Rolf Just Nilsen, som vi begge satte stor pris på.
Tempoet var høyt. Du var nok tett ved definisjonen arbeidsnarkoman, i alle fall elsket du å spille «den travle manns teknikk». Jeg var i lateste laget og elsket laaange lunsjer med påsmurte rundstykker fra Jakobsens bakeri over gaten, noe jeg vet du kunne irritere deg grenseløst over. Din første kone drev blomsterbutikk i Kirkeveien, sannsynligvis en dårlig kombinasjon med tanke på små barn, men det førte i alle fall til at vi på Teamfilm ble godt kjent med Natascha og Philip, og det var en berikelse.
Det var neppe noe karrieremessig sjakktrekk å jobbe med reklame på denne tiden, men i kombinasjon med dokumentar- og novellefilm, var Teamfilm et strålende sted for faglig videreutvikling og kontinuitet i en epoke hvor produksjonsvolumet var særdeles lavmælt.
Jeg har bevisst lagt vekt på den mer ukjente delen av Teamfilm, men kommer selvfølgelig ikke utenom spillefilmen. Du driftet en rekke Olsenbandefilmer som produksjonsleder eller innspillingsleder. Du så talenter i tiden og produserte Belønningen (regi: Bjørn Lien) og Henrys Bakværelse (regi: Gianni Lepre).
Sammen søkte vi spillefilmstøtte ved et par tre, anledninger, men nådde ikke fram hos Statens filmproduksjonsutvalg, eller tombolaen som bransjen den gang kalte ordningen.
Var da alt bare fryd og gammen? Nei da, det finnes folk som nok har et mer anstrengt forhold til deg. Du var ikke alltid like diplomatisk og du kunne være tøff i kanten – av og til med rette, av og til kanskje ikke. Du hadde, som de fleste av oss, en smørside og en noe mer skyggefull bakside, eller up’s and down’s som du selv uttrykte det. Uansett; du var ærlig. Og i en bransje hvor alt for mange konkurrerer om alt for få midler, vil noen føle at de sitter igjen med Svarteper.
Etter Teamfilm fortsatte du med produksjon av reklamefilm i Levende Bilder, og The Film Factory i nært samarbeid med Ingar Amundsen. Vi krysset spor noen få ganger i Levende Bilder, så skiltes våre veier.
Jeg vet at du slet de siste årene, men også at du reiste deg mesterlig igjen. Dette er historie jeg kjenner alt for dårlig, den må andre fortelle, men Lasse; du skapte et miljø på Teamfilm vi ikke så den fulle og hele verdien av i tiden, i dag gjør både undertegnede og de fleste som var innom huset det, og det skal du ha stor takk for!
Jan Toreg
Jeg møtte Lasse Sæther første gang i NRK tidlig på 1970-tallet. Vi var begge på frilanskontrakt som produksjonsledere for hvert vårt prosjekt i Barne- og ungdomsavdelingen (BUA). Personkjemien stemte, vi hadde stort faglig utbytte av å dele erfaringer og vi røkte henrykt og nervøst med begge hendene (noe vi ikke var alene om på den tiden). Så skiltes våre veier, før vi noen få år senere skulle møtes igjen på Teamfilm.
Et nettsøk på Teamfilm AS (nedlagt 1994) kan forlede søkeren til å tro at det bare ble produsert spillefilm – i særdeleshet Olsenbande-filmer, men slik var det ikke. Historien om Teamfilm AS er langt fra ferdig skrevet. De tre gründerne; Knut Bohwim, Knut Andersen og Mattis Mathiesen kom fra Centralfilm AS (tidligere Starfilm A/S) – fra produksjon av reklame- og dokumentarfilm, noe som også ble en viktig del av Teamfilms portefølje gjennom selskapets historie, og i en del av denne historien spilte Lasse en viktig rolle.
Utover spillefilm var hans hovedoppgave, fra slutten av 1970-tallet til et stykke inn på 1980-tallet, husets produksjon av reklame- og dokumentarfilm. I tillegg startet han produksjon av novellefilm og drev nybrottsarbeid gjennom å utvikle kontakt mellom en privat produsent og NRK (som fortsatt regjerte alene i radio- og tv-universet).
Det var Lasse som trakk meg inn i Teamfilm, og gjennom noen hektiske år «eide» vi verden.
Manus skrev vi som regel sammen. Han produserte, undertegnede hadde regi og klipp. Dette var en tid da reklamebyråene i filmsammenheng stort sett formidlet kontakt mellom kunde og produksjonsselskap, og hvor sistnevnte i hovedsak sto for det kreative arbeidet. Vi produserte over 30 reklamefilmer, i en tid hvor reklamen kun var å se på kino og ikke hadde samme påtrengende rolle som i dag. Vi fløy gjennom luften med Ladas nye SUV og vi kastet oss i lianer og red gjennom Studenterlunden med Tarzan og Fantomet, på jakt etter den første minibanken i Norge. Fantastisk Lasse!
Vi produserte dokumentarer, og sjelden har vel reker fått en så bra og grundig behandling som hos oss på Teamfilm? En seriøs versjon for NRK, en noe løsere i snippen for skoleverket – hvor Harald Heide Steen jr. tøyde sømmelighetens grenser som rekekonsulent Hjalmar Rekdal, og et stk. rekeblues som forfilm til en av bandefilmene på kino.
Du fant Mette Werner, som skrev nydelige novellefilmmanus. Sammen med Mette lagde vi Reisen og Rabies, alvorlige temaer i poetisk filmfortelling. Vi vant priser hjemme og ute, og NRK applauderte.
Vi jobbet med fotografer som Odd Geir Sæther, Harald Paalgard og Bjørn Jegerstedt. Avdelingen vokste, og i perioder befolket også Jan-Erik Gammleng, Øyvind Frøyland, Sam Engelstad og Morten Nustad, de alt for trange kontorfasilitetene. Rekvisitter og effekter foran kamera ble utført av Filmeffekt den gang Filmeffekt var nettopp det; Petter Borgli og Dag Alveberg var høyt og lavt med sine kofferter og verktøy (dette var før de ble produsenter), og Tom Matsen styrte lydavdeling og mikse-kino i de indre gemakker. I hovedsak brukte vi ukjente fjes foran kamera, men vi hadde også førstehånds tilgang til skuespillere gjennom husets egen Olsenbande og Dynamitt-Harry, ved siden av importerte – eksempelvis en alltid strålende og velopplagt Rolf Just Nilsen, som vi begge satte stor pris på.
Tempoet var høyt. Du var nok tett ved definisjonen arbeidsnarkoman, i alle fall elsket du å spille «den travle manns teknikk». Jeg var i lateste laget og elsket laaange lunsjer med påsmurte rundstykker fra Jakobsens bakeri over gaten, noe jeg vet du kunne irritere deg grenseløst over. Din første kone drev blomsterbutikk i Kirkeveien, sannsynligvis en dårlig kombinasjon med tanke på små barn, men det førte i alle fall til at vi på Teamfilm ble godt kjent med Natascha og Philip, og det var en berikelse.
Det var neppe noe karrieremessig sjakktrekk å jobbe med reklame på denne tiden, men i kombinasjon med dokumentar- og novellefilm, var Teamfilm et strålende sted for faglig videreutvikling og kontinuitet i en epoke hvor produksjonsvolumet var særdeles lavmælt.
Jeg har bevisst lagt vekt på den mer ukjente delen av Teamfilm, men kommer selvfølgelig ikke utenom spillefilmen. Du driftet en rekke Olsenbandefilmer som produksjonsleder eller innspillingsleder. Du så talenter i tiden og produserte Belønningen (regi: Bjørn Lien) og Henrys Bakværelse (regi: Gianni Lepre).
Sammen søkte vi spillefilmstøtte ved et par tre, anledninger, men nådde ikke fram hos Statens filmproduksjonsutvalg, eller tombolaen som bransjen den gang kalte ordningen.
Var da alt bare fryd og gammen? Nei da, det finnes folk som nok har et mer anstrengt forhold til deg. Du var ikke alltid like diplomatisk og du kunne være tøff i kanten – av og til med rette, av og til kanskje ikke. Du hadde, som de fleste av oss, en smørside og en noe mer skyggefull bakside, eller up’s and down’s som du selv uttrykte det. Uansett; du var ærlig. Og i en bransje hvor alt for mange konkurrerer om alt for få midler, vil noen føle at de sitter igjen med Svarteper.
Etter Teamfilm fortsatte du med produksjon av reklamefilm i Levende Bilder, og The Film Factory i nært samarbeid med Ingar Amundsen. Vi krysset spor noen få ganger i Levende Bilder, så skiltes våre veier.
Jeg vet at du slet de siste årene, men også at du reiste deg mesterlig igjen. Dette er historie jeg kjenner alt for dårlig, den må andre fortelle, men Lasse; du skapte et miljø på Teamfilm vi ikke så den fulle og hele verdien av i tiden, i dag gjør både undertegnede og de fleste som var innom huset det, og det skal du ha stor takk for!
Jan Toreg