En ny undersøkelse viser at strømmetjenestene stort sett ignorerer norsk film. Men det nye EU-direktivet kan bidra til større synlighet, er en av konklusjonene.
Norsk film usynlig på strømmetjenestene
En ny undersøkelse ved Oslo Met viser det vi lenge har visst – at norske filmer er dårlig representert på de mest utbredte strømmetjenestene. En av forfatterne bak rapporten, Marius Øfsti, har her på rushprint i flere år skrevet om de norske filmenes mangel på synlighet i de nye strømmeflatene, særlig hos Netflix. Men det er viktig at denne bekymringsverdige utviklingen nå også bekreftes fra mer vitenskapelig hold.
Undersøkelsen er gjengitt i en forskningsartikkel i det nye nummeret av Norsk Medietidsskrift. Konklusjonen er blant annet at norske filmer generelt er dårlig representert hos de mest utbredte strømmetjenestene. Filminnholdet er også spredt på ulike tjenester.
”Er du ute etter å se norsk film, så er strømmetjenestenes tilbud meget begrenset. Er du vant med at bokhandelen kan tilby deg alle høstens bestselgere på ett sted, så må forventningene justeres i strømmetjenestenes verden”, heter det blant annet i konklusjonen.
Forfatterne konkluderer også ”at det er grunn til å undersøke mer kritisk hvilke rom algoritmene jobber innenfor”. Hvordan former strømmetjenestene våre vaner og forventninger: Vil publikum bli mindre interessert i norsk film av å eksponeres mindre for det?
De peker også på bekymringsverdige trekk for den videre utviklingen når Disney og Warner lanserer egne strømmetjenester:
”I løpet av 2019 lanserer Disney og Warner egne nye strømmetjenester for film, og vi må forvente at dette fører til nye endringer i strømmelandskapet. Begge disse lanseringene baserer seg på at selskapenes egne dype kataloger er verdt mer når innholdet tilbys i eksklusive tjenester snarere enn å fordeles utover flere tilbydere. I så fall vil dette innebære en ytterligere fragmentering, samtidig som disse selskapenes egne kataloger vil møte færre hindre og forhandlinger av juridisk og økonomisk art”.
Fra filmbransjens ståsted ser det likevel ikke helt håpløst ut – om EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester etter hvert innføres her hjemme:
”Endringer i EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) pålegger VOD-tjenester i EU-landene å ha minst 30 % europeisk innhold og åpner for egne kvoter for nasjonal film i tillegg. I direktivet er det også påkrevet at disse titlene skal ha god synlighet.16 Dette kan bidra til at norsk og europeisk film oppleves som mer tilgjengelig”.
Norsk film usynlig på strømmetjenestene
En ny undersøkelse viser at strømmetjenestene stort sett ignorerer norsk film. Men det nye EU-direktivet kan bidra til større synlighet, er en av konklusjonene.
En ny undersøkelse ved Oslo Met viser det vi lenge har visst – at norske filmer er dårlig representert på de mest utbredte strømmetjenestene. En av forfatterne bak rapporten, Marius Øfsti, har her på rushprint i flere år skrevet om de norske filmenes mangel på synlighet i de nye strømmeflatene, særlig hos Netflix. Men det er viktig at denne bekymringsverdige utviklingen nå også bekreftes fra mer vitenskapelig hold.
Undersøkelsen er gjengitt i en forskningsartikkel i det nye nummeret av Norsk Medietidsskrift. Konklusjonen er blant annet at norske filmer generelt er dårlig representert hos de mest utbredte strømmetjenestene. Filminnholdet er også spredt på ulike tjenester.
”Er du ute etter å se norsk film, så er strømmetjenestenes tilbud meget begrenset. Er du vant med at bokhandelen kan tilby deg alle høstens bestselgere på ett sted, så må forventningene justeres i strømmetjenestenes verden”, heter det blant annet i konklusjonen.
Forfatterne konkluderer også ”at det er grunn til å undersøke mer kritisk hvilke rom algoritmene jobber innenfor”. Hvordan former strømmetjenestene våre vaner og forventninger: Vil publikum bli mindre interessert i norsk film av å eksponeres mindre for det?
De peker også på bekymringsverdige trekk for den videre utviklingen når Disney og Warner lanserer egne strømmetjenester:
”I løpet av 2019 lanserer Disney og Warner egne nye strømmetjenester for film, og vi må forvente at dette fører til nye endringer i strømmelandskapet. Begge disse lanseringene baserer seg på at selskapenes egne dype kataloger er verdt mer når innholdet tilbys i eksklusive tjenester snarere enn å fordeles utover flere tilbydere. I så fall vil dette innebære en ytterligere fragmentering, samtidig som disse selskapenes egne kataloger vil møte færre hindre og forhandlinger av juridisk og økonomisk art”.
Fra filmbransjens ståsted ser det likevel ikke helt håpløst ut – om EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester etter hvert innføres her hjemme:
”Endringer i EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) pålegger VOD-tjenester i EU-landene å ha minst 30 % europeisk innhold og åpner for egne kvoter for nasjonal film i tillegg. I direktivet er det også påkrevet at disse titlene skal ha god synlighet.16 Dette kan bidra til at norsk og europeisk film oppleves som mer tilgjengelig”.
Les også
- To Finnmarksveteraner om hverandre. (+)
- Rose d’Or til «Kuppel 16».
- – Publikum tåler mer enn jeg trodde. (+)
- Eurimages med tilskudd til Itonje Søimer Guttormsen og Elle Sofe Sara.
- Nordisk tilskudd til Vahabpour, Benestad og Hanssen
- Norske landskap ruver i europeisk filmkåring.
- «Troll 2» og «Start Trek» blant søkerne til insentivordningen.
- Vegard Stenberg Eriksen til Global Ensemble Drama.
- Vårt audiovisuelle hjerteblod.
- Klimasatsing fra NFI.