Filmregissør Espen Thorstenson gikk bort denne uken. Han var en annerledes og unik filmskaper, skriver Jan Erik Holst.
En filmpoet er gått bort
En av våre fremste filmpoeter, Espen Thorstenson (født 27. november 1940) døde 15. januar etter en tids sykdom. Han ble utdannet ved regilinjen på den prestisjetunge franske filmskolen IDHEC i 1963, samme sted som Anja Breien og Pål Løkkeberg tok sine diplomer. Han var regiassistent på Henning Carlsens Sult fra 1966 og på Pål Løkkebergs Liv fra 1967. I 1971 klippet han Oddvar Bull Tuhus‘ debut Rødblått paradis. I 1970 debuterte han selv som regissør på episodefilmen Mira i langfilmen Dager fra 1000 år og ble senere godt kjent for barnefilmene Mormor og de åtte ungene i byen (1977) og dens oppfølger Mormor og de åtte ungene i skogen (1979). Etter et lengre opphold returnerte han i 1991 med barnefilmen Bak syv hav, som handler om en pakistansk innvandrerfamilies første møte med Norge. Filmen ble regissert i samarbeid med Saeed Anjum.
Gjennom disse filmene og gjennom kortfilmene Det finnes mange tomme plasser (1969 – om barneparker i Oslo) og 300 000 mennesker i døgnet (1973 – en oppdragsfilm for Oslo sporveier) utviklet han en stillferdig, nesten lyrisk fortellerform, noe han da var ganske alene om i det norske filmbildet. Hans fjernsynsteaterdebut Fire sommer-dager (1972) bekreftet dette fullt ut. Mormor-filmene satte i gang en liten debatt under filmfestivalene i Haugesund, ettersom de var langsomme og nesten pedagogiske, noe noen barn fant kjedelig, mens andre tok dem som invitasjon til lek og egenaktivitet.
I 2005 var han produsent og manusforfatter på Anja Breiens eksperimentelle kortfilm Uten tittel. I 2007 laget han Kniven i huset i byen, et portrett av Sven Ekholt – en seiglivet og viljesterk mann som kjempet mot OBOS og Oslo kommune for bevaring av en forsømt og nedslitt bygård i Oslo. I 2009 produserte han Anja Breiens dokumentar Jezidi.
Thorstenson var medlem av filmgruppen Vampyrfilm i begynnelsen av -70 tallet og ble senere mangeårig leder av Aprilfilm AS, sammen med fotografen Halvor Næss. Han var en annerledes og unik filmskaper og vil bli dypt savnet i den norske filmfamilien.
Jan Erik Holst
(foto er tatt av NetVerket)
1 kommentar til En filmpoet er gått bort
Legg igjen en kommentar
En filmpoet er gått bort
Filmregissør Espen Thorstenson gikk bort denne uken. Han var en annerledes og unik filmskaper, skriver Jan Erik Holst.
En av våre fremste filmpoeter, Espen Thorstenson (født 27. november 1940) døde 15. januar etter en tids sykdom. Han ble utdannet ved regilinjen på den prestisjetunge franske filmskolen IDHEC i 1963, samme sted som Anja Breien og Pål Løkkeberg tok sine diplomer. Han var regiassistent på Henning Carlsens Sult fra 1966 og på Pål Løkkebergs Liv fra 1967. I 1971 klippet han Oddvar Bull Tuhus‘ debut Rødblått paradis. I 1970 debuterte han selv som regissør på episodefilmen Mira i langfilmen Dager fra 1000 år og ble senere godt kjent for barnefilmene Mormor og de åtte ungene i byen (1977) og dens oppfølger Mormor og de åtte ungene i skogen (1979). Etter et lengre opphold returnerte han i 1991 med barnefilmen Bak syv hav, som handler om en pakistansk innvandrerfamilies første møte med Norge. Filmen ble regissert i samarbeid med Saeed Anjum.
Gjennom disse filmene og gjennom kortfilmene Det finnes mange tomme plasser (1969 – om barneparker i Oslo) og 300 000 mennesker i døgnet (1973 – en oppdragsfilm for Oslo sporveier) utviklet han en stillferdig, nesten lyrisk fortellerform, noe han da var ganske alene om i det norske filmbildet. Hans fjernsynsteaterdebut Fire sommer-dager (1972) bekreftet dette fullt ut. Mormor-filmene satte i gang en liten debatt under filmfestivalene i Haugesund, ettersom de var langsomme og nesten pedagogiske, noe noen barn fant kjedelig, mens andre tok dem som invitasjon til lek og egenaktivitet.
I 2005 var han produsent og manusforfatter på Anja Breiens eksperimentelle kortfilm Uten tittel. I 2007 laget han Kniven i huset i byen, et portrett av Sven Ekholt – en seiglivet og viljesterk mann som kjempet mot OBOS og Oslo kommune for bevaring av en forsømt og nedslitt bygård i Oslo. I 2009 produserte han Anja Breiens dokumentar Jezidi.
Thorstenson var medlem av filmgruppen Vampyrfilm i begynnelsen av -70 tallet og ble senere mangeårig leder av Aprilfilm AS, sammen med fotografen Halvor Næss. Han var en annerledes og unik filmskaper og vil bli dypt savnet i den norske filmfamilien.
Jan Erik Holst
(foto er tatt av NetVerket)
Les også
- Prisvinnere på TIFF.
- Filmklubbprisen til Mona Hoel.
- Filmsamtalen: Det filmpolitiske året 2024.
- David Lynch (1946-2025).
- Det norske dramaåret 2024.
- Året da konkurransereality slo tilbake.
- Nye norske spillefilmprosjekter luftes i Gøteborg.
- TIFF deler ut Arctic Film Young Directors Award.
- Kortfilmkonvent, Minimalen og pitching i Trondheim.
- Det smertefullt konkrete.
One Response to En filmpoet er gått bort
-
Trist å lese at Espen Thorstenson har lukket manusheftet og filmlinsa for godt. Hadde gleden av å være i samme elevkull som Espen på Nansenskolen/Norsk Humanistisk Akademi på Lillehammer skolreåret 1959/60. Allerede da glimtet hans ideer fram. Han hadde et indre perspektivsyn koplet med en evne til å se bilder. De av oss som var opptatt av lyrikk fikk høre litt om Espens far, som var lyriker. Tittelen på ovenstående minneord av Jan Erik Holst «En filmpoet er gått bort»er sylskarpt treffende.
Siste gang jeg møtte Espen var på innvielsen av Hydrogenfabrikken i Fredrikstad. Han hadde flyttet til østfoldbyen,og trivdes godt der. Espens vidtrekkende filmskaping står det respekt av.
Trist å lese at Espen Thorstenson har lukket manusheftet og filmlinsa for godt. Hadde gleden av å være i samme elevkull som Espen på Nansenskolen/Norsk Humanistisk Akademi på Lillehammer skolreåret 1959/60. Allerede da glimtet hans ideer fram. Han hadde et indre perspektivsyn koplet med en evne til å se bilder. De av oss som var opptatt av lyrikk fikk høre litt om Espens far, som var lyriker. Tittelen på ovenstående minneord av Jan Erik Holst «En filmpoet er gått bort»er sylskarpt treffende.
Siste gang jeg møtte Espen var på innvielsen av Hydrogenfabrikken i Fredrikstad. Han hadde flyttet til østfoldbyen,og trivdes godt der. Espens vidtrekkende filmskaping står det respekt av.