Manusforfatter og filmregissør Anette Ostrø mottok torsdag pitcheprisen på 100 000 kroner fra Movies on War for sin planlagte dokumentar om brorens tragiske død i Kashmir i 1995. Hans Christian Ostrø var skuespiller og opptatt av kulturens rolle som brobygger mellom kulturer. Han hadde fått stipend for å lære en spesiell form for danseteater i India, og mot slutten av oppholdet ble han og fire turister kidnappet av en geriljagruppe. De krevde å få løslatt 21 fanger fra indisk fengsel i bytte mot gislene. Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet, ikke minst i norsk presse. Etter fem uker i fangenskap, 13. August 1995, ble Hans Christian funnet drept, halshogd. De fire andre gislene ble aldri funnet.

Den sjokkerende hendelsen rommer mange lag – fra den dype personlige tragedien til storpolitikk og de første anslagene av en ny type terrorisme som er blitt enda mer utbredt i vår tid. Hans Christian Ostrø havnet midt i et område med høyt konfliktnivå og den betente territoriale striden mellom India og Pakistan. Anette Ostrø vil ikke røpe for mye om The Golden Swan, men understreker at hun først og fremst ønsker å konsentrere seg om det personlige aspektet ved tragedien.

– Filmen er et personlig vitnesbyrd over hvordan terrorisme kan ramme et uskyldig enkeltmenneske, og hva du gjør for å overleve. Det betyr at det er Hans Christian som er hovedkarakteren i filmen, det er hovedsakelig hans historie jeg skal fortelle, forteller hun til Rushprint.

Bruker brevvekslingen

Sammen med produsent Beathe Hofseth fra Fri film planlegger hun å gå i opptak sommeren 2020, med premiere en gang på høsten 2021. Sentralt for filmen blir de brevene hun og broren utvekslet under hans fangenskap.

– Hans Christian og jeg skrev brev til hverandre mens han var i India. I filmen forteller han gjennom sin voiceover direkte til meg hva han opplever og erfarer.  Og jeg svarer han og forteller litt av min historie mens gisseldramaet foregår. Voicen er basert på brevveksling mellom oss, postkort, tekster og dikt som Hans Christian skrev både før og under fangenskap.

Broren var den eneste av de fem gislene som klarte å smugle ut beskjeder og tekster mens han var kidnappet.

– På hans døde kropp fant de tekster og avskjedsbrev til familien gjemt inne i underbuksa. Dette skrevne materiale gir oss muligheten til å fortelle hans personlige historie som gissel. Jeg har også basert hans historie på vitnemål og observasjoner fra mennesker som var rundt gislene og ny informasjon som er fortalt om gislene.

– Hans Christian var spesiell og han opplevde noe helt spesielt. I en ekstrem situasjon som ble vanskeligere og vanskeligere for han, skrev han om håp, tro og styrken i tilgivelse. Han fant et lys inni seg som hjalp han mot slutten, og som gjorde at han ikke var redd for å dø. Han trodde fullt og fast på at det gode kan overvinne det onde.

Ostrø erkjenner at det er utfordrende å lage denne personlige beretningen. Historien har fulgt henne i 23 år, og hun har vurdert det grundig og lenge. Helt siden hun regisserte sin første dokumentarfilm i 1997 – Den uendelige sorgen, om foreldre som mister barn – har folk spurt om når hun kommer til å lage en film om det som skjedde med broren i Kashmir. Hennes svar var alltid: ”Jeg vet ikke om jeg vil, og jeg vet heller ikke når”.

– Jeg har gjennom mange år bearbeidet sorgen etter min brors død, og jobbet med meg selv terapeutisk.  For noen år siden kjente jeg at nå var tiden inne til å starte prosessen med et filmprosjekt om Hans Christian. Avstanden mellom hendelsen og nåtiden tror jeg er bra, både for meg personlig og for filmen. Jeg har også brukt langt tid på å skrive første utkast av manus samtidig som jeg ble gravid og var hjemme med min yngste sønn i 2 år. Denne perioden ga meg et rom til å fordype meg i hendelsen og lese informasjonen om gisseldramaet på nytt. Det ga meg også et rom til å bearbeide emosjonelle reaksjoner som kom opp i meg i researchfasen. Jeg føler meg både sterk og klar for å gå inn i vår neste fase med utviklingen av dokumentarfilmen mot produksjon.

Til pitchekonkurransen under Movies on War hadde Ostrø og produsent Beathe Hofseth laget en kort presentasjon bestående av arkivmateriale, nyhetstklipp, gamle fotopptak og fotografier Filmen har et budsjett på åtte millioner kroner og blir laget for kino- og fjernsynspublikummet. Prosjektet har tidligere fått støtte fra Viken filmsenter, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen og befinner seg i en tidlig utviklingsfase.