Frislipp av 2600 stillbilder fra norske langfilmer
Nasjonalbiblioteket har digitalisert rundt 2600 stillbilder fra norske langfilmer før 1945 og gjort dem tilgjengelige. Vi har hentet ut noen motiver fra denne kulturskatten – fra Sonja Wigerts «vovede» badescener i BRA MENNESKER til den sensurerte «huldreomfavnelsen» i DEN NYE LENSMANDEN.
Det ble laget hundrevis av norske spillefilmer før 1945, men tilgjengeligheten på stillbilder og bakommateriale har vært dårlig. Det ønsker Nasjonalbiblioteket å endre på ved å gjøre rundt 2600 stillbilder tilgjengelige for første gang.
– Utgangspunktet for dette arbeidet har vært digitalisering av papirkopier knyttet til den norske langfilmarven, i hovedsak reklamestills, men det finnes også noen «bakombilder» som viser innspillingssituasjoner og liknende blant de digitaliserte bildene, forteller forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Øivind Hanche.
Utvalget som nå kan ses på Nasjonalbibliotekets nettsider er ikke en fullstendig digitalisering av samlingen før 1945.
– Vi har en del papirkopier fra denne perioden, og en stor mengde motiver på andre materialtyper som negativer, glassplater, dias og papirkopier i fotoalbum, som ikke er tilgjengelig som digitale filer – ennå, forteller Hanche.
Utvalget så langt er på 2621 bilder, det strekker seg fra 1912 og ut 1944, og inneholder også bilder fra filmer som ikke finnes tilgjengelig.
Nasjonalbiblioteket har ikke informasjon om opphavspersonene til de enkelte bildene, og er takknemlige for tilbakemeldinger hvis noen kjenner identiteten til noen av fotografene (teksten fortsetter etter bildene).
Sonja Wigert kjenner på badevannet i filmkomedien «Bra Mennesker» fra 1937, basert på Oscar Braathens skuespill: «David har nettopp sluppet ut fra fengselet, der han har sittet for innbrudd. Han treffer den prostituerte Maggi og følger med henne hjem. De bestemmer seg for å starte et nytt liv sammen og flytter til landet. Lokalbefolkningen, de «bra menneskene», gjør imidlertid livet surt for dem.»
I operasjonsrommet i «Jeg drepte!» fra 1942. «Under narkosen avslører pasienten at han har et forhold med legens hustru. Etter operasjonen tilstøter det komplikasjoner, mannen dør og legen er overbevist om at det er han som har drept mannen».«En glad gutt » (1932) basert på den klassiske bondefortellingen av Bjørnstjerne Bjørnson. Blant skuespillerne finner vi kjente skikkelser som Tore Foss, Gøril Havrevold og Hauk Aabel.
«Den farlige leken» (1942) er en filmkomedie regissert av Tancred Ibsen, som også hadde skrevet manuset basert på Alex Brinchmanns «Karusell – lystspill» i 4 akter fra 1940.«Strandhugg paa Kavringen» er en 65 minutter lang norsk film fra 1923, som er gått tapt. «En stakkarslig mann blir sendt for å kjøpe fisk av sin kone, men tar seg isteden en rangel og sovner. Mens han sover drømmer han at han gjør strandhugg på Kavringen, hvor han opplever mange forunderlige ting».«Tørres Snørtevold» er en filmkomedie fra 1940 med Alfred Maurstad i tittelrollen som oppkomlingen Tørres. Handlingen er fritt basert på Alexander Kiellands roman «Jacob» fra 1891.Guri Stormoen gir Henny Skjønberg en oppstrammer i «Fant» (1937). Filmen er basert på Gabriel Scotts roman fra 1928. Filmen ble regissert av Tancred Ibsen, som også var ansvarlig for filmens manus.Den notoriske «huldreomfavnelsen» som ble klippet bort fra Leif Sindings «Den nye lensmanden» (1926): Haakon Hjelde spiller lensmannen som er «en tater i forklædning som lurer både klokker og penge fra landsbybeboernet. Han er imidlertid ikke uden gode egenskaber…»«Laila» er et stumfilmdrama fra 1929, regissert av danske George Schnéevoigt. Han skrev også manuset som var basert J.A. Friis’ roman «Fra Finnmarken. Skildringer». Hovedpersonen Laila er datter av en norsk kjøpmann, «men kommer bort fra familien på vei til kirke for å døpes. Hun blir funnet og adoptert av en samisk familie. Den videre handlingen fokuserer på identitet og kjærlighetsvalg mellom hennes norske fetter Anders og hennes samiske fosterbror Mellet».Fra innspillingen av folkekomedien «Op med hodet!» (1934) med Leif Juster og Lalla Carlsen. Regien er ved Tancred Ibsen. Produsent er Erling Bergendahl. «Filmen var ganske eksperimentell for sin tid og inkluderte trickshots, dobbelfotografering, baklengs fotografering og sekvenser i farger».Fra opptakene til «Sangen til livet» (1943), med Kåre Bergstrøm bak kamera. Spillefilmen var basert på Johan Bojers skuespill «Sigurd Braa». Regissør var Leif Sinding.
Bildene er i hovedsak katalogisert på filmenes tittel. Du finner bildene ved å gå inn på denne lenken. Her finner du oversikt over utvalgte samlinger, en av disse kalles «Filmstillbilder».
Kildene til de fleste billedtekstene her er fra Nasjonalbiblioteket filmografi, Wikipedia og IMDB.
Frislipp av 2600 stillbilder fra norske langfilmer
Nasjonalbiblioteket har digitalisert rundt 2600 stillbilder fra norske langfilmer før 1945 og gjort dem tilgjengelige. Vi har hentet ut noen motiver fra denne kulturskatten – fra Sonja Wigerts «vovede» badescener i BRA MENNESKER til den sensurerte «huldreomfavnelsen» i DEN NYE LENSMANDEN.
Det ble laget hundrevis av norske spillefilmer før 1945, men tilgjengeligheten på stillbilder og bakommateriale har vært dårlig. Det ønsker Nasjonalbiblioteket å endre på ved å gjøre rundt 2600 stillbilder tilgjengelige for første gang.
– Utgangspunktet for dette arbeidet har vært digitalisering av papirkopier knyttet til den norske langfilmarven, i hovedsak reklamestills, men det finnes også noen «bakombilder» som viser innspillingssituasjoner og liknende blant de digitaliserte bildene, forteller forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Øivind Hanche.
Utvalget som nå kan ses på Nasjonalbibliotekets nettsider er ikke en fullstendig digitalisering av samlingen før 1945.
– Vi har en del papirkopier fra denne perioden, og en stor mengde motiver på andre materialtyper som negativer, glassplater, dias og papirkopier i fotoalbum, som ikke er tilgjengelig som digitale filer – ennå, forteller Hanche.
Utvalget så langt er på 2621 bilder, det strekker seg fra 1912 og ut 1944, og inneholder også bilder fra filmer som ikke finnes tilgjengelig.
Nasjonalbiblioteket har ikke informasjon om opphavspersonene til de enkelte bildene, og er takknemlige for tilbakemeldinger hvis noen kjenner identiteten til noen av fotografene (teksten fortsetter etter bildene).
Sonja Wigert kjenner på badevannet i filmkomedien «Bra Mennesker» fra 1937, basert på Oscar Braathens skuespill: «David har nettopp sluppet ut fra fengselet, der han har sittet for innbrudd. Han treffer den prostituerte Maggi og følger med henne hjem. De bestemmer seg for å starte et nytt liv sammen og flytter til landet. Lokalbefolkningen, de «bra menneskene», gjør imidlertid livet surt for dem.»
I operasjonsrommet i «Jeg drepte!» fra 1942. «Under narkosen avslører pasienten at han har et forhold med legens hustru. Etter operasjonen tilstøter det komplikasjoner, mannen dør og legen er overbevist om at det er han som har drept mannen».«En glad gutt » (1932) basert på den klassiske bondefortellingen av Bjørnstjerne Bjørnson. Blant skuespillerne finner vi kjente skikkelser som Tore Foss, Gøril Havrevold og Hauk Aabel.
«Den farlige leken» (1942) er en filmkomedie regissert av Tancred Ibsen, som også hadde skrevet manuset basert på Alex Brinchmanns «Karusell – lystspill» i 4 akter fra 1940.«Strandhugg paa Kavringen» er en 65 minutter lang norsk film fra 1923, som er gått tapt. «En stakkarslig mann blir sendt for å kjøpe fisk av sin kone, men tar seg isteden en rangel og sovner. Mens han sover drømmer han at han gjør strandhugg på Kavringen, hvor han opplever mange forunderlige ting».«Tørres Snørtevold» er en filmkomedie fra 1940 med Alfred Maurstad i tittelrollen som oppkomlingen Tørres. Handlingen er fritt basert på Alexander Kiellands roman «Jacob» fra 1891.Guri Stormoen gir Henny Skjønberg en oppstrammer i «Fant» (1937). Filmen er basert på Gabriel Scotts roman fra 1928. Filmen ble regissert av Tancred Ibsen, som også var ansvarlig for filmens manus.Den notoriske «huldreomfavnelsen» som ble klippet bort fra Leif Sindings «Den nye lensmanden» (1926): Haakon Hjelde spiller lensmannen som er «en tater i forklædning som lurer både klokker og penge fra landsbybeboernet. Han er imidlertid ikke uden gode egenskaber…»«Laila» er et stumfilmdrama fra 1929, regissert av danske George Schnéevoigt. Han skrev også manuset som var basert J.A. Friis’ roman «Fra Finnmarken. Skildringer». Hovedpersonen Laila er datter av en norsk kjøpmann, «men kommer bort fra familien på vei til kirke for å døpes. Hun blir funnet og adoptert av en samisk familie. Den videre handlingen fokuserer på identitet og kjærlighetsvalg mellom hennes norske fetter Anders og hennes samiske fosterbror Mellet».Fra innspillingen av folkekomedien «Op med hodet!» (1934) med Leif Juster og Lalla Carlsen. Regien er ved Tancred Ibsen. Produsent er Erling Bergendahl. «Filmen var ganske eksperimentell for sin tid og inkluderte trickshots, dobbelfotografering, baklengs fotografering og sekvenser i farger».Fra opptakene til «Sangen til livet» (1943), med Kåre Bergstrøm bak kamera. Spillefilmen var basert på Johan Bojers skuespill «Sigurd Braa». Regissør var Leif Sinding.
Bildene er i hovedsak katalogisert på filmenes tittel. Du finner bildene ved å gå inn på denne lenken. Her finner du oversikt over utvalgte samlinger, en av disse kalles «Filmstillbilder».
Kildene til de fleste billedtekstene her er fra Nasjonalbiblioteket filmografi, Wikipedia og IMDB.