Et historisk kull forlater filmskolen

Et historisk kull forlater filmskolen

– Vi skal utdanne regissører med en filmstemme som har integritet og som også lar seg påvirke av fiksjonsuniverset, forteller hovedlærer på dokumentarregi-linja ved Den norske filmskolen, Charlotte Røhder Tvedt. Nå slipper hun det første kullet fra den nye linja, og forteller om hvordan de jobber med studentene.

Fra venstre: Jo Lyngklip Kyhlensø, Teresia Fant og Barbora Hollan

For tre år siden åpnet en helt ny utdanningslinje på Den norske filmskolen, med navnet «Kreativ dokumentarregi». Nå er det første kullet, bestående av tre studenter, uteksaminert (det nye kullet som nå er i gang, har seks studenter). Sammen med resten av årets eksamensfilmer fra Filmskolen ble disse tre avgangsfilmene forrige uke vist på Cinemateket i Oslo.

På spørsmål om hva som har vært de største opplevelsene i løpet av disse tre årene, fremhever studentene både mengdene av ressurser som er tilgjengelige ved skolen, og høy kvalitet på både gjestelærere og faste undervisere.

– Vi har fått noen fantastiske muligheter, og i tillegg til alt skolen selv har å by på har vi fått dra ut i verden og filme. Dessuten har vi lært oss å jobbe veldig selvstendig, for det var lagt opp til at vi må kunne håndtere for eksempel foto og lyd selv, sier Barbora Hollan og Teresia Fant.

– Det er flott med en egen dokumentarregilinje, fordi det er helt andre ting man trenger å lære enn når man jobber med fiksjon. Det er virkelig forskjellige sjangre, sier Jo Lyngklip Kyhlensø.

Fant påpeker også at det er mye fiksjonsregi kan lære av dokumentarister, og at ved å ha både fiksjons- og dokumentarregi ved samme studiested kan begge fagfelt dra nytte av hverandre.

Alle de tre avgangsstudentene er kvinner, og dokumentarfilm har i Norge blitt et felt hvor kvinnelige utøvere markerer seg sterkt. Hvorfor tror de det har blitt sånn?

– Vi har spurt oss selv om det samme, sier Hollan.

– Det spørs om ikke fiksjon er litt mer «macho» – man må liksom stå opp og skrike, så kanskje det er lettere å være kvinne i dokumentar. Det kan også ha noe med sans for empati å gjøre.

– Men jeg har jo ikke valgt bort fiksjon fordi jeg ikke turte, men fordi det var dokumentar jeg hadde lyst til å lage, understreker Kyhlensø.

Charlotte Røhder Tvedt

Mot det filmatiske

Hovedlæreren deres, Charlotte Røhder Tvedt, er mer usikker på om kjønnede egenskaper som empati og lignende har noe med saken å gjøre.

– Jeg syns jo personlig at dokumentarfeltet er det beste stedet å være. Det kan ha noe å gjøre med at det går an å kombinere dokumentarjobbing med resten av livet på en god måte. Det er for eksempel mulig å kombinere dette yrket med det å være mor, hvilket naturlig nok kan ha en betydning for mange kvinner.

– Men om det har så mye med kjønn å gjøre er jeg ikke sikker på. Felles for dokumentarister kan være lysten til å forholde seg til ekte mennesker og virkelige situasjoner, nysgjerrighet, utforskertrang, eventyrlyst eller ønsket om å endre på noe. Det er derfor det alltid er så fint å møte andre kollegaer helt uavhengig av land, alder og kjønn, for vi ligner litt på hverandre. Det er derimot politikk å påse at de som forteller speiler vår tid på en god måte, for vi har et felles ansvar å skape mangfoldige historier.

Den norske filmskolen har i 20 år hatt en linje som kun heter «regi». Hvorfor er det viktig at samme institusjon har en egen dokumentarregilinje?

– Det finnes fra før mange fine linjer i Norge som utdanner dokumentarister. Mange av dem har imidlertid en mer journalistisk tilnærming til produksjonene sine – og det blir ofte flotte filmer av det. Men vår linje heter altså kreativ dokumentarregi, og vi blir dermed kanskje et slags mellomsjikt; vi lener oss mye mer mot det filmatiske universet. Målsetningen vår er å bidra til å profesjonalisere den norske dokumentarfilmen ytterligere. Vi skal utdanne profesjonelle folk, med en filmstemme som har integritet.

– Som dokumentarister er det viktig for oss å fokusere på at studentene våre skal finne sin egen registemme – som er mye av det samme fokuset de har på fiksjonsregi. Man må forstå hvem man selv er, hvor man kommer fra og hva man har – hvordan man ser på virkeligheten. Derfra kan man prøve å fortelle noe om virkeligheten til et publikum. Vi ønsker å lene oss mot fiksjonsuniverset, for å også inkludere påvirkning derfra.

Må beherske alle fagfunksjoner

Tvedt kom inn i løpet av det siste året til dette kullet, som var såpass lite mye på grunn av at det har vært det aller første. Det nye kullet som nå er i gang, har seks studenter (hvorav tre kvinner og tre menn).

– Vi vil gjerne ha seks studenter hvert år, som er det antallet de andre linjene har. Som helt ny linje må man ha rom for å justere seg litt underveis. Den norske filmskolens fiksjonslinje har vært der i 20 år, og nå jobber vi mye for å finne ut hvordan, og til hvilken grad, disse to linjene kan integreres i hverandre. Dette første kullet har nok jobbet mer alene enn hva neste kull kommer til å gjøre.

Ja, for selv om du sier at dere skal lene dere mer mot det cinematiske fiksjonsuniverset, så har ikke disse studentene samarbeidet noe med fiksjonsstudentene. Er det noe man vil se mer av framover?

 – Ikke nødvendigvis med regi, nei. Men de skal jobbe i kreative team, som er veldig viktig. Hvorvidt man vil jobbe alene eller i team er på en måte sjangerstyrt, og hvis vi vil profesjonalisere oss er vi dokumentarister nødt til å kunne begge deler. Det er mange sjangre innenfor dokumentarfilm hvor man er nødt til å kunne utføre flere fagfunksjoner selv, og kunne dem godt. Men man skal ikke jobbe helt alene i prosessen, det gjør man aldri. Vi vil trene opp studentene til at de kan gjøre alle fagfunksjonene alene, men de må også kunne jobbe i kreative team og forstå hvordan man samarbeider med andre i viktige fagfunksjoner. Resultatet blir alltid bedre hvis man kan jobbe i team, selv om det også krever mer på noen måter.

Filmskolen har med denne linja ikke bare utvidet sitt eget studietilbud, men tilført noe helt nytt til det nasjonale tilbudet, ved å kalle programmet for kreativ dokumentarregi og, som Tvedt sier, nærme seg det filmatiske fiksjonsuniverset. Nå som det første kullet er uteksaminert, kan det være naturlig å gjøre seg opp noen tanker om hvilke utfordringer man har støtt på så langt, og veien videre for studiet.

– Den største utfordringen ligger rett og slett i at det er en fersk linje, som har kommet inn på en skole som har utviklet seg og blitt bedre og bedre gjennom 20 år. Vi må bruke litt tid på å finne vår egen form – og det opplever jeg også at vi får. Per i dag er vi tre lærere på seks studenter. Og så er det jo faglige utfordringer, som er andre ting hos oss en hos fiksjonsregi. En klar forskjell der ligger i at dokumentarister i all hovedsak forholder seg til «ekte» mennesker.

Den etiske sansen

For å lage god dokumentarfilm er man avhengig av å ha tillit hos, og tilgang til, ekte mennesker. Seinere i livet og karrieren kan man bruke mye mer tid på research, på å finne fram til mennesker eller karakterer og deretter bli kjent og bygge opp denne tilliten. Men siden vi kun har tre år på oss til hele utdanningen, blir det mindre tid til den typen jobbing.

Hva med de etiske problemstillingene knyttet til det å dokumentere vanlige mennesker, hvordan jobber dere med det?

 – Det er med i alt vi gjør. Det er klart at som dokumentarist må man lære seg alt som er satt opp av formelle etiske retningslinjer. Men i tillegg utvikler man fort en egen slags intuisjon rundt disse tingene, fordi man selv som person står inne i et annet menneskes verden og virkelighet – de etiske alarmene går av fordi du selv føler det når du er inne i situasjonen. Og som regissør utsetter man også seg selv for noen typer fare, man utsetter seg for å gjøre feil, for å såre noen eller å fortelle helt feil historie. Man utsetter seg for at folk kan si nei, eller bli sinna på deg. Alle disse tingene gjør at man får en automatisk etisk respekt for det man holder på med, det ligger i selve kjernen av hva det er å lage dokumentarfilm. Så man må selvfølgelig vite hva Vær Varsom-plakaten sier, men den etiske sansen der blir som en del av oss også.

– I tillegg er jo Norge et lite land, og hvis det først blir kjent at du er en person som gir blanke i alt som har med respekt for andre mennesker å gjøre – ja, da blir det vanskelig å få seg flere jobber etter hvert.

Nå som regissørene er ferdig med studiene sine, skal de ut i arbeidslivet og bli en del av bransjen. Tvedt forklarer at Filmskolen hele tiden har som mål at studentene deres skal få en god overgang og finne sin plass i feltet.

– Vi er så heldige at vi kan invitere masse filmfolk opp til skolen, sånn at studenter og bransjefolk treffer hverandre og blir kjent gjennom å gå gjennom forskjellige øvelser og prosesser sammen. Når de blir ferdige, prøver vi å få til noen bransjetreff – og da særlig så regissørene våre kan møte produsenter, som de kanskje også har truffet på i løpet av årene hos oss. Det er også et spørsmål om studentene burde ha en utplassering i løpet av studiene eller ikke. Det kan være en flott ting å gjøre hvis man finner gode prosjekter som er relevante for dem. Personlig syns jeg allerede at vi har dårlig tid med alt vi skal gjennom, så jeg vet ikke om jeg har helt lyst til å sende dem ut på utplassering foreløpig. Vi får se.

– Jeg tror at dokumentarfilmen har en lysende fremtid, også fordi det blir stadig flere formater tilgjengelige. Vi får flere og flere plattformer, hvor man kan være både kort og lang og seriell. Studentene våre skal komme ut fra skolen som proffe og stå for kunstnerisk høykvalitet på alle plan, uansett format, sjanger eller plattform.


FAKTABOKS: Keativ dokumentarregi

Kreativ dokumentarregi utgjør sammen med VFX-linja de nyeste studietilbudene ved Den norske filmskolen.

Studiet går over tre år, med oppstart annethvert år. Kull 2 begynte høsten 2017.

Faste lærere på linja er Charlotte Røhder Tvedt (hovedlærer), Åse Svenheim Drivenes og Erlend Eirik Mo

Første kull har bestått av Barbora Hollan (eksamensfilm: Løvetannmamma), Jo Lyngklip Kyhlensø (Kom du?), og Teresia Fant (Leve Løten).


 

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Et historisk kull forlater filmskolen

Et historisk kull forlater filmskolen

– Vi skal utdanne regissører med en filmstemme som har integritet og som også lar seg påvirke av fiksjonsuniverset, forteller hovedlærer på dokumentarregi-linja ved Den norske filmskolen, Charlotte Røhder Tvedt. Nå slipper hun det første kullet fra den nye linja, og forteller om hvordan de jobber med studentene.

Fra venstre: Jo Lyngklip Kyhlensø, Teresia Fant og Barbora Hollan

For tre år siden åpnet en helt ny utdanningslinje på Den norske filmskolen, med navnet «Kreativ dokumentarregi». Nå er det første kullet, bestående av tre studenter, uteksaminert (det nye kullet som nå er i gang, har seks studenter). Sammen med resten av årets eksamensfilmer fra Filmskolen ble disse tre avgangsfilmene forrige uke vist på Cinemateket i Oslo.

På spørsmål om hva som har vært de største opplevelsene i løpet av disse tre årene, fremhever studentene både mengdene av ressurser som er tilgjengelige ved skolen, og høy kvalitet på både gjestelærere og faste undervisere.

– Vi har fått noen fantastiske muligheter, og i tillegg til alt skolen selv har å by på har vi fått dra ut i verden og filme. Dessuten har vi lært oss å jobbe veldig selvstendig, for det var lagt opp til at vi må kunne håndtere for eksempel foto og lyd selv, sier Barbora Hollan og Teresia Fant.

– Det er flott med en egen dokumentarregilinje, fordi det er helt andre ting man trenger å lære enn når man jobber med fiksjon. Det er virkelig forskjellige sjangre, sier Jo Lyngklip Kyhlensø.

Fant påpeker også at det er mye fiksjonsregi kan lære av dokumentarister, og at ved å ha både fiksjons- og dokumentarregi ved samme studiested kan begge fagfelt dra nytte av hverandre.

Alle de tre avgangsstudentene er kvinner, og dokumentarfilm har i Norge blitt et felt hvor kvinnelige utøvere markerer seg sterkt. Hvorfor tror de det har blitt sånn?

– Vi har spurt oss selv om det samme, sier Hollan.

– Det spørs om ikke fiksjon er litt mer «macho» – man må liksom stå opp og skrike, så kanskje det er lettere å være kvinne i dokumentar. Det kan også ha noe med sans for empati å gjøre.

– Men jeg har jo ikke valgt bort fiksjon fordi jeg ikke turte, men fordi det var dokumentar jeg hadde lyst til å lage, understreker Kyhlensø.

Charlotte Røhder Tvedt

Mot det filmatiske

Hovedlæreren deres, Charlotte Røhder Tvedt, er mer usikker på om kjønnede egenskaper som empati og lignende har noe med saken å gjøre.

– Jeg syns jo personlig at dokumentarfeltet er det beste stedet å være. Det kan ha noe å gjøre med at det går an å kombinere dokumentarjobbing med resten av livet på en god måte. Det er for eksempel mulig å kombinere dette yrket med det å være mor, hvilket naturlig nok kan ha en betydning for mange kvinner.

– Men om det har så mye med kjønn å gjøre er jeg ikke sikker på. Felles for dokumentarister kan være lysten til å forholde seg til ekte mennesker og virkelige situasjoner, nysgjerrighet, utforskertrang, eventyrlyst eller ønsket om å endre på noe. Det er derfor det alltid er så fint å møte andre kollegaer helt uavhengig av land, alder og kjønn, for vi ligner litt på hverandre. Det er derimot politikk å påse at de som forteller speiler vår tid på en god måte, for vi har et felles ansvar å skape mangfoldige historier.

Den norske filmskolen har i 20 år hatt en linje som kun heter «regi». Hvorfor er det viktig at samme institusjon har en egen dokumentarregilinje?

– Det finnes fra før mange fine linjer i Norge som utdanner dokumentarister. Mange av dem har imidlertid en mer journalistisk tilnærming til produksjonene sine – og det blir ofte flotte filmer av det. Men vår linje heter altså kreativ dokumentarregi, og vi blir dermed kanskje et slags mellomsjikt; vi lener oss mye mer mot det filmatiske universet. Målsetningen vår er å bidra til å profesjonalisere den norske dokumentarfilmen ytterligere. Vi skal utdanne profesjonelle folk, med en filmstemme som har integritet.

– Som dokumentarister er det viktig for oss å fokusere på at studentene våre skal finne sin egen registemme – som er mye av det samme fokuset de har på fiksjonsregi. Man må forstå hvem man selv er, hvor man kommer fra og hva man har – hvordan man ser på virkeligheten. Derfra kan man prøve å fortelle noe om virkeligheten til et publikum. Vi ønsker å lene oss mot fiksjonsuniverset, for å også inkludere påvirkning derfra.

Må beherske alle fagfunksjoner

Tvedt kom inn i løpet av det siste året til dette kullet, som var såpass lite mye på grunn av at det har vært det aller første. Det nye kullet som nå er i gang, har seks studenter (hvorav tre kvinner og tre menn).

– Vi vil gjerne ha seks studenter hvert år, som er det antallet de andre linjene har. Som helt ny linje må man ha rom for å justere seg litt underveis. Den norske filmskolens fiksjonslinje har vært der i 20 år, og nå jobber vi mye for å finne ut hvordan, og til hvilken grad, disse to linjene kan integreres i hverandre. Dette første kullet har nok jobbet mer alene enn hva neste kull kommer til å gjøre.

Ja, for selv om du sier at dere skal lene dere mer mot det cinematiske fiksjonsuniverset, så har ikke disse studentene samarbeidet noe med fiksjonsstudentene. Er det noe man vil se mer av framover?

 – Ikke nødvendigvis med regi, nei. Men de skal jobbe i kreative team, som er veldig viktig. Hvorvidt man vil jobbe alene eller i team er på en måte sjangerstyrt, og hvis vi vil profesjonalisere oss er vi dokumentarister nødt til å kunne begge deler. Det er mange sjangre innenfor dokumentarfilm hvor man er nødt til å kunne utføre flere fagfunksjoner selv, og kunne dem godt. Men man skal ikke jobbe helt alene i prosessen, det gjør man aldri. Vi vil trene opp studentene til at de kan gjøre alle fagfunksjonene alene, men de må også kunne jobbe i kreative team og forstå hvordan man samarbeider med andre i viktige fagfunksjoner. Resultatet blir alltid bedre hvis man kan jobbe i team, selv om det også krever mer på noen måter.

Filmskolen har med denne linja ikke bare utvidet sitt eget studietilbud, men tilført noe helt nytt til det nasjonale tilbudet, ved å kalle programmet for kreativ dokumentarregi og, som Tvedt sier, nærme seg det filmatiske fiksjonsuniverset. Nå som det første kullet er uteksaminert, kan det være naturlig å gjøre seg opp noen tanker om hvilke utfordringer man har støtt på så langt, og veien videre for studiet.

– Den største utfordringen ligger rett og slett i at det er en fersk linje, som har kommet inn på en skole som har utviklet seg og blitt bedre og bedre gjennom 20 år. Vi må bruke litt tid på å finne vår egen form – og det opplever jeg også at vi får. Per i dag er vi tre lærere på seks studenter. Og så er det jo faglige utfordringer, som er andre ting hos oss en hos fiksjonsregi. En klar forskjell der ligger i at dokumentarister i all hovedsak forholder seg til «ekte» mennesker.

Den etiske sansen

For å lage god dokumentarfilm er man avhengig av å ha tillit hos, og tilgang til, ekte mennesker. Seinere i livet og karrieren kan man bruke mye mer tid på research, på å finne fram til mennesker eller karakterer og deretter bli kjent og bygge opp denne tilliten. Men siden vi kun har tre år på oss til hele utdanningen, blir det mindre tid til den typen jobbing.

Hva med de etiske problemstillingene knyttet til det å dokumentere vanlige mennesker, hvordan jobber dere med det?

 – Det er med i alt vi gjør. Det er klart at som dokumentarist må man lære seg alt som er satt opp av formelle etiske retningslinjer. Men i tillegg utvikler man fort en egen slags intuisjon rundt disse tingene, fordi man selv som person står inne i et annet menneskes verden og virkelighet – de etiske alarmene går av fordi du selv føler det når du er inne i situasjonen. Og som regissør utsetter man også seg selv for noen typer fare, man utsetter seg for å gjøre feil, for å såre noen eller å fortelle helt feil historie. Man utsetter seg for at folk kan si nei, eller bli sinna på deg. Alle disse tingene gjør at man får en automatisk etisk respekt for det man holder på med, det ligger i selve kjernen av hva det er å lage dokumentarfilm. Så man må selvfølgelig vite hva Vær Varsom-plakaten sier, men den etiske sansen der blir som en del av oss også.

– I tillegg er jo Norge et lite land, og hvis det først blir kjent at du er en person som gir blanke i alt som har med respekt for andre mennesker å gjøre – ja, da blir det vanskelig å få seg flere jobber etter hvert.

Nå som regissørene er ferdig med studiene sine, skal de ut i arbeidslivet og bli en del av bransjen. Tvedt forklarer at Filmskolen hele tiden har som mål at studentene deres skal få en god overgang og finne sin plass i feltet.

– Vi er så heldige at vi kan invitere masse filmfolk opp til skolen, sånn at studenter og bransjefolk treffer hverandre og blir kjent gjennom å gå gjennom forskjellige øvelser og prosesser sammen. Når de blir ferdige, prøver vi å få til noen bransjetreff – og da særlig så regissørene våre kan møte produsenter, som de kanskje også har truffet på i løpet av årene hos oss. Det er også et spørsmål om studentene burde ha en utplassering i løpet av studiene eller ikke. Det kan være en flott ting å gjøre hvis man finner gode prosjekter som er relevante for dem. Personlig syns jeg allerede at vi har dårlig tid med alt vi skal gjennom, så jeg vet ikke om jeg har helt lyst til å sende dem ut på utplassering foreløpig. Vi får se.

– Jeg tror at dokumentarfilmen har en lysende fremtid, også fordi det blir stadig flere formater tilgjengelige. Vi får flere og flere plattformer, hvor man kan være både kort og lang og seriell. Studentene våre skal komme ut fra skolen som proffe og stå for kunstnerisk høykvalitet på alle plan, uansett format, sjanger eller plattform.


FAKTABOKS: Keativ dokumentarregi

Kreativ dokumentarregi utgjør sammen med VFX-linja de nyeste studietilbudene ved Den norske filmskolen.

Studiet går over tre år, med oppstart annethvert år. Kull 2 begynte høsten 2017.

Faste lærere på linja er Charlotte Røhder Tvedt (hovedlærer), Åse Svenheim Drivenes og Erlend Eirik Mo

Første kull har bestått av Barbora Hollan (eksamensfilm: Løvetannmamma), Jo Lyngklip Kyhlensø (Kom du?), og Teresia Fant (Leve Løten).


 

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

MENY