«Krigerens hjerte» – en annerledes norsk krigsfilm

«Krigerens hjerte» – en annerledes norsk krigsfilm

«Krigerens hjerte» var annerledes fordi den ikke portretterte kjente krigshelter eller skjellsettende begivenheter i vår krigshistorie, men viste de uløselige dilemmaene vanlige folk kjempet med og tapte mot under krigens vilkårlige og nådeløse gang. I sommer fylte filmen 25 år.

Alle fotos: Nasjonalbiblioteket

Filmens bakteppe er to av frontene i 2. verdenskrig – og hovedpersonene merkes dypt av dem begge. Den finske vinterkrigen er dramaets startpunkt. I november 1939 gikk Sovjetunionen uten krigserklæring inn i Finland med en halv million soldater, for å sikre seg Karelen som en buffer mot framtidige angrep. Finnene gjorde uventet hard motstand, og invasjonen opprørte omverdenen, ikke minst nordmenn. Hjelpesendinger til finnene ble organisert, og endel vervet seg for å kjempe mot kommunismen.

Ann Mari (Anneke von der Lippe) er en av de norske frivillige, ikke som soldat, men som sykepleier. Her kaster Krigerens hjerte oss rett inn i den brutale virkeligheten i et provisorisk feltsykehus, et forbilledlig in medias res. En av de sårete finske soldatene Ann Mari pleier er Markus (Peter Snickars) . Når vinterkrigen er over og Finland har måttet kapitulere for det overmektige Sovjet, er Ann Mari og Markus et par med et lite barn, bosatt på Ann Maris hjemsted Buvær, en forblåst liten bygd i et storslagent nordnorsk kystlandskap. Her lever det unge paret fredelig med sine sambygdinger i arbeid og relativ idyll.

Men så rykker den andre fronten av krigen midt inn i bygda, når tyskerne sommeren 1941 bygger en arbeidsleir for krigsfanger og tilhørende vaktfort med tyske soldater. For Buværs befolkning er hverdagen med ett forandret – og for Markus blir den ekstra vanskelig, da Tyskland invaderer Sovjetunionen.

Finland stiller seg med ett på Tysklands side, i håp om å gjenvinne landområdene som Sovjet tok under vinterkrigen. Nå er det krig i Finland igjen, og som finsk føler Markus at han ikke har annet valg enn å tjene sitt hjemland. Før han reiser forteller Ann Mari ham at hun nølte med å si ja da han fridde til henne, siden han var soldat og alltid ville bære med seg en arv fra krigen. Han må love å ta vare på det i seg selv som hun elsker ham for.

Von der Lippes filmdebut vakte stor oppmerksomhet og beundring, og ble belønnet med en Amandapris (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Når Markus har reist blir Ann Mari beordret til sykepleiertjeneste for tyskerne. Det er den tyske offiseren Maximillian (Thomas Kretschmann), den eneste anstendige tyskeren vi møter i filmen, som skjøtter oppdraget så skånsomt han kan.

Samtidig opplever Markus at den brutale krigen i de finske skogene blir meningsløs når finnene selv henretter frivillige som nøler med å besette nye områder, ikke bare frigjøre de tapte. Han velger å desertere, og etterlater sitt gjenkjenningsmerke i skyttergaven.

I Buvær får Ann Mari budskapet om at Markus har falt i krigen i Finland. Maximillian redder henne fra selvmord, men hans omsorg misforståes av bygdas befolkning, som vender seg mot Ann Mari.

Etter en strabasiøs ferd på rømmen gjennom den finske vinteren blir Markus fanget, og skal henrettes som desertør. Han er en av flere, men klarer å flykte.

I Buvær beordrer Maximillians overordnede ham til å bruke Ann Mari som informant overfor sivilbefolkningen. Det får ham til å ta beslutningen – han vil desertere, og ta med seg Ann Mari og barnet hennes til Sverige.

Så kommer Markus tilbake til Buvær, og ser Ann Mari og Maximillian sammen. For Markus er det åpenbart at de er et par. Han fanger Maximillian på låven – to rivaler, to desertører fra hvert sitt blodbad. Markus ser ingen utveiog ingen framtid. Han sparer Maximillians liv, men prøver å ta sitt eget. Det er Ann Mari som såvidt redder Markus fra døden.

«Krigerens hjerte» formidler det store skjebnedramaet med en slags barsk og kontant fortellerglede.

Sammen med barnet flykter de alle tre til Sverige. Over solbelyste fjell nærmer de seg friheten i nabolandet, og morer seg med at trange tider i Sverige betyr at konfekten er rasjonert.

Så forteller en siste tekst oss om deres skjebne. Sveriges (nokså selektive) nøytralitet gjorde at landet ikke tok imot desertører fra noen side, men utleverte dem. Maximillian blir utlevert til Tyskland, der han blir skutt. Og Markus blir deportert til Finland, der han blir henrettet. Bare Ann Mari og barnet vender hjem til Norge etter frigjøringen i 1945.

Skygger unna turistbilder

Krigsdramaet Krigerens hjerte var regissør og forfatter Leidulv Risans tredje film. Han hadde arbeidet med prosjektet i flere år, etter historier om vinterkrigen og fortsettelseskrigen som han fikk høre av en veteran i Finland en kveld det kom hjemmebrent på bordet. Til manusarbeidet ble forfatter Arthur Johansen hentet inn. De to hadde samarbeidet på Risans Etter Rubicon (1987), og gjorde det senere på Pakten (1995).

Filmen ble spilt inn i to omganger i 1991. Vinteropptakene er gjort i Sonkajärvi i Finland, nær grensen til Russland. Her var det noen år en lokal filmcamp der flere krigsfilmer ble spilt inn, og Risan fikk egen 2. unit her. Det var tøffe innspillingsdager med 25 kuldegrader, og kameraene fungerte ikke alltid. Men krigsscenenes autentisitet skorter det ikke på, heller ikke de finske skogenes ensomhet og mørke.

Sommeropptakene ble gjort i Gildeskål i Nordland, der teamet fant et lite sted som ble forlatt allerede på 1920-tallet. Her bygget man filmens kapell og fangeleir, tildels utenpå eksisterende bygninger. Stab og skuespillere bodde på et innleid passasjerskip.

Tross den praktfulle naturen skygger filmen helt unna turistbilder som mange filmskapere ellers ville henfalt til. Istedet ville Leidulv Risan og fotografen Harald Paalgard gjøre dramaet nakent og tett på skjebnene, og brukte mye håndholdt kamera. Det har da også blitt en film som formidler det store skjebnedramaet med en slags barsk og kontant fortellerglede. Krigerens hjerte er også et utpreget visuell opplevelse, med lite, korthogd og presis dialog.

Bjørn Sundquist, Peter Snickars og Anneke von der Lippe

Von der Lippes gjennombrudd

Filmen bæres av Anneke von der Lippe i hovedrollen som Ann Mari. Det var hennes første filmrolle, etter nesten ingen erfaring foran et kamera, bare en novellefilm i Fjernsynsteatret. Det er en emosjonelt svært krevende rolle, og Leidulv Risan skrev egen dramatekst for prøvefilming til rollen. Under innspilling fikk Anneke von der Lippe se rush sammen med regissøren, som kommenterte dem for henne – en prosedyre slett ikke alle skuespillere ville tåle. Risan beskriver henne som modig og klok, og «rett på» i sitt forhold til rollen. Hennes filmdebut vakte da også stor oppmerksomhet og beundring, og ble belønnet med en Amandapris.

Også tyske Thomas Kretschmann, som spiller Maximillian, var et lykketreff som casting. Krigerens hjerte var hans første film etter endel mindre TV-roller. Han har senere fått en stor, internasjonal karriere.

I årene rundt Krigerens hjerte var co-produksjoner mellom de nordiske landene nesten regelen heller enn unntaket. Krigerens hjerte var del av Nordisk co-produksjonsår 1991-92, der de fem nordiske landene investerte i hverandres filmer og viste seg fram som et forent, men samtidig rikt variert filmområde. Her fantes så ulike filmer som Søren Kragh-Jacobsens Drengene fra Sankt Petri og Colin Nutleys Änglagård. Filmene ble vist som en egen serie utenfor det offisielle programmet under filmfestivalen i Cannes i 1992. Bille Augusts Den goda viljan etter Ingmar Bergmans manus var ikke med i Nordisk co-produksjonsår 1991-92, men deltok i festivalens hovedprogram og vant Palme d’Or. For nordisk film i Cannes var 1992 et usedvanlig godt år.

Krigerens hjerte var også Norges kandidat til Oscar for beste utenlandske film, og signalene var lovende helt fram til avsluttende runde – i seg selv en liten triumf.

25 år etter at Krigerens hjerte gikk på norske kinoer er det altså verdt å hente den fram igjen. Andre steder lever den faktisk i beste velgående. I Finland, som etterhvert har produsert en mengde filmer om sin både stolte og traumatiske krigshistorie, ble krigsjubileet i 2015 markert bl.a. med en serie krigsfilmer på tv, der Krigerens hjerte fikk æren av å avslutte. Det skapte kontroverser at en utenlandsk film ble valgt som finale, men det viser iallfall at Leidulv Risan lyktes med sitt forsett, å gjøre et dypdykk i vanlige menneskers krigsskjebner. Så får andre lage helteeposene.

Du kan lese om Leidulv Risans egen opplevelse av å skrive og spille inn Krigerens hjerte i utgave 2 av Rushprint.

FAKTABOKS: Krigerens hjerte
Krigerens hjerte deltok utenfor konkurranse i Cannes i 1992 og ble belønnet med en Amanda for Anneke von der Lippe i hovedrollen i august samme året.
Regi: Leidulv Risan
Skuespillere: Anneke von der Lippe, Peter Snickars, Thomas Kretschmann, Bjørn Sundquist, Iren Reppen og Per Christensen
Produsent: Elin Erichsen, Gunnar Svensrud, Aage Aaberge
Manus: Leidulv Risan og Arthur Johansen
Foto: Harald Paalgard
Musikk: Geir Bøhren og Bent Åserud

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

«Krigerens hjerte» – en annerledes norsk krigsfilm

«Krigerens hjerte» – en annerledes norsk krigsfilm

«Krigerens hjerte» var annerledes fordi den ikke portretterte kjente krigshelter eller skjellsettende begivenheter i vår krigshistorie, men viste de uløselige dilemmaene vanlige folk kjempet med og tapte mot under krigens vilkårlige og nådeløse gang. I sommer fylte filmen 25 år.

Alle fotos: Nasjonalbiblioteket

Filmens bakteppe er to av frontene i 2. verdenskrig – og hovedpersonene merkes dypt av dem begge. Den finske vinterkrigen er dramaets startpunkt. I november 1939 gikk Sovjetunionen uten krigserklæring inn i Finland med en halv million soldater, for å sikre seg Karelen som en buffer mot framtidige angrep. Finnene gjorde uventet hard motstand, og invasjonen opprørte omverdenen, ikke minst nordmenn. Hjelpesendinger til finnene ble organisert, og endel vervet seg for å kjempe mot kommunismen.

Ann Mari (Anneke von der Lippe) er en av de norske frivillige, ikke som soldat, men som sykepleier. Her kaster Krigerens hjerte oss rett inn i den brutale virkeligheten i et provisorisk feltsykehus, et forbilledlig in medias res. En av de sårete finske soldatene Ann Mari pleier er Markus (Peter Snickars) . Når vinterkrigen er over og Finland har måttet kapitulere for det overmektige Sovjet, er Ann Mari og Markus et par med et lite barn, bosatt på Ann Maris hjemsted Buvær, en forblåst liten bygd i et storslagent nordnorsk kystlandskap. Her lever det unge paret fredelig med sine sambygdinger i arbeid og relativ idyll.

Men så rykker den andre fronten av krigen midt inn i bygda, når tyskerne sommeren 1941 bygger en arbeidsleir for krigsfanger og tilhørende vaktfort med tyske soldater. For Buværs befolkning er hverdagen med ett forandret – og for Markus blir den ekstra vanskelig, da Tyskland invaderer Sovjetunionen.

Finland stiller seg med ett på Tysklands side, i håp om å gjenvinne landområdene som Sovjet tok under vinterkrigen. Nå er det krig i Finland igjen, og som finsk føler Markus at han ikke har annet valg enn å tjene sitt hjemland. Før han reiser forteller Ann Mari ham at hun nølte med å si ja da han fridde til henne, siden han var soldat og alltid ville bære med seg en arv fra krigen. Han må love å ta vare på det i seg selv som hun elsker ham for.

Von der Lippes filmdebut vakte stor oppmerksomhet og beundring, og ble belønnet med en Amandapris (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Når Markus har reist blir Ann Mari beordret til sykepleiertjeneste for tyskerne. Det er den tyske offiseren Maximillian (Thomas Kretschmann), den eneste anstendige tyskeren vi møter i filmen, som skjøtter oppdraget så skånsomt han kan.

Samtidig opplever Markus at den brutale krigen i de finske skogene blir meningsløs når finnene selv henretter frivillige som nøler med å besette nye områder, ikke bare frigjøre de tapte. Han velger å desertere, og etterlater sitt gjenkjenningsmerke i skyttergaven.

I Buvær får Ann Mari budskapet om at Markus har falt i krigen i Finland. Maximillian redder henne fra selvmord, men hans omsorg misforståes av bygdas befolkning, som vender seg mot Ann Mari.

Etter en strabasiøs ferd på rømmen gjennom den finske vinteren blir Markus fanget, og skal henrettes som desertør. Han er en av flere, men klarer å flykte.

I Buvær beordrer Maximillians overordnede ham til å bruke Ann Mari som informant overfor sivilbefolkningen. Det får ham til å ta beslutningen – han vil desertere, og ta med seg Ann Mari og barnet hennes til Sverige.

Så kommer Markus tilbake til Buvær, og ser Ann Mari og Maximillian sammen. For Markus er det åpenbart at de er et par. Han fanger Maximillian på låven – to rivaler, to desertører fra hvert sitt blodbad. Markus ser ingen utveiog ingen framtid. Han sparer Maximillians liv, men prøver å ta sitt eget. Det er Ann Mari som såvidt redder Markus fra døden.

«Krigerens hjerte» formidler det store skjebnedramaet med en slags barsk og kontant fortellerglede.

Sammen med barnet flykter de alle tre til Sverige. Over solbelyste fjell nærmer de seg friheten i nabolandet, og morer seg med at trange tider i Sverige betyr at konfekten er rasjonert.

Så forteller en siste tekst oss om deres skjebne. Sveriges (nokså selektive) nøytralitet gjorde at landet ikke tok imot desertører fra noen side, men utleverte dem. Maximillian blir utlevert til Tyskland, der han blir skutt. Og Markus blir deportert til Finland, der han blir henrettet. Bare Ann Mari og barnet vender hjem til Norge etter frigjøringen i 1945.

Skygger unna turistbilder

Krigsdramaet Krigerens hjerte var regissør og forfatter Leidulv Risans tredje film. Han hadde arbeidet med prosjektet i flere år, etter historier om vinterkrigen og fortsettelseskrigen som han fikk høre av en veteran i Finland en kveld det kom hjemmebrent på bordet. Til manusarbeidet ble forfatter Arthur Johansen hentet inn. De to hadde samarbeidet på Risans Etter Rubicon (1987), og gjorde det senere på Pakten (1995).

Filmen ble spilt inn i to omganger i 1991. Vinteropptakene er gjort i Sonkajärvi i Finland, nær grensen til Russland. Her var det noen år en lokal filmcamp der flere krigsfilmer ble spilt inn, og Risan fikk egen 2. unit her. Det var tøffe innspillingsdager med 25 kuldegrader, og kameraene fungerte ikke alltid. Men krigsscenenes autentisitet skorter det ikke på, heller ikke de finske skogenes ensomhet og mørke.

Sommeropptakene ble gjort i Gildeskål i Nordland, der teamet fant et lite sted som ble forlatt allerede på 1920-tallet. Her bygget man filmens kapell og fangeleir, tildels utenpå eksisterende bygninger. Stab og skuespillere bodde på et innleid passasjerskip.

Tross den praktfulle naturen skygger filmen helt unna turistbilder som mange filmskapere ellers ville henfalt til. Istedet ville Leidulv Risan og fotografen Harald Paalgard gjøre dramaet nakent og tett på skjebnene, og brukte mye håndholdt kamera. Det har da også blitt en film som formidler det store skjebnedramaet med en slags barsk og kontant fortellerglede. Krigerens hjerte er også et utpreget visuell opplevelse, med lite, korthogd og presis dialog.

Bjørn Sundquist, Peter Snickars og Anneke von der Lippe

Von der Lippes gjennombrudd

Filmen bæres av Anneke von der Lippe i hovedrollen som Ann Mari. Det var hennes første filmrolle, etter nesten ingen erfaring foran et kamera, bare en novellefilm i Fjernsynsteatret. Det er en emosjonelt svært krevende rolle, og Leidulv Risan skrev egen dramatekst for prøvefilming til rollen. Under innspilling fikk Anneke von der Lippe se rush sammen med regissøren, som kommenterte dem for henne – en prosedyre slett ikke alle skuespillere ville tåle. Risan beskriver henne som modig og klok, og «rett på» i sitt forhold til rollen. Hennes filmdebut vakte da også stor oppmerksomhet og beundring, og ble belønnet med en Amandapris.

Også tyske Thomas Kretschmann, som spiller Maximillian, var et lykketreff som casting. Krigerens hjerte var hans første film etter endel mindre TV-roller. Han har senere fått en stor, internasjonal karriere.

I årene rundt Krigerens hjerte var co-produksjoner mellom de nordiske landene nesten regelen heller enn unntaket. Krigerens hjerte var del av Nordisk co-produksjonsår 1991-92, der de fem nordiske landene investerte i hverandres filmer og viste seg fram som et forent, men samtidig rikt variert filmområde. Her fantes så ulike filmer som Søren Kragh-Jacobsens Drengene fra Sankt Petri og Colin Nutleys Änglagård. Filmene ble vist som en egen serie utenfor det offisielle programmet under filmfestivalen i Cannes i 1992. Bille Augusts Den goda viljan etter Ingmar Bergmans manus var ikke med i Nordisk co-produksjonsår 1991-92, men deltok i festivalens hovedprogram og vant Palme d’Or. For nordisk film i Cannes var 1992 et usedvanlig godt år.

Krigerens hjerte var også Norges kandidat til Oscar for beste utenlandske film, og signalene var lovende helt fram til avsluttende runde – i seg selv en liten triumf.

25 år etter at Krigerens hjerte gikk på norske kinoer er det altså verdt å hente den fram igjen. Andre steder lever den faktisk i beste velgående. I Finland, som etterhvert har produsert en mengde filmer om sin både stolte og traumatiske krigshistorie, ble krigsjubileet i 2015 markert bl.a. med en serie krigsfilmer på tv, der Krigerens hjerte fikk æren av å avslutte. Det skapte kontroverser at en utenlandsk film ble valgt som finale, men det viser iallfall at Leidulv Risan lyktes med sitt forsett, å gjøre et dypdykk i vanlige menneskers krigsskjebner. Så får andre lage helteeposene.

Du kan lese om Leidulv Risans egen opplevelse av å skrive og spille inn Krigerens hjerte i utgave 2 av Rushprint.

FAKTABOKS: Krigerens hjerte
Krigerens hjerte deltok utenfor konkurranse i Cannes i 1992 og ble belønnet med en Amanda for Anneke von der Lippe i hovedrollen i august samme året.
Regi: Leidulv Risan
Skuespillere: Anneke von der Lippe, Peter Snickars, Thomas Kretschmann, Bjørn Sundquist, Iren Reppen og Per Christensen
Produsent: Elin Erichsen, Gunnar Svensrud, Aage Aaberge
Manus: Leidulv Risan og Arthur Johansen
Foto: Harald Paalgard
Musikk: Geir Bøhren og Bent Åserud

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY