Veien til Amanda: Hjertestart

Veien til Amanda: Hjertestart

Fram til Amandaprisene deles ut i Haugesund presenterer vi alle de nominerte filmene på rushprint.no. Her kan du møte Arild Andresen som har hatt regi på «Hjertestart» som er nominert for beste manus og beste hovedrolle.

Dette er et nedkortet intervju skrevet av Oda Bhar som sto på trykk i årets første utgave av Rushprint. Les også våre intervjuer med Hilde Susan Jægtnes (nominert for beste manus) og Kristoffer Joner (nominert for beste mannlige hovedrolle).

For ganske nøyaktig fem år siden satt Arild Andresen og jeg på samme kafé som nå og snakket om hans forrige film, Kompani Orheim. I dag er temaet hans nye film Hjertestart, som også handler om oppvekst og et far/sønn-forhold. Sist var regissøren i pappaperm og hadde med sin yngste sønn, senere har han fått enda en sønn, og mener selv at erfaringen som forelder har påvirket manusarbeidet.

– Jeg tenkte at det kunne være verdifullt å få inn noen enkle og ærlige erfaringer om hvor inkompetent man kan føle seg som far. For meg handler Hjertstart vel så mye om foreldreerfaringen, som den handler om adopsjon. På samme måte har jeg pleid å si at Kompani Orheim for meg aldri handlet om alkoholmisbruk. Adopsjon er den spesifikke omstendigheten som setter følelsesmessige relasjoner på spissen, slik alkohol var det i Kompani Orheim. Men til syvende og sist handler det om å våge forpliktelsen og det skremmende kjærlighetsbåndet det er å ta på seg foreldrerollen, sier Andresen.

Hjertestart handler om Kjetil (Kristoffer Joner), som i en ulykke har mistet kona Camilla (Ellen Dorrit Petersen), og sliter med rollen som alenefar for adoptivsønnen Daniel (Kristoffer Bech). Etter hvert blir han så fortvilet og usikker på sin egen kapasitet at han tar guttungen med til Colombia for å lete etter hans biologiske mor.

– Vi måtte gjøre det mulig å føle sympati og forståelse for Kjetil, selv om han foretar seg ting det moralsk sett er vanskelig å akseptere. Historien handler om tilknytningsproblematikk og kjærlighetsevne, i tillegg til det adopsjonsrelaterte.

Som offshore-arbeider har Kjetil vært mye borte fra familien, og overlatt mesteparten av oppdragerrollen til kona. Det viser seg at han kjenner sønnen dårlig.

– Som filmregissør kjenner jeg også situasjonen der du som far er opptatt av jobben din og er mye borte, og får ganske mye motstand når du kommer hjem. Det er ikke bare å ta opp kortene igjen der du forlot dem sist. Du må tåle at barna ikke er helt fornøyd med at du har vært borte, og stå i det, sier Andresen.

Fra manus til regi

Manuset er skrevet av Andresen i samarbeid med Hilde Susan Jægtnes (Alt det vakre) og Jorge Camacho. Camacho vant i 2012 en pitchekonkurranse ved Kosmorama med idéen. De andre to kom med på laget gjennom produsent Hans-Jørgen Osnes i Motlys.

Ifølge regissøren var Kristoffer Joner ikke i utgangspunktet tiltenkt rollen som faren, selv om de to også hadde samarbeidet på Kompani Orheim.

– Et av mine arbeidsprinsipper er at jeg nekter å skrive manus med en bestemt skuespiller i tankene. Det er viktig for at jeg skal klare å både skrive og regissere, og koble fra den ene jobben til den andre. Å finne regiposisjonen starter for meg med castingen. Det jeg får tilbudt fra ulike skuespillere gjør det mulig å åpne materialet og se det fra et nytt ståsted. Det handler om å utforske hvem disse personene kan være, og gjenfinne dem på den andre siden når valget er tatt, forklarer Andresen.

I filmen går det en stund før vi blir bedre kjent med sønnen Daniel.

– Det vil jeg si er en kalkulert risiko, fordi vi ønsket å plassere filmens ståsted tydelig hos Kjetil. I begynnelsen er nok Daniel litt objektivisert, og får ikke så mye å spille på. Vi kan se at han er en nydelig gutt, som prøver å få kontakt med faren sin, men samtidig er han litt brysom og vanskelig. Jeg vil på ingen måte moralsk stå inne for at et barn har ansvar for forholdet til sine foresatte. Men det var viktig at publikum opplever at Kjetil har det vanskelig, ellers kunne han virket for usympatisk. For filmens strukturelle utvikling er det også bra at Daniel åpner seg for oss samtidig med at han åpner seg for Kjetil.

Varmhjertet gangster

Store deler av handlingen i Hjertestart foregår i Colombias hovedstad Bogotá. I letingen etter Daniels virkelige mor får Kjetil hjelp av drosjesjåføren Tavo (Marlon Moreno) og hans familie, som Daniel får god kontakt med. Samtidig forverres forholdet til faren, fordi sønnen mistenker at Kjetil forsøker å bli kvitt ham.

– Det er viktig at publikum liker Tavo. Han og familien skal være et genuint godt sted. Tavo skal representere ærlighet og varme, selv om mye i livet begrenser ham. Når du som taxisjåfør i Colombia får en kunde fra et vestlig land, så tar du vare på ham. Du gjør som han vil, selv om du tenker ditt, i hvert fall til et visst punkt. Tavo er en kompleks karakter som ikke alltid kan si hva han mener. Men han skal heller ikke ha noen skjult agenda. Publikum skal føle seg trygge på ham.

Paradoksalt nok er han som spiller Tavo mest kjent for gangsterroller.

Marlon Moreno er kanskje Colombias største filmstjerne. Likevel tok det lang tid å finne ham. Årsaken er nok at han har flyttet til Los Angeles, og at castingbyrået trodde vi ønsket å finne skuespillerne lokalt. At Moreno bodde i USA kompliserte jo det hele, for det ble dyrere, siden vi trengte reise og opphold, i tillegg til at jeg måtte reise dit for å møte ham. Det som gjorde det mulig var at han så fryktelig gjerne ville gjøre rollen. Dermed godtok han et mye lavere honorar enn det han vanligvis tar, forteller Andresen.

Dette er et nedkortet intervju som sto på trykk i årets første utgave av Rushprint. Les også våre intervjuer med Hilde Susan Jægtnes (nominert for beste manus) og Kristoffer Joner (nominert for beste mannlige hovedrolle).

Les også:

Regissør Arild Andresen med sitt «directors cut» fra Hjertestart

Møt Arild Andresen og Kristoffer Joner på Blått Lerret web-tv

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Veien til Amanda: Hjertestart

Veien til Amanda: Hjertestart

Fram til Amandaprisene deles ut i Haugesund presenterer vi alle de nominerte filmene på rushprint.no. Her kan du møte Arild Andresen som har hatt regi på «Hjertestart» som er nominert for beste manus og beste hovedrolle.

Dette er et nedkortet intervju skrevet av Oda Bhar som sto på trykk i årets første utgave av Rushprint. Les også våre intervjuer med Hilde Susan Jægtnes (nominert for beste manus) og Kristoffer Joner (nominert for beste mannlige hovedrolle).

For ganske nøyaktig fem år siden satt Arild Andresen og jeg på samme kafé som nå og snakket om hans forrige film, Kompani Orheim. I dag er temaet hans nye film Hjertestart, som også handler om oppvekst og et far/sønn-forhold. Sist var regissøren i pappaperm og hadde med sin yngste sønn, senere har han fått enda en sønn, og mener selv at erfaringen som forelder har påvirket manusarbeidet.

– Jeg tenkte at det kunne være verdifullt å få inn noen enkle og ærlige erfaringer om hvor inkompetent man kan føle seg som far. For meg handler Hjertstart vel så mye om foreldreerfaringen, som den handler om adopsjon. På samme måte har jeg pleid å si at Kompani Orheim for meg aldri handlet om alkoholmisbruk. Adopsjon er den spesifikke omstendigheten som setter følelsesmessige relasjoner på spissen, slik alkohol var det i Kompani Orheim. Men til syvende og sist handler det om å våge forpliktelsen og det skremmende kjærlighetsbåndet det er å ta på seg foreldrerollen, sier Andresen.

Hjertestart handler om Kjetil (Kristoffer Joner), som i en ulykke har mistet kona Camilla (Ellen Dorrit Petersen), og sliter med rollen som alenefar for adoptivsønnen Daniel (Kristoffer Bech). Etter hvert blir han så fortvilet og usikker på sin egen kapasitet at han tar guttungen med til Colombia for å lete etter hans biologiske mor.

– Vi måtte gjøre det mulig å føle sympati og forståelse for Kjetil, selv om han foretar seg ting det moralsk sett er vanskelig å akseptere. Historien handler om tilknytningsproblematikk og kjærlighetsevne, i tillegg til det adopsjonsrelaterte.

Som offshore-arbeider har Kjetil vært mye borte fra familien, og overlatt mesteparten av oppdragerrollen til kona. Det viser seg at han kjenner sønnen dårlig.

– Som filmregissør kjenner jeg også situasjonen der du som far er opptatt av jobben din og er mye borte, og får ganske mye motstand når du kommer hjem. Det er ikke bare å ta opp kortene igjen der du forlot dem sist. Du må tåle at barna ikke er helt fornøyd med at du har vært borte, og stå i det, sier Andresen.

Fra manus til regi

Manuset er skrevet av Andresen i samarbeid med Hilde Susan Jægtnes (Alt det vakre) og Jorge Camacho. Camacho vant i 2012 en pitchekonkurranse ved Kosmorama med idéen. De andre to kom med på laget gjennom produsent Hans-Jørgen Osnes i Motlys.

Ifølge regissøren var Kristoffer Joner ikke i utgangspunktet tiltenkt rollen som faren, selv om de to også hadde samarbeidet på Kompani Orheim.

– Et av mine arbeidsprinsipper er at jeg nekter å skrive manus med en bestemt skuespiller i tankene. Det er viktig for at jeg skal klare å både skrive og regissere, og koble fra den ene jobben til den andre. Å finne regiposisjonen starter for meg med castingen. Det jeg får tilbudt fra ulike skuespillere gjør det mulig å åpne materialet og se det fra et nytt ståsted. Det handler om å utforske hvem disse personene kan være, og gjenfinne dem på den andre siden når valget er tatt, forklarer Andresen.

I filmen går det en stund før vi blir bedre kjent med sønnen Daniel.

– Det vil jeg si er en kalkulert risiko, fordi vi ønsket å plassere filmens ståsted tydelig hos Kjetil. I begynnelsen er nok Daniel litt objektivisert, og får ikke så mye å spille på. Vi kan se at han er en nydelig gutt, som prøver å få kontakt med faren sin, men samtidig er han litt brysom og vanskelig. Jeg vil på ingen måte moralsk stå inne for at et barn har ansvar for forholdet til sine foresatte. Men det var viktig at publikum opplever at Kjetil har det vanskelig, ellers kunne han virket for usympatisk. For filmens strukturelle utvikling er det også bra at Daniel åpner seg for oss samtidig med at han åpner seg for Kjetil.

Varmhjertet gangster

Store deler av handlingen i Hjertestart foregår i Colombias hovedstad Bogotá. I letingen etter Daniels virkelige mor får Kjetil hjelp av drosjesjåføren Tavo (Marlon Moreno) og hans familie, som Daniel får god kontakt med. Samtidig forverres forholdet til faren, fordi sønnen mistenker at Kjetil forsøker å bli kvitt ham.

– Det er viktig at publikum liker Tavo. Han og familien skal være et genuint godt sted. Tavo skal representere ærlighet og varme, selv om mye i livet begrenser ham. Når du som taxisjåfør i Colombia får en kunde fra et vestlig land, så tar du vare på ham. Du gjør som han vil, selv om du tenker ditt, i hvert fall til et visst punkt. Tavo er en kompleks karakter som ikke alltid kan si hva han mener. Men han skal heller ikke ha noen skjult agenda. Publikum skal føle seg trygge på ham.

Paradoksalt nok er han som spiller Tavo mest kjent for gangsterroller.

Marlon Moreno er kanskje Colombias største filmstjerne. Likevel tok det lang tid å finne ham. Årsaken er nok at han har flyttet til Los Angeles, og at castingbyrået trodde vi ønsket å finne skuespillerne lokalt. At Moreno bodde i USA kompliserte jo det hele, for det ble dyrere, siden vi trengte reise og opphold, i tillegg til at jeg måtte reise dit for å møte ham. Det som gjorde det mulig var at han så fryktelig gjerne ville gjøre rollen. Dermed godtok han et mye lavere honorar enn det han vanligvis tar, forteller Andresen.

Dette er et nedkortet intervju som sto på trykk i årets første utgave av Rushprint. Les også våre intervjuer med Hilde Susan Jægtnes (nominert for beste manus) og Kristoffer Joner (nominert for beste mannlige hovedrolle).

Les også:

Regissør Arild Andresen med sitt «directors cut» fra Hjertestart

Møt Arild Andresen og Kristoffer Joner på Blått Lerret web-tv

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY